Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

– Jeg utvikler norsken min her med å snakke med kollegaer og barna. Det er en veldig god mulighet, sier Vlashchynska.

Sammen med Magnhild Jakobsen som er hennes lærer, men også kollega, forteller hun om kursopplegget hun har vært igjennom de siste månedene.

– Vi har lært om hvordan norsk barnehage fungerer og om mange ord og uttrykk som vi trenger her. Vi har også øvd oss på å leke leker, slik som barna! ler hun.

• Les også: Helsefagarbeider Bashir var uorganisert. Et møte med ledelsen endret hans måte å tenke på

SAMMEN: Mariia Vlashchynska har fått god starthjelp fra Magnhild Jakobsen.

Martin Guttormsen Slørdal

Lærer barnehagenorsk

Jakobsen er spesialpedagogisk koordinator, men delvis frikjøpt for å undervise flyktninger.

– Når vi leier inn vikarer, har noen av dem for dårlig norsk og for lite kunnskap om barnehage. Derfor var det enkelt å si ja til dette prosjektet, sier Jakobsen.

SATSER: Etter et knapt år i Norge har Mariia Vlashchynska lært seg både språk og en del om norsk arbeidsliv.

Martin Guttormsen Slørdal

Samarbeidet «Bransjekurs – barnehagenorsk» er mellom flyktningtjenesten, Nav og kommunen. 20 ukrainere har fått tre måneder med «barnehagenorsk» og er nå på vei ut i praksis.

Upopulær fagbevegelse i Ukraina

Vlashchynska og familien kom fra Kharkiv, nordøst i Ukraina, der hun jobba som engelsklærer.

– Det er ikke så populært med fagforeninger i Ukraina, det var mer under Sovjetunionen-tiden. I dag fungerer det ikke ordentlig, sier hun.

– Hva har du hørt om fagbevegelsen her?

– Jeg fikk noe informasjon på introduksjonskurset. Da jeg begynte her i barnehagen, var det også noen ansatte som fortalte meg om det, sier Vlashchynska.

SER BEHOVET: – Når vi leier inn vikarer, har noen av dem for dårlig norsk og for lite kunnskap om barnehage. Derfor var det enkelt å si ja til dette prosjektet, sier Magnhild Jakobsen.

Martin Guttormsen Slørdal

En plasstillitsvalgt fra Fagforbundet tok kontakt.

– Jeg har bestemt meg for at jeg vil prøve å være medlem. Hun som tok det opp med meg, forklarte at jeg kan få støtte hvis jeg trenger å snakke med en jurist, og jeg kan få tilbud om ulike kurs, sier Vlashchynska.

– En del innvandrere blir ikke medlem …

– … og jeg vet hvorfor! Fordi man må betale, hver måned. Mange trenger nok å beholde pengene selv, sier Vlashchynska.

• Les også: Derfor er innvandrere mindre organiserte enn folk født i Norge

– Veldig annerledes barnehage i Ukraina

Hun sier barnehagen i Ukraina er veldig annerledes sammenlignet med her.

– Det kan være opptil 26 eller 30 barn på to voksne, og barna får kurs i matte, gym og andre fag, forteller hun.

I barnehagen der hun har praksis nå, går det også barn som har opplevd krigen på nært hold. Et av barna sjekket om lekehuset var trygt for bomber da han begynte der.

Vlashchynska synes det er vanskelig å lære norsk.

– Men jeg har stor motivasjon, fordi min fremtid er her. Jeg har to barn som lærer norsk, og den eldste begynner på skole til høsten, forteller hun.

– Og hvorfor vil du raskt ut i jobb?

– For å tjene penger og for å utvikle meg. Jeg vil ikke bare sitte på rumpa, for å bruke et norsk uttrykk, sier Mariia Vlashchynsa.

– Arena for å presentere LO

I Trondheim har de tatt flere grep for å inkludere innvandrere. Et annet prosjekt heter «Raskt i jobb» – og her er LO inne som partner når kandidater matches med lokalt næringsliv.

– Arbeidslivet trenger flere i arbeid, og da må vi senke terskelen for flyktninger på en ryddig måte som ikke fortrenger andre, sier daværende LO-regionleder Kristian Tangen.

– Opplegget gir oss også en unik mulighet til å presentere fagforeningene og få flere flyktninger med som medlemmer i LOs forbund, sier Tangen.

BIDRAG: – For LO er det viktig å bidra til god inkludering, sier Kristian Tangen. Han var regiondirektør i Trøndelag inntil han nylig gikk til jobben som leder for politikk og samfunn i LO.

Martin Guttormsen Slørdal

• Les også: Lite mangfold på toppen i LO: – Vi har vært for dårlige.