Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

– Det er trolig ikke utdanningsnivået i seg selv som påvirker barna, men de sosiale og økonomiske livsbetingelsene som utdanningsløpet skaper, presiserer forsker Fartein Ask Torvik ved Folkehelseinstituttet (FHI), ifølge FHI.no.

Han har forsket på betydningen av foreldrenes utdanningsnivå for barns psykiske helse. Konklusjonen er at barn som har foreldre med kort utdanning, vokser opp i hjem som øker barnas risiko for skoleproblemer og ADHD-symptomer.

Men dette er bare ett av mange eksempler på hvordan foreldrenes utdanningsnivå får konsekvenser for barnas liv.

• Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd

Usosial pandemi

Da skolene ble stengt i mars på grunn av koronapandemien, var det mange som advarte mot at konsekvensene kunne bli dramatiske for de svakeste elevene.

– Jeg frykter at flere på sikt vil falle ut av skolen på grunn av pandemien, sier helsesykepleier Ann Karin Swang.

Hun leder Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk Sykepleierforbund og er bekymret fordi mange helsesykepleiere er omdisponert fra skolehelsetjenesten til å jobbe med smittevern. Forbundssekretær Bodil Gullseth i Skolenes landsforbund deler bekymringen.

– Når helsesykepleieren blir borte i en krisesituasjon, så er det vanskelig for elevene, men også for lærerne og fagarbeiderne. Mange fagarbeidere gjør en fantastisk jobb som samtalepartner for elevene, men helsesykepleieren har en litt annen arbeidsinstruks. De kan jobbe oppsøkende i hjemmene og i situasjoner hvor lærerne kan komme litt til kort, påpeker Gullseth til medlemsbladet I Skolen.

Den andre store utfordringen da skolene stengte var i hvilken grad foreldrene hadde tid og ressurser til å følge opp fjernundervisningen som skolene la opp til. Bor du trangt med flere barn og ikke kan jobbe hjemme, er det åpenbart at det er krevende å innfri forventningene fra skolen.

– Barn av foreldre med høyere sosioøkonomisk bakgrunn klarer seg bedre i skolen. Nå når skolen ikke kan bidra, henger det enda mer på foreldrene, understreker Anna Cecilia Rapp, førsteamanuensis ved lærerutdanningen på NTNU.

Digital hjemmeundervisning vil forsterke de forskjellene som var der i utgangspunktet, sa hun til Klassekampen i april.

Koronapandemien satte lys på at sosiale forskjeller fremdeles har stor betydning for hvordan barna skal lykkes på skolen og senere i livet.

• Lysbakken: – Det blir overklassefest hvis Høyre vinner valget en gang til

Historisk strid

«Evnen i de fleste arbeiderhjem til at yde staar ikke i forhold til de krav skolen maa stille for at naa sit maal», het det i brosjyren «Frit skolemateriel» som kom ut i 1908 i serien Socialistiske smaaskrifter utgitt av Arbeiderpartiet.

Hovedbudskapet her var ikke bare at foreldrene manglet kompetanse, men også økonomiske ressurser til å kjøpe det fysiske skolemateriellet barna trengte i skole-hverdagen.

Selv om skoleutgifter fortsatt har betydning, så er det først og fremst etter videregående opplæring at kostnadene kommer. Like fullt slås det fast i LOs handlingsprogram at «utdanning skal være et offentlig ansvar, gratis og tilgjengelig for alle».

Da folkeskolen ble innført i Norge rundt 1890, var målsettingen at det skulle være en skole for alle barn, ikke bare en fattigskole. Fram til da var det, spesielt i byene, et tydelig klasseskille mellom private skoler og de offentlige skolene. De private gode skolene var for overklassen, mens arbeiderklassen måtte nøye seg med et mangelfullt offentlig skoletilbud. Etter hvert som folkeskolen ble bygget ut, forsvant også de private skolene. I Oslo rundt 1900 gikk hvert femte barn på privatskole. Tre tiår senere var de private skolene mer eller mindre historie.

• Forsker vil kutte i ferien og sende barna på sommerskole

Kamp om innholdet

De sosiale skillene forsvant ikke med at de private skolene ble borte. Arbeiderpartiets formann Oscar Torp sa i 1932 at «alle barn uansett social stilling skal ha samme rett til å utvikle sine evner, og det er samfundets plikt å sørge for at adgangen er der.»

Samtidig pågikk det en debatt om skolens innhold som var sterkt preget av borgerlig tankegods. De som hadde makt i samfunnet sørget for at deres verdier ble formidlet av skolen. Skolen former mennesker. Derfor var det viktig for arbeiderbevegelsen at de klarte å reformere skolen slik at den kunne bidra til å bygge det nye sosialistiske samfunnet som den gangen var det politiske målet til Arbeiderpartiet.

Selvstendig elev

Men det pågikk også en debatt som berørte skolens pedagogiske innhold. Blant annet LO gikk inn for at den lærerstyrte og teoritunge puggeskolen skulle utvikles til en arbeidsskole hvor eleven ble oppfordret til selvstendig aktivitet.

Arbeidsskolen ble fra 1939 en del av normalplanen for folkeskolen. Og etter krigen fortsatte utviklingen av arbeidsskolen. Det betydde ikke bare stor grad av egenaktivitet hvor hele samfunnet ble et klasserom, men også at skolene åpnet opp for aktiviteter på kveldstid. I Oslo, som frontet denne utviklingen, deltok nesten alle barna på østkanten i slike fritidsaktiviteter ved skolene. På vestkanten var behovet ikke like stort. På Vinderen var det bare sju prosent av barna som oppsøkte skolen utenom ordinær skoletid, ifølge historiker Edgeir Benum.

