Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

– Jeg tror det kommer til å bli vanskelige meklinger i år, sier riksmekler Mats Ruland til FriFagbevegelse.

Han og hans medmeklere står foran en travel vår. Det er et hovedoppgjør der partene ikke bare skal bli enige om kroner og ører, men også mange andre bestemmelser.

Sist det var hovedoppgjør, var det nesten 100 overenskomster som var innom Riksmeklerens kontor før de ble løst.

Ruland tror ikke det blir noe enklere i år.

• Fagforbundet er ikke villig til å kjempe for enkeltgrupper i lønnsoppgjøret

Det er fire grunner til at Ruland har trukket denne konklusjonen.

• Uttalelser fra partene om forventningene de har til oppgjøret
• Den økonomiske utviklingen med stigende renter.
• De høye strømprisene.
• At det ble reallønnsnedgang i fjor.

Han viser til uttalelser fra partene om hvilke forventninger de har til oppgjøret. Dessuten vil den økonomiske utviklingen med stigende renter, høye strømpriser og at det ser ut til at det ble reallønnsnedgang i fjor, gjøre det oppgjøret vanskeligere.

Det er enda noen måneder til Ruland skal i ilden for alvor. Fellesforbundet har vedtatt at de ønsker et forbundsvist oppgjør. Da vil det første oppgjøret til å bli ferdig 1. april. Det er utløpsdato for Industrioverenskomsten der Norsk Industri og Fellesforbundet møtes. Det er dette oppgjøret som også kalles frontfagsoppgjør og som setter den økonomiske rammen for hele årets tariffoppgjør.

Dette kan bety mye for den nye lønna di: – Nå er det arbeidsfolks tur

Både privat og offentlig sektor

– I fjor var det flere streiker, spesielt lærerne og sykepleierne viste streikevilje. Tror du at det kommer til å bli streik i disse områdene i år også?

– Det er umulig å si før vi er ferdige med frontfaget. Men jeg tror det kan bli vanskelig både i privat og offentlig sektor, svarer riksmekleren.

Forhandlingssystemet er at først møtes partene til forhandlinger. Forhandlingene fortsetter til en av partene sier at dette går ikke lenger – vi blir ikke enige. Da brytes forhandlingene, men det er ikke lov å starte en streik før partene har vært i mekling hos riksmekleren. Her følges en nøye fastlagt prosedyre før det blir enighet eller streik.

Bedre løsninger

– Det kan godt være at partene finner bedre løsninger under forhandlingene enn i meklingen. Derfor vil noen oppgjør løses i forhandlingene. Det har vist seg at partene i noen av forhandlingene har et større handlingsrom eller større fleksibilitet. Det er mulig å vise større kreativitet enn i en mekling hvor de har en streng tidsfrist.

Uten AFP

En av sakene som det har vært varslet ville bli tema ved årets oppgjør, er tidligpensjonsordningen AFP. Nå ser det ut til at det ikke vil bli tema likevel i årets oppgjør.

– Hva er din kommentar til det?

– Jeg hadde trodd at det kom til å bli tema i år, men jeg har stor forståelse for at det blir utsatt på grunn av koronapandemien og at partene har andre prioriteringer, sier Ruland. AFP er et tema som må løses, så det kommer nok tilbake i oppgjøret. Men han utelukker ikke at dette også kan være et spørsmål som kan løses utenom de ordinære tariffoppgjørene.

Alltid optimist

Erfaring tilsier at det alltid blir noen streiker ved hovedoppgjørene. Riksmeklerens oppgave er å hjelpe partene til å finne løsninger uten konflikt.

– Alt kan løses, og jeg er optimist. Det er en forutsetning i denne jobben, avslutter han. 

Prisvekst

Det er to problemstillinger som er mest åpenbare ved årets tariffoppgjør.

For det første har prisene i 2021 vokst mer enn lønningene. Prisveksten i 2021 var på 3,5 prosent, mens den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret var på 2,7 prosent. Det gir en nedgang i kjøpekraften. I tillegg til dette er det tegn som tyder på at prisveksten er på vei opp, selv om en ser bort fra de skyhøye strømprisene.

Både Fellesforbundet og Handel og Kontor har varslet at de krever at deres medlemmer får økt kjøpekraft.

Senker ikke stemmen

Det andre temaet som kommer til å gi riksmekleren arbeid i vår, er Unios klare beskjeder om at de vil bryte de økonomiske rammene frontfaget fastlegger. Ved oppgjøret i 2021 var det streiker både blant lærerne og sykepleierne. De mente at de over år var blitt hengende etter lønnsutviklingen i privat sektor. Unio har ikke senket stemmen siden i fjor, og foreløpige tall over lønnsutviklingen kan tyde på at privat sektor har fått større lønnstillegg enn offentlig sektor.

Siden det sannsynligvis blir et forbundsvist oppgjør, er det også mange andre tekniske krav som må innfris. Et eksempel er offshorebilaget i industrioverenskomsten. Her er det mange uløste problemer. Tvister rundt denne delen av overenskomsten er det som gir Fellesforbundet mest arbeid, og det har vært uløst gjennom mange tariffoppgjør.