RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

Utdanningskomiteen på Stortinget la tirsdag fram sin innstilling til ny lov om fagskolen. I den nye loven får fagskolene status som høyere yrkesfaglig utdanning, og navnet på loven blir endret fra «Lov om fagskoleutdanning» til «Lov om høyere yrkesfaglig utdanning». Samtidig vil de som tar to- eller treårig fagskoleutdanning nå kunne få «høyere fagskolegrad» på vitnemålet.

– Vi er veldig fornøyd med at fagskolen nå får tittelen «høyere yrkesfaglig utdanning». Det er mange som ikke vet hva fagskole er, eller som tror at fagskole er en del av videregående opplæring. Den nye tittelen vil forhåpentlig være med og gi utdanningen økt anerkjennelse og status, sier fungerende leder i Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF), Christoffer Blaalid.

Her er en kommune som lønner ansatte som tar fagskole

Ikke på linje med høgskoleutdanning

Også LO mener den nye loven innebærer mange skritt i riktig retning. Samtidig kritiserer organisasjonen flertallet på Stortinget – det vil si Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti – for å gi fagskolene en slags B-status. Stortinget vil nemlig ikke plassere fagskolene på nivå med annen høyere utdanning i det såkalte kvalifikasjonsrammeverket.

All utdanning i Norge er inndelt i nivåer, der nivå 4 i dag er fullført videregående opplæring, mens fagskoleutdanning er plassert på nivå 5. LO ønsker å plassere fagskolen på nivå 6, som tilsvarer høgskolekandidat. Ap, SV og Sp fremmet forslag om å utrede dette, men fikk ikke støtte fra flertallet i utdanningskomiteen.

Plassering på nivå 6 ville vært et viktig signal om at fagskoleutdanning faktisk er høyere yrkesfaglig utdanning, likeverdig med universitet og høgskoler, mener LO – og får støtte fra fagskolestudentene.

– Vi skulle gjerne sett at komiteen ba om en utredning. I dag ligger fagskolen på et lavere nivå enn alle utdanninger ved universiteter og høyskoler. Hvis en faktisk mener at fagskolen skal være høyere yrkesfaglig utdanning, er det veldig merkelig at utdanningen skal plasseres på et lavere nivå, sier Christoffer Blaalid i ONF.

Med lovendringene som kommer, vil mange maritime og tekniske fagskoler som i dag er toårige, kunne bli treårige.

– Hvis treårig fagskoleutdanning skal ligge på et lavere nivå enn toårig høyskoleutdanning, lyser det ikke akkurat status av fagskoleutdanningen, påpeker Blaalid.

Lønnsoppgjøret 2017: Er fagskoleutdanning med realkompetanse i bunn verdiløs?

Under «feil» statsråd

LO setter også spørsmålstegn ved at det er kunnskapsminister Jan Tore Sanner som har ansvaret for fagskolene, og ikke forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. Mens Nybø har ansvaret for universiteter og høyskoler, har Sanner ansvaret for barnehage, grunnskole, videregående opplæring – og altså fagskolene.

– LO vil kjempe videre for at fagskolesektoren skal få lov til å videreutvikle seg. Målet er å få på plass en akkreditering av fagskole til faghøyskole og en fagskoleutdanning på et høyere nivå i dagens kvalifikasjonsrammeverk, sier LO-sekretær Trude Tinnlund i en pressemelding.

Den nye loven skal etter planen tre i kraft fra 1. juli.