Fagbevegelsen er opptatt av å verve medlemmer med innvandrerbakgrunn. Likevel blir det ikke flere innvandrere med tillitsverv

– Innvandrere må oppfordres til å ta tillitsverv i fagbevegelsen, mener forskere .

 TRENGER EN DYTT: – Folk må bli spurt om de ønsker å stille til valg, mener Simon Abraha. Han bekfrefter funnene til Fafo-forskerne Inger Marie Hagen (tv) og Ragnhild Steen Jensen som nylig publiserte en artikkel i et internasjonal forskningstidskrift om få tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn i fagbevegelsen i Norden.

TRENGER EN DYTT: – Folk må bli spurt om de ønsker å stille til valg, mener Simon Abraha. Han bekfrefter funnene til Fafo-forskerne Inger Marie Hagen (tv) og Ragnhild Steen Jensen som nylig publiserte en artikkel i et internasjonal forskningstidskrift om få tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn i fagbevegelsen i Norden.

Sissel M. Rasmussen

– Hvis mennesker med minoritetsbakgrunn skal gjøre karriere i fagbevegelsen, må de oppfordres til å ta tillitsverv på arbeidsplassen, mener Fafo-forskerne Inger Marie Hagen og Ragnhild Steen Jensen.

2018111212022620190410203756

per.flakstad@fagbladet.no

Nylig publiserte de to forskerne en artikkel i det europeiske magasinet «Transfer: European Review of Labour and Research». Her konkluderer de med at fagbevegelsen er veldig opptatt av å rekruttere medlemmer med innvandrerbakgrunn, men at dette ikke har gitt seg utslag i at innvandrere har fått større representasjon i foreningenes og forbundenes bestemmende organer.

Forskernes konklusjon om at innvandrere trenger en dytt for å bli valgt, og at dette er viktig for å få flere inn i fagbevegelsens bestemmende organer bekreftes av Simon Abraha :

– Folk må bli spurt om de ønsker å stille til valg. Tillitsvalgte skal gjenspeile medlemsmassen, og valgkomiteen må være bevisst når de spør. Det er her det starter, sa han da han ble intervjuet av FriFagbevegelse før LO-kongressen i fjor. Da var han plasstillitsvalgt ved Kristiansand sykehus, og styremedlem i Fagforbundet Sørlandet. Fire av elleve styremedlemmer hadde minoritetsbakgrunn.

– Såpass må det være om medlemsmassen skal gjenspeiles i styret, mente Abraha.

Få på landsmøtet

Under Fagforbundets landsmøte for et år siden var det få delegater med minoritetsbakgrunn.

– Dette må vi se nærmere på i neste landsmøteperiode. Vi må se på hvilke tiltak som trengs for å sikre større mangfold i alle organisasjonsledd. Endring i skoleringen kan være et av tiltakene, sa Sissel M. Skoghaug som ble valgt til en av to nestledere under landsmøtet.

– Fagforeninger og valgkomiteer lokalt oppfordres til å ha dette i tankene når de leter etter medlemmer til ledige verv. Vi vet at vi har både plasstillitsvalgte og organisasjonstillitsvalgte med minoritetsbakgrunn i fagforeninger, sa hun.

Knapt en innvandrer å se på Fagforbundets landsmøte

– Det tar tid å få artikler inn i internasjonale magasiner, så våre funn er fra 2015. Mitt generelle inntrykk er at det kan ha blitt noe bedre når det gjelder å få mennesker med innvandrerbakgrunn inn i ledelsen på ulike nivåer i fagforeninger og forbund. Men dette er ikke noe vi har undersøkt nå, sier Inger Marie Hagen.

Hun kunne godt tenkt seg å følge opp temaet med nye undersøkelser:

– Dette er et tema som både er interessant og meget viktig. Derfor kunne jeg godt tenkt meg å få muligheten til å følge opp funnene våre fra 2015 for å se om det har skjedd en endring, sier hun.

