Etter mange år i storbyen flyttet Astrid hjem igjen. Så fikk hun drømmejobben

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no

På 1970-tallet bodde det 7500 mennesker i Årdal. I 2050 kan det være under 4000 igjen i en av landets mest fraflytningstruede kommuner.

– Det er ikke tilfeldig hvilke kommuner som vil oppleve befolkningsvekst, og hvilke som vil oppleve befolkningsnedgang, sier Sturla Løkken i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Han er en av forskerne bak rapporten Befolkningsframskrivinger for kommunene, 2020-2050.

Tendensene er tydelige: I byer og områdene rundt vil folketallet øke kraftig i årene framover, mens folketallet i svært mange distriktskommuner vil synke. En viktig årsak er at unge mennesker trekker mot storbyene.

– Ungdommene flytter svært ofte til byer for å ta utdanning og på grunn av bedre jobbmuligheter. I tillegg er det også mange som gjerne vil ha mer urbane omgivelser. Når de unge flytter ut, blir befolkningen i kommunen eldre. Fødselstallene går ned, og det dør flere enn det fødes. Det er en selvforsterkende prosess, sier forskeren.

• Her forbereder kirkegårdsarbeider Martinsen begravelse nummer 22 i Loppa kommune. Fem barn ble døpt i bygda samme år.

Årdal på bånn

I glansperioden for aluminiumsindustrien på 1970-tallet bodde det 7500 mennesker i Årdal, senere har folketallet sunket år for år. I dag er det 5200 årdøler.

Ifølge Statistisk sentralbyrås framskrivinger vil det i 2050 være under 4000, altså er Årdal en av kommunene i landet som kommer aller dårligst ut når det gjelder befolkningsutvikling, med 23,3 prosent nedgang de neste 30 årene.

Å tallfeste antall innbyggere 30 år fram i tid er naturlig nok ingen eksakt vitenskap. SSBs beregninger er basert på historiske data, altså på tall om blant annet fødsler og flyttinger gjennom de siste ti årene. I framskrivingene forutsettes det at utviklingen i hovedsak vil fortsette i samme spor som før.

{f1}

Utdanning trakk ut

Astrid Øvstetun var en av dem som flyttet ut. Nå er hun tilbake, og planlegger en framtid for seg og familien i barndommens dal.

Oppveksten i Årdal var selve drømmen, minnes hun:

– Jeg spilte håndball, og mesteparten av fritida var knytta til det. Jeg kjeda meg aldri, og kan ikke huske at jeg hadde noen utferdstrang.

{s1}

Likevel gjorde hun som mange andre unge i hjembygda: Flyttet ut etter videregående.

Første stopp var Bali. Så ble det studier i Bergen, Buenos Aires og Oslo. Men Astrid glemte aldri hvor hun kom fra: Hvert år hadde hun sommerjobb på «Verket». Aluminiumsfabrikken Årdal og Sunndal verk var bygdas hjørnesteinsbedrift, og det er i stor grad innskrenkninger her som er direkte eller indirekte årsak til det synkende folketallet.

Årdal var fortsatt «hjemme» for Astrid i studietida.

– Jeg hadde hele tida en tanke om at jeg skulle flytte tilbake til Årdal en dag, men hadde ingen klar forestilling om når det skulle skje.

Flere jobber trengs

Årdal kommune lar seg på ingen måte smitte av dystre framtidsprognoser. Ifølge kommunens strategiske næringsplan er SSBs prognoser for unyanserte. «SSB tek ikkje god nok omsyn til lokale tilhøve som påverkar utviklinga i ein så liten kommune som Årdal» heter det i kommunens næringsplan.

I rapporten Regional analyse for Årdal. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier (Telemarksforskning) var meldingen klar: For å opprettholde folketallet måtte kommunen etablere flere og bedre arbeidsplasser enn andre.

Kommunens plan er at de tapte arbeidsplassene i tungindustrien skal erstattes av en bærekraftig næringsutvikling. Gjennom stiftelsen Årdal Utvikling vil kommunen legge til rette for varierte og framtidsrettede jobber.

• Posten sa opp for mange

Tryggheten trekker

Å få barn satte fortgang i Astrid Øvstetuns litt vage planer om å flytte hjem til Årdal en dag. Hun hadde samboer og god jobb som HR Manager i et internasjonalt selskap i Leeds, men tanken på en småbarnstilværelse i storbyen i Nord-England var ikke så forlokkende.

