OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Fagbladet møtte polske Marcin Marys i Vestfold i desember 2015. Han hadde da sagt opp jobben i selskapet Veireno, og sto fram i håp om å bidra til bedre arbeidsforhold for sine kamerater som fortsatt slet på helsa løs med å hente søppel for ti Vestfold-kommuner. Denne reportasjen sto på trykk i januarutgaven av Fagbladet i 2016.

Ti måneder senere overtok samme selskap all avfallskjøring i Oslo. Konseptet i Oslo likner Vestfold-oppdraget: De skal gjøre jobben billigere og mer effektivt med færre ansatte og færre biler.

I løpet av seks beinharde oppstartsuker denne høsten, sluttet minst 21 renovatører i Oslo, har Fagbladet dokumentert. Timelister som Fagbladet har fått innsyn i, viser arbeidsdager på 12 til 15 timer og lengste arbeidsuke på 90 timer.

– Et tapt yrke

Fagbladet, januar 2016: De kutter staben, øker tempoet og presser lønna til minste mulige nivå innenfor tariffene. I oktober overtok Veireno fra Ytre Enebakk ti kommuner i Vestfold. Til høsten overtar de avfallsinnsamlinga i hele Oslo. Renovatører som har utført tjenester i Oslo siden 80-tallet, ser etter nye jobber. De anser yrket som tapt.

Fagbladet møter polske Marcin Marys en uke etter at han sa opp og forlot Veireno i Vestfold. De ti Vestfold-kommunene som er med på anbudet, håper ny kontraktør kan gi noe lavere renovasjonsavgift for innbyggerne, men en mulig innsparing koster; det vitner historia til den polske renovatøren Marcin Marys om:

– Tempoet var beinhardt. Vi klarte aldri ruta på mindre enn ti timer, og da gikk det i ett, forteller han.

For å spare tid, begynte Marys å lempe søppelposene direkte ut av containerne framfor å bruke bilens løfte- og tømmemekanisme. Det ga litt tidsbesparelse på hver adresse, men belastet rygg og armer kraftig. Til slutt sa ryggen stopp.

– Jeg hører renovatører gjør det fortsatt for å spare tid og rekke rundt på ruta, forteller Marys.

• Søker i Romania etter 130 sjåfører til renovasjon i Oslo.

Ga opp hardkjøret

Marcin Marys vet det kan få konsekvenser for framtidige jobber at han velger å stå fram, men hensynet til kamerater som fortsatt jobber med renovasjon i Norge er viktigere.

– De som ikke har funnet andre jobber å gå til, beinløper fortsatt gjennom arbeidsdagen, sier han. Flere skal ha spurt ham om han kan bidra til å gjøre arbeidsdagen deres bedre.

– Jeg håper det kan hjelpe dem når jeg forteller om forholdene, sier Marys.

Det er uenighet om hvor mange som sluttet i løpet av selskapets fem første uker i Vestfold. Noen hevder at det er 16 av 33. Veireno selv hevder at bare var sju av 33 sluttet.

– Flere morgener møtte vi nye folk fra Bulgaria eller Litauen, mens andre forsvant, sier Marcin Marys. Selv har han ikke oversikt over antallet.

• Veirneo-sjefen: Ingen presses til ulovlig overtid.

Press for å jobbe mer

Marys var med på gamet i fem uker etter en måneds opplæring, før han sa opp.

– Vi kjørte rundt i en måned før oppstart for å bli kjent med ruta. Opplæringen fungerte godt, og ting så veldig bra ut fram til oppstart, forteller Marys.

Fire uker etter oppstart ble sidemannen på bilen syk. Marys kjørte alene og hang etter på ruta. Presset fra arbeidsleder om å jobbe enda lengre dager for å rekke rundt, ble stadig hardere. Diskusjonene begynte om 13 timer arbeidsdag var lovlig eller ikke. Fagbladet har fått se sms-korrespondanse som vitner om et sterkt press for å stå på mer enn normal overtid.

– Jeg skjønte at det ikke ville bli bedre og leverte oppsigelse, forteller Marys.

Nå har han startet i ny jobb. Avfallsbransjen i Norge frister ikke som arbeidsmarked lenger.

Tilbød lavere lønn

Inntil oktober 2015 utførte 48 renovatører ansatt i RenoNorden den offentlige renovasjonstjenesten i Vestfold- kommunene. Lønna var på 192 kroner i timen. Så overtar Veireno. Lønnstilbudet er på 156 kroner i timen, dokumenterer arbeidskontrakter som Fagbladet har fått. Det er minstelønn i en tariff som er omstridt.

Kun ni av 48 blir med over.

– De som fant andre jobber, takket nei, forteller RenoNorden-renovatør gjennom 12 år, Martin Bjune til Fagbladet.

Allerede før lønnstilbudet, da han så hvordan selskapet skulle utføre tjenesten, fant han seg annen jobb. Veireno presser ikke bare ned lønningene, men også staben fra 48 til 33 mann. Ifølge renovatøren er nye trekammerbiler langt fra effektive nok til å veie opp for redusert stab.