Tillitsvalgt-karriere starter lokalt

I artikkelen drøfter de hvorfor det er så stor forskjell på andelen medlemmer og antall representanter i ledelsen i fagforeninger og forbund. De har også undersøkt hvorfor det ikke rekrutteres flere med innvandrerbakgrunn når det skal velges plasstillitsvalgte og foreningsledere lokalt.

– Det er jo i slike verv at de aller fleste har startet når de har gjort karriere i fagbevegelsen. Derfor er det naturlig å se på sammenhengene mellom rekrutteringen lokalt og manglende representasjon i ledelsen på et høyere nivå, sier Ragnhild Steen Jensen.

– LO-ledelsen gjenspeiler ikke medlemsmassen

– Innvandrere får ikke dytten de trenger

I undersøkelsen har de konsentrert seg om offentlig sektor. Selv på arbeidsplasser med en viss andel innvandrere var det få tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn.

Ut fra funnene opplevde de to forskerne at det ikke var noen stor motstand mot å ha tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn, men det var heller ikke noe de ansatte var spesielt opptatt av. De tillitsvalgte fortalte at de ikke opplevde noe trykk ovenfra om å bli flinkere til å rekruttere folk med innvandrerbakgrunn, og høyere opp i systemene opplevde de heller ikke noe stort krav fra grasrota lokalt om at det burde være mer oppmerksomhet rundt temaet.

Eddie var Fagforbundets første innvandrer i forbundsstyret

Når de gikk dypere inn i dette, så de at mange som tar på seg tillitsverv blir oppfordret av andre til å representere dem. Det er også mange som gir etter og tar på seg et verv fordi det ikke er noen andre som vil.

I langt mindre grad fant forskerne at tillitsvalgte har «presset seg fram» selv.

Kort fortalt betyr dette at mange som har både engasjement og vilje til å ta på seg tillitsverv trenger en liten dytt fra kolleger.

Tallene på tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn tyder på at svært få av dem får en slik dytt.

– Et fredelig og fargerikt fellesskap er umulig å få til uten å ha fagbevegelsen og LO i ryggen

Innvandrere må bevise mer enn etniske nordmenn

Forskerne har ikke funnet markante spor av rasisme som årsak til at innvandrere ikke like lett oppfordres til å ta på seg tillitsverv som etiske nordmenn.

Samtidig peker artikkelen på at foreningens medlemmer ubevisst tenker at etnisk norske lettere har en kulturell forståelse for spillereglene i det norske arbeidslivet og derfor er bedre egnet til å representere dem overfor arbeidsgiver. Det blir trukket fram som særnorsk at tillitsvalgte og ledelse både samarbeider om utvikling i virksomheten og samtidig er motparter i andre typer spørsmål, og at denne blandingen kan være vanskelig å forstå for en som kanskje er vokst opp i et mer autoritært arbeidsliv med større avstand mellom ledelse og ansatte.

Andre i undersøkelsen legger vekt på språkkunnskaper.

En kandidat med innvandrerbakgrunn må i større grad ha bevist at hun eller han kan få medlemmenes tillit og representere medlemmene på en god måte.

Trenger arenaer for å vise fram at de egner seg

For å bevise dette trenger innvandrere en arena for å vise fram at de har både kunnskapen og engasjementet. En slik arena kan være å bli valgt inn i foreningenes styrer, for eksempel som sekretær, styremedlem eller kasserer. Ifølge forskerne virker det lettere for de ansatte å velge innvandrere til verv etter vedtektene ennå velge dem til tillitsverv etter avtaleverket der de skal representere de ansatte overfor ledelsen.

Nettopp her antyder artikkelen at medlemsopplæring og arenaer der ansatte med innvandrerbakgrunn kan få mulighet til å bevise at de er dyktige nok er viktig for å få flere innvandrere inn i lederverv.

Og at forbundene fortsetter å jobbe med dette som et viktig tema.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy