Rønnaug Jarlsbo og Marie von Krogh

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

– Mmm – det var godt, sier Vetle (4).

– Hva er det oppå fisken? spør storebror Leander (6).

– Det er gressløk, sånn som oldemor har i hagen, forklarer mamma Kristin.

Hos familien Undheim på Klepp utenfor Stavanger består middagsmenyen denne tirsdagen av sei i fløtesaus, potetmos og aspargesbønner. 

De fire barna i alderen fire til ni år smaker ivrig på alt de får servert, inkludert gressløk og en ganske sur sitron. Potetmosen er det eneste på tallerkenen som ikke helt tilfredsstiller smaksløkene til fire år gamle Vetle:

– Kan du hente ketsjup? ber han storesøster Mina. 

IKKE REDD FOR Å SMAKE: Vetle (4) tar en real bit av sitronen. Han liker mat med smak. Potetmosen får en sprut med smaksforsterker.

Marie von Krogh

Reddet av matkasse

Mamma Kristin og pappa Marius er opptatt av at ungene deres skal få i seg sunn og næringsrik mat, men også at familien på seks skal kose seg sammen rundt matbordet. 

Aller helst vil mamma Kristin lage alt fra bunnen av, men denne tirsdagen er tidsskjemaet for stramt.

Flere i familien skal på turntrening, så ambisjonen om et sunt og kjapt felles måltid nås takket være ei matkasse levert på døra.  

Bortsett fra noen nykker som hører alderen eller dagsformen til – «ting de likte i går som de ikke liker i dag» – er ikke barna til Undheim spesielt kresne eller vanskelige i matveien.

Det var ikke derfor de meldte seg på kurset «Trygge Kropper Trygge Barn» (TKTB) tidligere i høst.  

LÆREVILLIGE: Firebarnsmor Kristin Undheim (midt i bildet) og andre småbarnsforeldre i Klepp kommune vil gjerne lære hvordan de kan legge grunnlag for et godt forhold til mat og kropp hos ungene sine.

MarieVonKrogh

Er det greit å bruke slankesprøyter når man har små barn i huset? Eller å slanke et overvektig barn? Er skjerm ved matbordet alltid fy?

Det er langt over stengetid, men i Sporafjell barnehage i Klepp utenfor Stavanger er det lys i vinduene og mange spørsmål i lufta.

Ei gruppe foreldre til barn i alderen to til seks år er samlet på personalrommet. Ikke til foreldremøte, men for å lære å forebygge at krabatene utvikler et trøblete forhold til mat og kropp senere i livet.  

• Sosiale medier matet Pernilles (24) spiseforstyrrelser

Og for å ta spørsmålene øverst i dette avsnittet: Det korte svaret er ifølge kurslederne «Nei».

– Barn skal ikke høre slankeprat, og i likhet med av-og-til-mat, bør konsumet av av-og-til-skjerm begrenses til nettopp av-og-til, sier helsesykepleier Hilde Stensland og fysioterapeut Eirin Tesaker Bjelland.

– Skjerm er ikke anbefalt til måltider fordi den påvirker regulering av sult- og metthetsfølelse og tar bort det sosiale, men det er helt greit å samles til pizza og skjerm en gang iblant, forsikrer de.

FOREBYGGERE: Helsesykepleier Hilde Stensland og fysioterapeut Eirin Tesaker Bjelland lærer småbarnsforeldre hvordan de kan gjøre ungene sine robuste overfor kroppspress og spiseforstyrrelser senere i livet.

MarieVonKrogh

Er det virkelig nødvendig å starte bevisstgjøringen allerede når barna er to år?

Kurslederne i Klepp er ikke i tvil: Å utvikle et positivt kroppsbilde tidlig er viktig. Det gjør barna mer motstandsdyktige mot annen påvirkning. De åpner til og med for at foreldre med barn under to år, kan melde seg på.

– Det er så mye stigma rundt vekt og kropp at det er viktig å være tidlig ute. Vi må skape aksept for at vi er forskjellige og legge grunnlag for et avslappet forhold til mat og kropp. Vi må forebygge uhelse, sier fysioterapeut Eirin Tesaker Bjelland.

– Som helsesykepleier i 16 år har jeg merket en økende usikkerhet rundt mat, bekrefter Hilde Stensland.  