– Vi så at dette ville bli umulig å gjøre i normalt tempo, sier Bjune.

• Nykommer dundrer inn i markedet.

ERFAREN RENOVATØR: Åge Christoffersen begynte på midten av 80-tallet. - Dette var engang et stolt yrke, forteller han.

WERNER JUVIK

Et stolt yrke går tapt

I Pilestredet i Oslo, grytidlig en fredag morgen, møter Fagbladet renovatør Åge Christoffersen. Han har vært renovatør i hovedstaden siden 1986. En dag i 2003 husker han godt; første arbeidsdag med nytt privat selskap som arbeidsgiver.

– Vi var vant til å ha alt på stell i det kommunale Renholdsverket: pauserom, dusjer og garde- rober. Det nye selskapet holdt til på andre siden av veien oppe på Haraldrud. Der ble vi møtt av et bøttekott som dusj. Det var aldri i bruk. Det var så skittent at jeg tror ikke noen ville brukt den dusjen uten verneutstyr, ler han.

– Dette var en gang et kremyrke, et stolt yrke. Nå er det på vei til å gå tapt, mener Christoffersen.

Tillitsvalgt gjennom mange år i renovasjonsetaten i Oslo, Jan-Olav Helmo, har vært med like lenge som Åge Christoffersen, siden den gangen det var det kommunale Renholdsverket som sto for tjenesten.

– Før hadde vi svære kull med 30–40 mann hver gang det skulle feires jubileum. Det var innbyggere av Oslo som sto for tjenesten. I dag er det skyhøy turnover med innleid mannskap. En helt annen verden, sier han.

• En gang var dette et kremyrke.

– Vi er mer effektive

– De andre selskapene har ikke gjort jobben sin. Vi driver mer effektivt. Derfor vinner vi anbudene.

Det svarte administrerende direktør Jonny Enger i Veireno da Fagbladet spurte hvordan selskapet kan være så

mye billigere enn andre renovasjonsselskaper. På ett år har Veireno vunnet kontrakter til nær trekvart milliard kroner i Vestfold og Oslo. Det er en solid økning for en bedrift som i fjor hadde en omsetning på 55 millioner kroner.

– Jeg går ikke ut og forteller om driftsmodellene våre, men vi har metoder for høyere og bedre utnyttelse av

bilene, er Engers forklaring på at de skal gjøre jobben flere titalls millioner kroner billigere enn konkurrentene.

– Ingen pålegges for mye overtid

Dette var Veireno-sjefens tilsvar i sin helhet, etter at Fagbladet avdekket maratondager langt utover lovens bestemmelser om arbeidstid:

– Veireno startet arbeid med å få på plass en avtale om utvidet bruk av overtid med tillitsvalgte tidlig i planleggingsfasen, sier Veireno-sjef Johhny Enger i en e-post til fagbladet.no.

– Tillitsvalgtapparatet ga i planleggingsfasen utrykk for at man har forståelse av at i en oppstartsfase/periode i forbindelse med ny renovasjonskontrakt vil være innkjøringsproblemer, og behov for økt bruk av overtid vil være normalt. Tillitsvalgapparatet har og gitt uttrykk for at de ønsket at det eventuelle behovet måtte materialisere seg før endelig avtale ville bli gitt, sir han, og fortsetter:

– Behovet for utvidet bruk av overtid materialiserte seg i løpet av første uken etter oppstart. Veireno har ved flere anledninger tatt opp saken med tillitsvalgte under drøftelsesmøter og tillitsvalgtapparatet har ikke gitt arbeidsgiver noen begrunnelse på årsak til at de ikke ønsker å inngå en slik avtale som loven gir anledning til. Bedriften har forsøkt å være i forkant med avtale om utvidet bruk av overtid da vi startet opp dette arbeidet i sommer 2016.

Johnny Enger sier at bedriften har søkt arbeidstilsynet om utvidet bruk av overtid, men har pr. i dag ennå ikke fått svar.

– Behov for utvidet overtidsbruk skyldes ikke at produksjonen pr. ansatt skal utføres i et større skala, sier han, og lister opp det han mener er årsakene til behovet for utvidet bruk av overtid:

- Nye ruter er opparbeidet. Av den tid bruker de ansatte mer tid for å finne frem til avfallsbeholdere, lære seg rutene sine etc.

- Nye elektroniske systemer som arbeidstaker bruker lengre tid til å sette seg inn i.

- Nøkler må sorteres på nytt i henhold til nytt ruteoppsett.

-Trafikale problemer, spesielt i oppstartsfasen pga. togstreik.

– Arbeidstaker har ikke en større fysisk belastning. Det tar mer tid for å fullføre rutene pga. utfordringer beskrevet ovenfor, ifølge Enger.

– Videre så presiseres det at all overtid er basert på frivillighet hos arbeidstakerne, spesielt all overtid utover arbeidsmiljølovens § 10-6 (4), sier Veireno-sjefen til fagbladet.no.