KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

– Vi er sterkt kritiske til departementets forslag, ikke minst den sosiale profilen, sier daglig leder i LO Kommune, Pål Skarsbak.

Tidligere i høst sendte Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) et forslag til nye regler for å beregne alderspensjonen for alle med offentlig tjenestepensjon som er født i 1954 eller seinere, ut på høring. Fristen for «høring om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler» er 20.desember.

– Store individuelle pensjonstap

Fagforbundet går løs på flere av punktene i departementets forslag. Blant annet peker forbundet på at endringene vil slå særlig negativt ut for grupper med lav lønn og inntekt som bare er pensjonsgivende i folketrygden, den såkalte aktivitetsbaserte inntekten.

«Departementet foreslår i realiteten en sjablonmessig samordningsfordel, som vil innebære store individuelle pensjonstap for mange arbeidstakere», heter det i uttalelsen fra Fagforbundet.

I dag starter kampen om ny offentlig tjenestepensjon

Pensjonsekspert: – Vil ramme de født etter 1963

Forbundet er ikke alene om å slakte høringsforlaget.

Forfatter av den ferske «Pensjonsboka», sosiolog Harald Engelstad, mener forslaget til nye samordningsregler er alt for harde og alt for kompliserte.

– Forslaget ødelegger det som er igjen av den gode offentlige tjenestepensjonen. Det er trolig også meningen, slik at det skal bli lettere å innføre en ny offentlig tjenestepensjon, svarer Engelstad når Fagbladet ber ham oppsummere hva som er galt med pensjonsforslaget fra Arbeids- og sosialdepartementet (ASD).

(Artikkelen fortsetter under bildet:)

Pensjonrådgiver Harald Engelstad advarer mot departementets forslag til samordning av offentlig tjenestepensjon med den nye folketrygden.

Engelstad har skrevet et notat der han feller en krass dom. Han mener de foreslåtte samordningsreglene vil ramme hardt og vilkårlig, særlig for dem som er født etter 1963.

Som eksempel trekker han fram en person født i 1973. For dette kullet vil 30 til 40 års opptjening i både folketrygd og tjenestepensjon kun dekke 55 prosent av sluttlønnen når han eller hun har blitt 67 år.

– Dette må selvsagt ikke offentlig ansatte akseptere under noen omstendighet, sier pensjonsrådgiveren, som synes det er vanskelig å få øye på organisasjonenes medvirkning i det departementet har gjennomført i årene etter 2009. Altså året ble det inngått «Avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor» i tariffoppgjøret for denne sektoren.

Også LO advarer mot departementes forslag til nye samordningsregler

Gjelder kullene fra 1954

Bakgrunnen for departementets forslag er at dagens offentlige tjenestepensjon ikke harmonerer med den nye folketrygden. Systemene snakker rett og slett ikke sammen lenger.

Det gjelder spesielt årskullene fra 1954 til 1963, som har gradvis overgang til ny opptjeningsordning i folketrygden. For dem trenger man å vite hvordan man skal samordne den nye folketrygden og den eksisterende offentlig tjenestepensjon.

Regjerningens forslag til samkjøring vil innebære at personer født i 1963 eller senere får folketrygden fullt ut beregnet etter de nye reglene, mens personer født i årene 1954–1962 får alderspensjonen beregnet dels etter gamle og dels etter nye regler.

Det er altså samordningsreglene som avgjør hvordan tjenestepensjonen blir påvirket av utbetalingen fra folketrygden. 1954-kullet kan ta ut en samordnet tjenestepensjon fra 67 år i 2021.

Må finne andre løsninger

I desember gjenopptok departementet og hovedsammenslutningene forhandlinger om en helt ny offentlig tjenestepensjon. Det betyr at nye samordningsregler vil ses i sammenheng med de nye reglene.

Skarsbak forklarer at den gamle folketrygden hadde en utregningsmodell, som blant annet ga deltidsansatte kvinner god uttelling.

Det er disse samordningsfordelene som nå fases nå ut.

– Vi må finne andre løsninger for å ivareta den sosiale profilen innenfor de nye samordningsreglene. Dette er ikke godt nok utformet i forslaget fra departementet.

