Flere arbeidsgivere har blitt tvunget til å ansette oppdragstakere fast, sier ekspert

Illustrasjonsfoto.

Illustrasjonsfoto.

Eirik Dahl Viggen

Om arbeidsvilkårene for Aleris-konsulentene tyder på at de hadde behov for arbeidsmiljølovens vern, skal det telle med i rettens vurdering, mener arbeidsrettsjurist Marianne Jenum Hotvedt.

2018082413022220180824130108

ragnhild.heyerdahl@lomedia.no

– Det er i utgangspunktet ikke noe galt i å bruke selvstendig næringsdrivende. Men selv om Aleris inngår en oppdragskontrakt, kan avtalen rettslig sett være en arbeidsavtale, forklarer Marianne Jenum Hotvedt til FriFagbevegelse.

Jussen sier at det må gjøres en konkret, skjønnsmessig helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle.

På vegne av 17 tidligere konsulenter i Aleris Ungplan & BOI har Fagforbundet gått til sak mot selskapet. Fagforbundet mener konsulentene, som tok oppdrag for Aleris som selvstendig næringsdrivende, skulle ha vært ansatt i selskapet og krever etterbetaling av blant annet feriepenger og pensjon.

I tillegg forteller de 17 konsulentene om svært lange arbeidsuker og lite hviletid, noe som har fått Fagforbundet til å varsle Arbeidstilsynet om det de mener er grove brudd på arbeidsmiljøloven.

Fagforbundet anmelder Aleris for grov arbeidslivskriminalitet

Retten må vurdere helheten

I prinsippet kan retten komme til at én konsulent skal regnes som næringsdrivende, mens en annen skal regnes som arbeidstaker – selv om kontraktene de har inngått med selskapet er helt like, påpeker Marianne Jenum Hotvedt. Å vurdere lovligheten i disse kontraktene er derfor ikke mulig uten å kjenne detaljene i saken.

Jenum Hotvedt er postdok ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo med individuell arbeidsrett som sitt spesialfelt. I 2015 leverte hun doktoravhandlingen Arbeidsgiverbegrepet. En analyse av grunnlaget for arbeidsgiverplikter.

For å vurdere om en person skal regnes som ansatt eller oppdragstaker, må en se på flere momenter som belyser realitetene ved arbeidsforholdet og så vurdere helheten (se faktaboks). Særlig vil det bli lagt vekt på om den som utfører jobben, har en personlig arbeidsplikt, altså om hun har mulighet til å sette inn vikar eller betale noen for å hjelpe seg – og om hun er underlagt virksomhetens styring og kontroll.

– Jo mer styring Aleris har med når konsulentene arbeider, og hvordan de løser oppgavene når de er på jobb, dess mer taler det for et arbeidstakerforhold, forklarer Jenum Hotvedt.

Hvis det er slik at konsulentene har fått tildelt vakter, indikerer det i seg selv at arbeidstiden er styrt av arbeidsgiver. At konsulentene har en valgfrihet til å takke ja eller nei til vakter, utelukker ikke at det dreier seg om et arbeidstakerforhold, påpeker hun.

Aleris-direktøren vil ansatte flere fast: – Kostnadene vil øke

Hovedregelen skal være fast ansettelse

Ledelsen i Aleris mener selskapet har opptrådt korrekt, men sier samtidig at de er i gang med å redusere bruken av konsulenter.

– Vi ønsker ikke å forhåndsprosedere denne saken i mediene da den skal behandles i rettssystemet. Det vi kan si, er at vi har lagt ned et betydelig arbeid med å etablere hvem som anses som selvstendig næringsdrivende konsulenter, og hvem som anses som ansatte i omsorgsbransjen, skrev Ingvild Kristiansen, direktør for omsorgstjenester i Aleris Omsorg Norge, i en e-post til Dagbladet.

– I et intervju med FriFagbevegelse oppgir Aleris-direktør Erik Sandøy at mer enn halvparten av de som jobbet innen psykisk omsorg i mai i fjor, var selvstendig næringsdrivende. Finnes det noen grense for hvor stor andel selvstendig næringsdrivende en kan benytte seg av i helt vanlig drift?

– Arbeidsmiljøloven sier ingenting om det. Men man kan hevde at det er en grunnforutsetning for lovverket og hele velferdssystemet vårt at virksomheter som hovedregel benytter seg av faste arbeidstakere. Det mener jeg man kan trekke inn i den rettslige vurderingen. Omfattende konsulentbruk kan av retten bli sett på som et forsøk på å omgå lovverket, sier Jenum Hotvedt.

Mediestunt, sier Aleris-sjefen om Fagforbundets anmeldelse

Avlaster-dommen

Grensedragningen mellom arbeidstaker og oppdragstaker blir jevnlig prøvd i rettsapparatet, men Jenum Hotvedt kjenner ikke til saker der så mange går til sak samtidig. Saken kan derfor få prinsipiell betydning dersom partene tar den helt til Høyesterett, mener hun.

Jenum Hotvedt viser til tre dommer fra Høyesterett de siste fem årene som nettopp gjaldt velferdssektoren. I den ene saken som gjaldt en fostermor i et beredskapshjem, kom retten til at hun skulle regnes som oppdragstaker. I de to andre mente Høyesterett at oppdragstakerne reelt sett måtte anses som arbeidstakere. En av disse gjaldt en avlaster som Oslo kommune hadde knyttet til seg som oppdragstaker. Dommen viser at arbeidstakerbegrepet skal tolkes vidt, påpeker Jenum Hotvedt.

I avlaster-dommen gjør Høyesterett nemlig et poeng av at arbeidstakerbegrepet skal fortolkes slik at de som trenger arbeidsmiljølovens vern, skal få det. Avlasteren, som ikke hadde noen spesialkompetanse å vise til, hadde kortvarige kontrakter som kunne sies opp på én måneds varsel.

«Dersom spørsmålet kommer på spissen, står en avlaster med tidsbegrenset kontrakt uten rett til fornyelse normalt ikke i noen sterk forhandlingsposisjon. Det eksisterer dermed et avhengighets- og underordningsforhold – noe som er et grunnleggende trekk ved arbeidsavtaler», heter det i dommen.

Overfor Dagbladet hevder tidligere konsulenter i Aleris at forsøk på å ta opp kritikkverdige forhold ble møtt med trusler om færre vakter.

– Det kan tilsi at de trenger det vernet som følger med det å være ansatt, sier Jenum Hotvedt.

Da Roger skulle tilbake til Aleris etter pappapermisjonen, var jobben borte: – Dette har blitt en skitten bransje

Arbeidstaker eller oppdragstaker?

Det taler for et ansettelsesforhold dersom:

• Arbeidstakeren har plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til rådighet og ikke kan bruke medhjelpere for egen regning.

• Arbeidstakeren har plikt til å underordne seg arbeidsgiveren sin ledelse og kontroll av arbeidet.

• Arbeidsgiveren stiller til rådighet arbeidsrom, redskaper, arbeidsmaterialer eller andre hjelpemidler som er nødvendige for å utføre arbeidet.

• Arbeidsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet.

• Arbeidstakeren får vederlaget i en eller annen form for lønn.

• Tilknytningsforholdet mellom partene har en noenlunde stabil karakter og kan sies opp med bestemte frister.

• Vedkommende arbeider i hovedsak for én oppdragsgiver.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy