Fagforbundet med krav til Oljefondet: – Få slutt på norsk støtte til Israels okkupasjon av de palestinske områdene
KLAR APPELL: Fagforbundet, her ved leder Mette Nord, har gått sammen med Norsk Folkehjelp om en tydelig bestilling til Oljefondet, her ved leder Nicolai Tangen.
Ole Berg-Rusten/Javad Parsa/NTB
Fagforbundet har sammen med Norsk Folkehjelp samlet inn over 15.000 underskrifter. Kravet: At Oljefondet trekker seg ut av selskaper som tjener penger på ulovlige israelske bosetninger i palestinske områder.
redaksjonen@fagbladet.no
– Fagforbundet og Norsk Folkehjelp ønsker å få slutt på norsk støtte til Israels okkupasjon av de palestinske områdene. Kampanjen har som mål å belyse hvordan vår felles formue i Oljefondet kan bidra til okkupasjonen og hva du kan gjøre med det, skriver Fagforbundet og Norsk Folkehjelp på kampanjens nettside.
Over 16.000 har skrevet under på brevet.
OVERMAKT: Bildet er tatt på Vestbredden i 2017, i forbindelse med at det var 30 år siden Oslo-avtalen ble inngått.
Nils-Inge Kruhaug / NTB
– 66 selskaper
Ifølge Fagforbundet og Norsk Folkehjelps kartlegging har Oljefondet investert i 66 selskaper med virksomhet som medvirker til den israelske okkupasjonen. Det er snakk om selskap som ifølge FN tjener penger på Israels ulovlige bosetninger på den okkuperte Vestbredden og Golanhøydene.
I desember i fjor skrev NTB at Oljefondet har økt sine investeringer i slike selskap.
FNs sikkerhetsråd har slått fast at de israelske bosetningene i okkuperte områder er ulovlige og i strid med folkeretten. I 2018 utarbeidet FN en såkalt «svarteliste» over selskap med virksomhet i, eller i tilknytning til de ulovlige bosetningene.
Ifølge nyhetsbyråets gjennomgang hadde Oljefondet investert i 28 av disse selskapene i 2020. Ved inngangen til 2022 hadde investeringene økt til 44 selskaper, skrev NTB.
• – Hamas må slippe fri gislene og humanitære korridorer må opprettes umiddelbart
STØTTER SAKEN: AU-medlem Svend Morten Voldsrud i Fagforbundet.
Fagforbundet
Oppfordrer til å signere
AU-medlem Svend Morten Voldsrud i Fagforbundet sier kampanjen har pågått siden 2021.
– Vi ser at krigen har økt engasjementet for dette, og løftet kampanjen, sier Voldsrud.
– Hvorfor vil du oppfordre folk til å signere på oppropet?
– Oljefondet investerer våre felles sparepenger på okkupert land, og det mener vi rett og slett at de ikke skal gjøre. Så ser vi at økonomisk press er noe som kan være med og virke, sier Voldsrud.
Kampanjebrevet sendes til Oljefondet, Finansdepartementet, Etikkrådet og finanskomiteen.
Oljefondet svarer: Følger anbefalinger
Fagbladet har bedt Oljefondet blant annet om å svare på:
– Er dere enige i beskrivelsen av at dere investerer i 66 selskaper som «medvirker til brudd på folkeretten og israelsk okkupasjon»?
Line Aaltvedt, kommunikasjonssjef i Oljefondet, svarer ikke direkte på spørsmålene, men skriver i en e-post:
«Først må vi få si at situasjonen i Midtøsten er en humanitær tragedie,»
Deretter svarer hun:
«Vi er et indeksnært fond, det vil si at vi investerer nesten likt som referanseindeksen Finansdepartementet har bedt oss følge. Aksjeinvesteringene tar utgangspunkt i den globale indeksen 'FTSE Global All Cap', noe som innebærer at vi sprer investeringene våre på rundt 9000 selskaper – i de fleste land, markeder og sektorer – i henhold til vektingen i indeksen. Dette for å ta del i global verdiskapning og spre risikoen mest mulig,»
Aaltvedt viser til Etikkrådet, som skal vurdere om investeringer er i tråd med etiske retningslinjene.
«Basert på Etikkrådets tilrådninger har Norges Bank utelukket flere selskaper på grunn av alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner,» skriver kommunikasjonssjefen.
Hun viser til tre selskaper som i 2021 ble utelukket med bakgrunn i aktiviteter tilknyttet israelske bosetninger på Vestbredden.
– Ikke mulig å selv selge oss ut
Oljefondet har investert i 70 israelske selskaper, noe som utgjør omtrent 0,1 prosent av fondet, opplyser de.
«Det er ikke mulig for oss å selv selge oss ut av et stort antall selskaper i et land, eller samtlige selskaper i et land, da dette ville medført et for stort avvik sett opp mot indeksen vi skal følge. Å selge seg helt ut av et land vil være en politisk beslutning, som må tas av regjeringen eller et samlet Storting. Finansdepartementet fastsetter hvilke land/markeder som ikke skal være en del av fondets investeringsunivers, og per nå gjelder dette kun Syria, Nord-Korea, Russland og Hviterussland,» heter det i e-posten.
{s1}
Den avsluttes slik:
«Som ansvarlig investor har fondet klare forventninger til at selskapene vi investerer i skal respektere menneskerettighetene. Forventningene våre er basert på internasjonale prinsipper og standarder slik som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.»
• LO om Hamas angrep på Israel: – Vondt blir verre for palestinerne
Bredt engasjement
Voldsrud forteller at Fagforbundet har hatt et bredt engasjement for Palestina siden 1980-tallet.
– I 2009 ønsket vi å styrke engasjementet gjennom en samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp. Den avtalen favner bredt og omhandler blant annet økonomisk støtte til deres palestinske partnerorganisasjoner. Vi har også regelmessige delegasjonsreiser dit, og vi driver politiske påvirkningsarbeid, forteller Voldsrud.
Fagforbundet har også opprettet et ambassadørkorps for Palestina, der hvert fylke har en eller to ambassadører som skal formidle kunnskap og engasjement blant tillitsvalgte og medlemmer.
«Vil vise at jeg bryr meg»
Dette er brevet som sendes ut fra de som underskriver kampanjen:
«Midlene i Oljefondet er det norske folks sparepenger. Jeg har via kampanjesiden til Fagforbundet og Norsk Folkehjelp fått vite at dere investerer i selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettigheter på okkupert palestinsk område.
Det syns jeg er skuffende. Jeg har derfor meldt meg på dette oppropet for å vise at jeg bryr meg. Jeg ønsker ikke at Oljefondet skal investerer i slike selskaper. Jeg ber dere arbeide med å forbedre praksis på dette området.»
Å selge seg helt ut av et land vil være en politisk beslutning, som må tas av regjeringen eller et samlet Storting.
Line Aaltvedt, kommunikasjonssjef i Oljefondet