Slik lever du godt som pensjonist

Konsekvensen av nytt pensjonssystem

Endringene i pensjonssystemet har foregått over lang tid. I 2001 startet departementet et arbeid som munnet ut i pensjonsforliket i 2005 der stortingsflertallet samlet seg om hovedprinsippene for en pensjonsreform. På bakgrunn av pensjonsforliket foreslo Stoltenberg-regjeringen en ny modell for opptjening og fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden. Målet med reformen var å få arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Det ble derfor nødvendig å tilpasse AFP-ordningen (avtalefestet pensjon) til den nye fleksible alderspensjonen i folketrygden. Denne tilpasningen var den store saken i forbindelse med tariffoppgjøret i 2008.

Etter heftig debatt og tautrekking ble løsningen at AFP i privat sektor ble omgjort fra en tidligpensjonsordning til en tilleggspensjon. Denne får også de som går av med pensjon sent, glede av.

Ny AFP i privat sektor kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres, og gjelder for personer født i 1944 eller seinere.

I offentlig sektor er imidlertid AFP fortsatt en tidligpensjon som utbetales i perioden mellom 62 og 67 år. Ved arbeidsinntekt over 15.000 kroner vil pensjonen bli redusert.

Sikret 66 prosent

Pensjonsforliket innebærer at offentlig ansatte har hatt en pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon tilsvarende 66 prosent av sluttlønna.

I lønnsoppgjøret i offentlig sektor i 2009 ble partene enige om at reglene for offentlig tjenestepensjon. AFP skulle videreføres, men tilpasses de nye reglene for alderspensjon i folketrygden.

Samtidig fikk fagbevegelsen gjennomslag for et tariffestet garantitillegg som sikrer at personer født til og med 1958, med 30 år i full stilling, skal ha 66 prosent sluttlønn uansett hvordan regler og justeringer slår ut.

– Det som ikke er så kjent, er at et flertall av de offentlige ansatte ikke vil oppnå garantitillegget fordi de ikke har oppnådd 30 år i full stilling når de slutter, skriver Harald Engelstad. Han mener det i praksis betyr at nesten alle offentlig ansatte som er født 1944 og seinere, har tapt betydelige beløp.

Tjenestepensjonen svekkes over tid

Han hevder også at offentlig ansattes fagforeninger i liten grad har snakket høyt om dette pensjonstapet.

– De offentlige fagforeningene har ikke evnet å få fram for medlemmene hva de tapte i 2009-tariffoppgjøret. For eksempel har levealderjusteringen allerede «spist opp» det meste av de såkalte samordningsfordelene.

Pål Skarsbak er ikke enig i at fagbevegelsen har vært stille om konsekvensene. Han er imidlertid enig i at avtalen fra 2009 innebærer at den offentlige tjenestepensjonen svekkes over tid. Derfor er Fagforbundet opptatt av å gjøre noe med det, og har en pragmatisk tilnærming til forhandlingene om ny tjenestepensjon.

– Vi må gå inn arbeidet og se om vi får til en god alternativ ordning rett og slett. Det er åpenbare svakheter med den tjenestepensjonen som ble endret i 2009. Det må vi rette opp.

Fagforbundets hovedkritikk

I høringssvaret kritiserer Fagforbundet flere av de samme forholdene som Engelstad er opptatt av. Forbundet mener blant annet at videreføringen av fordelene som den gamle samordningen ga, er for svak. Og at en innstramming av levealdersjusteringen, som innebærer at alderspensjonen justeres etter forventet levealder for hvert årskull, blir svært sterk.

Fagforbundet mener også at forslagene fra departementet ikke ivaretar pensjonsreformens prinsipper for dem som står lenge i arbeid.

Engelstad mener et minstekrav fra organisasjonene bør være at bruttogarantien (66 prosent av sluttlønn, red anm.) i alle fall utvides til også å gjelde kullene 1959-1962.

– Det er fullt mulig å lage nye samordningsregler for kullene 1963 og senere, med bruttogaranti.