• Disse ungdommene jobber mot skadelig påvirkning i sosiale medier

Store og slemme 

I presentasjonen sin har Tesaker Bjelland og Stensland plansjer som forteller at 34 prosent av fem år gamle jenter hopper over et måltid eller begrenser matinntaket for ikke å bli tjukke.

De har også med seg en undersøkelse som viser at treåringer er vennligere innstilt til slanke mennesker enn «store».

Barn er blitt forelagt tegninger av personer med ulike kroppsfasonger og blitt spurt hvem de tror er snille, hvem som er slemme og hvem de ville invitert i bursdagen sin.

(Fra kursmaterialet Trygge Kropper Trygge Barn)

Kilde: Trygge Kropper Trygge Barn/kursmateriell

De er ikke i tvil: De inviterer de slanke – de er nok snillest.  

Hvor har de det fra? 

– Det er bare å tenke på en animasjonsfilm med prinsesser og monstre. Hvilken kroppsfasong har prinsessa og hvordan ser monsteret ut? spør Tesaker Bjelland retorisk tilbake. 

(Fra kursmaterialet Trygge Kropper Trygge Barn)

Kilde: Trygge Kropper Trygge Barn/kursmateriell

Den viktigste påvirkeren når det kommer til barnas kroppsbilde, befinner seg likevel ikke på iPaden eller TV-skjermen.  

– Det er foreldre, sier kurslederne i kor.  

VIKTIGE PÅVIRKERE: Positive tanker om egen kropp og sunne vaner øker sannsynligheten for god selvfølelse. TKTB-kursene forsøker å nå foreldre tidlig for å gjøre barna motstandsdyktige overfor andre kilder til påvirkning om kropp og mat. I sofaen til venstre Tonje og Erlend Hodne. Til høyre Kristin Undheim. I bakgrunnen kurslederne.

MarieVonKrogh

Krevende rolle 

Skal vi tro kurslederne, blir det stadig vanskeligere å være foreldre. Trykket fra sosiale medier er stort.

– De pepres med alt de skal og bør. Påvirkningen kommer fra alle kanter og influensere av mange slag. Selv om vi har kostholdsråd fra myndighetene, er det vanskelig å vite hva som er riktig. De som lager grøt fra bunnen av, er like usikre som de som ikke gjør det. Hvis dette kurset kan bidra til at foreldre senker skuldrene, så har vi nådd noe av målet vårt, sier helsesykepleier Stensland.

Samtidig er det bra å være bevisst på hva familien spiser og hvordan man bruker fritida, understreker de.

Og på hvordan man snakker, ikke bare til barna, men til seg selv og om andre. 

– Vi anbefaler veldig tydelig ikke å drive med kommentering av kropp. Kanskje er besteforeldregenerasjonen verst akkurat der. Vi prøver å snu det, få inn at vi fokuserer på egenskaper og ikke hvordan vi ser ut, sier helsesykepleieren.

BEVISSTGJØRING: Kursdeltagerne har fått i hjemmelekse å gjennomføre et skjermfritt måltid. Hvordan gikk det? spør fysioterapeut Eirin Tesaker Bjelland.

MarieVonKrogh

Ordvalg 

Kurslederne forsøker å skape bevissthet rundt hvordan vi snakker om mat med små barn i huset.  

– Vi bruker begreper som hverdagsmat og av-og-til-mat, ikke ja-mat, nei-mat eller søppelmat. Vi skal ikke skape skam rundt det å ha lyst på av-og-til-mat. 

I bunn og grunn handler det om å gi barna et positivt kroppsbilde og sunne hverdagsvaner, enten det gjelder mat eller skjerm.  

– Barna skal lære å spise når de er sultne og stoppe når de er mette. Mat skal ikke brukes som belønning eller trøst – det handler om regulering av følelser, forklarer kurslederne.  

– Hva skal man si til barn som vil gå rett på desserten, eller som har slukt tre kakestykker og er på vei til å forsyne seg med et til? 

– Unngå å svare «nei, kake er usunt, det er ikke bra for deg», si heller: «Kake er så godt, kake er av-og-til-mat, det spiser vi bare litt av», sier helsesykepleier Stensland.