– Jeg tenkte på hvor trygt det hadde vært i min egen oppvekst her i Årdal, og ville gjerne at Leonora skulle få den samme muligheten, sier Astrid Øvstetun.

Eivind Senneset

Familien bodde flere timers reisevei unna, og hverdagslogistikken ville bli bortimot umulig. Hvordan kunne de gi barnet de ventet en så god oppvekst som mulig?

– Jeg tenkte på hvor trygt det hadde vært i min egen oppvekst her i Årdal, og ville gjerne at Leonora skulle få den samme muligheten.

Bøygen var å overbevise samboeren, som opprinnelig er tysk, om at Årdal var stedet.

– Han jobbet i en fotballklubb, og jeg lokka med at han ville finne likesinnede i Årdal. I tillegg visste vi at vi ville få mer tid til å dyrke hobbyene våre i mye større grad enn vi hadde i Leeds. Her kan vi stå på snowboard rundt hjørnet, eller stikke opp på en fjelltopp etter jobb.

• I Loppa kommune ble det født fem barn i 2019, men samme år døde 22 av kommunens innbyggere

Fikk drømmejobben

– For familier er dette en topp plass å bo, fastslår Astrid Øvstetun.

Hverdagslogistikken er aldri noe problem, selv om samboer Ben jobber i nabokommunen Gaupne og har en og en halv times reisevei.

Astrids arbeidsplass ligger ti minutters kjøretur unna, og om det innimellom skulle knipe, er besteforeldrene som bor her som regel klare for å trå til.

Ben var den første av de to som fikk jobb da avgjørelsen om å flytte over Nordsjøen ble tatt. Han er i dag kundeansvarlig i Avery Dennison NTP. Og det gikk ikke lang tid før selve drømmejobben dukket opp for Astrid: Årdal kommune søkte etter prosjektleder for det nyoppretta tilflytterkontoret, og stillingen var som skreddersydd for Astrids CV. Enkelt forklart går jobben ut på å få andre til å gjøre som henne selv: Flytte til Årdal.

Årdal, innerst i Sognefjorden i Vestland fylke.

Eivind Senneset

Trenden kan brytes

Forskerne understreker at det store bildet er det mest pålitelige i slike framskrivinger. Når det gjelder tallene fra den enkelte kommune, kan disse påvirkes av lokale tiltak og prosjekter.

– Om enkeltkommuner planlegger tiltak og satsinger som lykkes, for eksempel med å etablere nye arbeidsplasser, kan trenden brytes og de reelle tall bli annerledes. Det kan skje store ting, men uansett må politikere planlegge for en framtid som er basert på realiteter, ikke den framtida man ønsker seg, sier SSB-forsker Sturla Løkken.

{s2}

Flere jobber trengs

Årdal kommune lar seg på ingen måte smitte av dystre framtidsprognoser. Ifølge kommunens strategiske næringsplan er SSBs prognoser for unyanserte. «SSB tek ikkje god nok omsyn til lokale tilhøve som påverkar utviklinga i ein så liten kommune som Årdal» heter det i kommunens næringsplan.

I rapporten Regional analyse for Årdal. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier (Telemarksforskning) var meldingen klar: For å opprettholde folketallet måtte kommunen etablere flere og bedre arbeidsplasser enn andre.

Kommunens plan er at de tapte arbeidsplassene i tungindustrien skal erstattes av en bærekraftig næringsutvikling. Gjennom stiftelsen Årdal Utvikling vil kommunen legge til rette for varierte og framtidsrettede jobber.

• Drep meg, men ikke med fergetakster

Optimisme i kommunen

Kommunen er på rett vei: Antall arbeidsplasser kryper sakte oppover, og i 2018 ble det 67 nye jobber i Årdal. Ifølge kommunens strategiske næringsplan vil veksten fortsette. Den konjunkturutsatte delen av næringslivet melder om god vekst og store investeringsplaner lokalt.

I handlingsplanen anslår kommunen at det kan bli behov for opp mot 300 nye årsverk, 200 i ny og framtidsrettet industri, 100 for å erstatte arbeidsfolk som nærmer seg pensjonsalder.

Akkurat nå knyttes det store forventninger til det nystartede selskapet Solisi, som satser på installasjon av solceller både på private hus og på næringsbygg.

