Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Før jul fikk Fagforbundet i Trondheim tips fra en vikar som hadde oppdaget en «ny» rettighet han ikke var klar over, selv etter mange år på tilkalling.

– Dette er en rettighet som jeg tror få tilkallingsvikarer vet om. Jeg visst ikke om den, jeg heller, sier hovedtillitsvalgt Knut Erik Elnæs i Fagforbundet i Trondheim kommune.

Han gir derfor ordet videre til seniorrådgiver Tove Randi Olsen ved Fagforbundets kompetansesenter i Trøndelag.

{s1}

• LES OGSÅ: Syk i ferien? Dette kreves for at du får ny ferie med lønn

Ett unntak

Utgangspunktet er at det bare skal utbetales sykepenger for dager det skulle ha vært utbetalt lønn for. Men det finnes ett unntak: Regelmessige tilkallingsvikarer kan ha rett til sykepenger for flere dager enn de avtalte.

– Det må foretas en såkalt «konkret vurdering» av hvor sannsynlig det er at de ville fått flere vakter hvis de hadde holdt seg friske, forteller Olsen.

Regelen kommer fra folketrygdloven, derfor gjelder det arbeidstakere i både offentlig og privat sektor og i alle ulike bransjer.

PÅ BUNN: – Tilkallingsvikarer er prisgitt arbeidsgivers velvilje for å få den jobben de så sårt trenger, og de er ikke blant de som står mest på krava, sier Tove Randi Olsen.

Berit Baumberger

Hvor mye tilkallingsvikaren har jobbet før, avgjør saken: Hun eller han må ha tatt ekstravakter i minst tre måneder uten avbrudd på mer enn 14 dager. Ut ifra hvor mye det er jobbet, må det beregnes hvor mange vakter det er sannsynlig at vikaren ville ha fått.

– Hvordan går man fram dersom man mener man har krav på disse pengene?

– Først må man sjekke om man oppfyller de formelle krava, om tre måneder i jobb uten lengre opphold enn 14 dager. Så er det naturlig å gå direkte til arbeidsgiver, sier Olsen.

– Av og til hører vi arbeidsgivere som sier for eksempel: «Vi praktiserer ikke dette hos oss.» Hvis arbeidsgiver avviser arbeidstaker slik, kan du ta kontakt med en tillitsvalgt, sier Olsen.

Hvis heller ikke tillitsvalgte vinner fram, og vurderer at de har en god sak, kan de ta kontakt med et kompetansesenter.

Usikkert omfang

Olsen sier man vet lite om hvor mange som ikke benytter seg av denne rettigheten.

– Men vi kan jo velge å tro at arbeidsgiver følger praksisen. KS har skrevet noe om dette på sine hjemmesider. Men hvis ikke, så er det opp til hver og én å stå på krava, sier Olsen.

KJENNER RETTIGHETEN: – Jeg husker på rettigheten også fordi jeg selv kom inn i yrket via en helgestilling. Jeg hadde en veldig ryddig leder som ikke spekulerte i slike ting, sier Lien Van Marion. 

Privat

Hovedtillitsvalgt Anniken Lien van Marion i Trondheim kommer fra den mer kvinnedominerte helsesektoren, og hun kjenner – i motsetning til kollega Knut Erik Elnæs – godt til rettigheten.

– Men jeg tror Knut Erik har veldig rett i at dette er en ukjent rett. Det er sjelden medlemmer spør om det, men på klubbmøter ute på enhetene har det vært tema, sier Lien van Marion.

• LES OGSÅ: Heltidsansatte har høyere fravær enn deltidsansatte

Syke deltidsarbeidere?

En fersk rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet konkluderer med at heltidsansatte er de med høyest sykefravær. Fagforbundet-topp Mette Nord rykket da ut og antydet at det rett og slett kan være slik at folk som jobber deltid, blir syke når de har fri.

– Kan det være at de som jobber som tilkallingsvikarer, rett og slett ikke rapporterer om sykdom fordi de ikke vet om hvilke rettigheter de har?

– Ja, det tror jeg. Så kan det også hende at de som er vikarer eller jobber deltid, bedre klarer å hente seg inn i friperioder mellom vaktene i det arbeidspresset og tidspresset de har, så de unngår å bli syke. Det kan ikke de som jobber heltid gjøre på samme måte. Det er derfor også viktig å se på den enkeltes arbeidsmengde, tidspress og mestring, sier hovedtillitsvalgt Elnæs.

• LES OGSÅ: Viktoria (31), Vidar (60) og Tina (42) er alle lavtlønte, men ingen av dem får lavlønnstillegg