Hun har flere tips: 

– Hvis du har kaka stående på benken i stedet for midt på bordet, kan du legge det du synes er passende mengde på tallerkenen. Da kan du også svare «kjøkkenet er stengt, kom tilbake om en time», når spørsmålet om mer kommer. Hvis ungen strever med sult- og metthetsfølelse, kan det være lurt å bruke tid. Vi vet at det tar ti–femten minutter før vi kjenner fysisk at vi har spist, sier Stensland. 

Det er viktig at barn lærer å kjenne etter om de er sultne, påpeker hun.

– En god regel er at foreldre bestemmer hva barnet skal spise, mens barnet bestemmer mengden, sier kurslederen.  

• Sykepleierne Marte og Ida hjelper barn og ungdom ut av spiseforstyrrelser: Slåss mot en hær av påvirkere

Zoom ut

Den vanligste bekymringen blant foreldre, handler om hvorvidt barnet får i seg nok næring. Det er lett å bli «pushy» eller å gi seg i kast med forhandlinger: «Nei, du får ikke dessert før du har spist opp den ordentlige maten», er en vanlig kommentar, bekrefter kursholderne.

Det kan kreve en del av foreldre å akseptere at ungene ikke vil spise eller smake på maten som blir servert.  

– Vi forsøker å få dem til å zoome ut. At et barn spiser lite en dag eller to, har liten betydning. På sikt jevner det seg som regel ut, derfor er det bedre å se på næringsinntaket over en lengre periode, for eksempel to uker.  

SUNT FOKUS: Hos familien Undheim i Klepp serveres det aller helst hjemmelaget mat, men noen ganger er timeplanene til Mina (9), Alina (7), pappa Marius og de andre så travel at familien må få litt hjelp. Denne tirsdagen er «redningen» ei matkasse levert på døra.

Marie von Krogh

Mat = kos

Firebarnsmamma Kristin Undheim medgir at hun er over snittet interessert i å gjøre mamma-jobben så godt hun kan. Kanskje er hun til og med blant dem som med fordel kan senke skuldrene.   

– Vi skulle vel alle ønske at vi kunne lage all mat fra bunnen av, og vi gjør jo så godt vi kan, men så er det det med tid … Ofte blir det mye stress, kanskje ender det med at ungene ikke vil ha den sunne maten du serverer. Jeg tror det viktigste er å ha det koselig – at mat blir en god opplevelse og ikke stress eller tvang.  

Men det var ikke usikkerhet i forhold til om ungene deres får sunn nok mat som var årsaken til at hun og ektemannen meldte seg på TKTB-kurset.  

– Vi meldte oss på for å øke bevissthet om hvordan vi er som forbilder, hvordan vi snakker om oss selv og mat foran ungene, sier Undheim. 

– Når du prøver klær, er det fort gjort å slippe en kommentar om hva du synes om kjolen og valkene. Vi voksne har lett for å klage over oss selv, uten å tenke over at ungene får det med seg, tar det til seg og kanskje bruker det selv.

GOD STEMNING: Mina (9) og søsknene får aldri beskjed om at de ikke får gå fra eller at det ikke blir dessert hvis de ikke spiser opp maten sin. Nå har foreldrene vært på kurs for å bli enda mer bevisste på hvordan de snakker om mat og kropp med barna i nærheten.

Marie von Krogh

Framsnakking vs forbannelse

Undheim mener de fleste av oss glipper i hverdagen, uten å tenke over hvilke oppfatninger og holdninger vi bidrar til: 

– Ja, alle går nok i noen feller. Tenk på hva du sier når ungene kommer hjem og forteller at de fikk is på skolen. Hos oss blir det lett «oi, så heldige dere var!» Dermed bidrar vi til oppfatningen om at snop – det er ekstra bra greier. 

I stedet for å gå til det andre ytterpunktet å forbanne eller forby snopet, har Undheim kommet til at det kan være lurt å tilby alternativer. 

– Hvis du setter fram noe søtt, kan du samtidig sette fram noe sunt. Ofte vil ungene velge det sunne, fordi det er friskt og gir en bedre følelse å spise enn sjokolade eller snop. 

• Interessert i flere saker om spiseforstyrrelser? Gå inn på vår temaside!