{u1}

Nytt teknologisenter

Ett av satsingsområdene til Årdal utvikling er teknologisenteret SITEP – senter for innovasjon, teknologi og prosess. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene i Årdal.

Innenfor SITEP er det flere nystartede bedrifter som blant annet skal bidra til å gi unge både i grunnskole, videregående og høgskoleutdanning et variert tilbud. Dette vil de blant annet gjøre ved å etablere utdanningsretninger tilpasset næringslivets behov, og slik sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft til bedriftene.

Ett av målene er å utvide tilbudet til videregående skole gjennom teknologifag i praksis og å styrke fagutdanningene i videregående skole.

Ett problem har imidlertid årdølene ikke løst, innrømmer de i handlingsplanen: «Kvinner vil halde fram med å flytte frå Årdal i aukande grad. Dette skuldast at vi ikkje maktar å skaffe nok attraktive arbeidsplassar for kvinner».

Håp om stabilisering

Mange kommuner bruker modeller utviklet av seniorforsker Knut Vareide i Telemarksforskning når de skal utvikle strategier og visjoner.

Det store bildet er ikke oppløftende for distriktskommunene, påpeker Vareide:

– Vi tror at to av tre kommuner vil få nedgang i folketallet. Sjansen er stor for at dette også vil skje i Årdal, sier han.

Nøkkelen er å gjøre kommunen attraktiv, få folk til å ville bo der og sørge for at de har jobber å gå til. Noen «oppskrift» på hvordan de kan lykkes med dette, finnes imidlertid ikke, fastslår forskeren:

– Det som er spesielt med Årdal, er at de har et teknologimiljø med mye kompetanse. Dette kan øke sjansene for å snu utviklingen. Om de vil lykkes, er det bare tida som vil vise, sier Knut Vareide.

{f2}

Satser på livskvalitet

Kommunens overordnede visjon er at Årdal skal være et godt og trygt sted å bo, leve og jobbe.

I Folkehelseprofilen 2020, som er utarbeidet av FHI, kommer Årdal godt ut. Kommunen scorer godt over landsgjennomsnittet på mange av målene på folkehelse: Lav andel arbeidsledige ungdommer, få familier med lav inntekt, romslige boliger og lavt frafall i videregående skole. Og årdølene har god helse: Forholdsvis få sliter psykisk, og langt færre enn landsgjennomsnittet har muskel- og skjelettsykdommer, som ellers utgjør den største årsaken til sykdom og uførhet.

Thai-maten må vike

Hjemme i den gråblå sofaen som matcher skydekket utenfor er Astrid Øvstetun ikke i tvil om at hun har valgt rett sted for datterens framtid:

– Jo mer vi jobber med å få de unge til å ha det bra her, jo større sjanse er det for at de blir boende her, og at det er på deres radar å komme hjem etter studiene.

Likevel hender det at hun av og til kan savne storbylivet i Leeds:

– Jeg kan plutselig tenke at i dag har jeg lyst på thai-mat. I Leeds hadde vi da minst 50 restauranter å velge mellom. Men dette var jeg jo klar over da vi flytta hit. I Årdal har du alt du trenger.

Og én ting til:

– Kommer du hit, får du jobb!

Ungdom fra distriktene skal gi råd til regjeringen

Å opprettholde bosettingen i distriktene er et uttalt mål for partier på hele den politiske skalaen. Men folketallet vil fortsette å synke i distriktene og ifølge forskernes prognoser.

Så hva skal man gjøre for å bremse eller snu utviklingen? I forbindelse med distriktsmeldingen (se fakta) tok regjeringen initiativ til å opprette Ungdommens distriktspanel.

Distriktspanelet består av ti ungdommer fra hver av landets regioner, og skal våren 2021 gi regjeringen ti råd om framtidas distriktspolitikk.

Så langt har Undommens distriktspanel blant annet gjennomført en åpen undersøkelse blant ungdom i distriktene.

De har spurt:

Hva er viktig eller avgjørende for at du vil bosette deg i en distriktskommune når du er 30 år?

Dette er svarene de har fått:

• Et trygt nettverk.

• En sikker arbeidsplass.

• At (framtidig) barn får et godt oppvekstmiljø og gode utdanningsmuligheter.

• Gode kommunale tjenester som skole, barnehage og helse.

• Å få være seg selv fullt ut.

Undersøkelsen er fortsatt åpen. Du finner den på ungdomspanel.distriktssenteret.no