• Flere kvinner er i arbeid i Europa

Reformer og frafall

I dag er arbeidsskolen historie. Men norsk skole er, og har alltid vært, i stadig utvikling. Reformene er mange. Det gjelder ikke minst i den videregående skolen. Reform 94 ga alle ungdommer som hadde fullført grunnskolen rett til treårig videregående opplæring. I 2006 kom Kunnskapsløftet som innførte utdanningsprogram og avskaffet studieretningene. Det var to hovedformål med Kunnskapsløftet. Det ene var å styrke grunnleggende ferdigheter som norsk og matematikk. Internasjonale undersøkelser som PISA, viser at nesten 30 prosent av norske 15-åringer presterer under kritisk grense i lesing, matematikk eller naturfag. Guttene gjør det dårligst.

Det andre var å begrense det store frafallet fra videregående opplæring. I dag fullfører rundt 78 prosent et studie- eller yrkeskompetanseløp i løpet av fem til seks år. Det er derimot store forskjeller mellom kjønn og mellom utdanningsprogrammene. Blant guttene på yrkesfaglig studieprogram var det bare 65,6 prosent som fullførte i løpet av perioden 2013-2019. Ser vi på kvinnene som valgte studieforberedende, var det tilsvarende tallet 90,4 prosent, ifølge SSB.

Men dette er langt fra tilfeldig. Fortsatt er det slik at sosial bakgrunn betyr mye for både valg av utdanningsløp og i hvilken grad du lykkes. Nesten ni av ti elever med foreldre som har lang universitets- eller høyskoleutdanning fullfører videregående etter fem år. Har foreldrene bare grunnskoleutdanning, fullfører drøye 51 prosent av barna videregående i løpet av femårsperioden, ifølge Agenda-notatet «Like muligheter til utdanning».

Påvirker karakterene

En mulig årsak til de sosiale forskjellene i frafallet i videregående skole kan du finne i karakterene på ungdomsskolen.

Foreldrenes utdanning betyr nemlig mye for hvilke karakterer barna får i ungdomsskolen. Nye tall fra SSB viser at ungdomsskoleelever med høyt utdanna foreldre i snitt oppnår én karakter høyere enn barn av ufaglærte.

Forskning viser også at karakternivået ditt betyr veldig mye for om du lykkes i videregående skole og tar videre utdanning.

Og igjen er dette påvirket av foreldrenes utdanningsnivå.

Har foreldrene dine gått fire år eller mer på universitet, får du 4,5 i matte hvis vi ser på snittmålinger. Til sammenligning vil mattekarakteren din være 3,0 dersom foreldrene dine bare hadde fullført grunnskolen.

Disse gjennomsnittstallene fra Statistisk sentralbyrå viser, ifølge NTB, samme tydelige bilde i alle fag, men forskjellene er mindre i praktiske fag som kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse.

Statistikkene viser også tydelige forskjeller mellom gutter og jenter og barn av innvandrere sammenlignet med resten av befolkningen. Blant årets avgangselever hadde jentene et samlet snitt på 4,54, mens guttene lå på 4,1.

Gir lettere opp

Karakterene i ungdomsskolen og hvordan du mestrer videregående, betyr naturlig nok mye for hvordan den videre utdanningsveien blir. Hovedkonklusjonen i Agenda-notatet er at selv om det er en svakere sammenheng mellom foreldres bakgrunn og barnas utdanning i Norden enn i sammenlignbare land, så har likevel foreldrene dine mye å si for hva du velger og hvor lang utdanning du tar.

I Norge har foreldre til dagens studenter noe høyere utdanningsnivå enn befolkningen generelt. Men mer alvorlig er det at «frafallet er betydelig høyere blant studenter med foreldre fra lavere sosiale lag».

Flere velger å begynne på en høyere utdanning, men mange som har foreldre med kort utdanning slutter altså før de har fullført.

Et annet funn i Agenda-notatet er at geografiske forskjeller ikke lenger ser ut til å ha betydning. Og det til tross for at andelen av befolkningen med bare grunnskole er langt høyere i fylker som Finnmark, Hedmark og Østfold enn i Oslo.

Agenda-notatet viser derimot at økonomi fortsatt spiller en rolle. Kommer du fra en familie uten gode økonomiske ressurser – «fra lavere sosiale lag» – tar du opp betydelig mindre lån enn andre. Du velger også kortere og billigere utdanningsløp. Har dine foreldre dårlig økonomi, er også sjansen større for at du som student sliter økonomisk. Du har også i større grad deltidsjobb og arbeider mer enn andre som også jobber ved siden av studiene. Og må du arbeide mye, går det ut over tiden du kan bruke på studier.

Karakterer og lønn

En fersk rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), viser at det er en klar sammenheng mellom karakterene i 10. klasse og hva som blir din framtidige lønn.

NIFU har fulgt 10.000 elever fra Østlandet gjennom hele utdanningsløpet og inn i arbeidslivet. Gjennomsnittlig lønnsnivå ved 30-årsalderen varierte med over 100.000 kroner målt ut fra karakternivået, skriver NTB.

– Det du kan når du går ut av grunnskolen, er helt avgjørende for hvordan det går i utdanningssystemet, sier forsker Eifred Markussen i NIFU til NRK.

Undersøkelsen bekrefter at det er økonomisk lønnsomt å fullføre videregående utdanning og ta høyere utdanning. Men det gjelder også for dem som tar en fagskoleutdanning.

Hovedkonklusjonen i rapporten er også her at det er den sosiale bakgrunnen som samlet har størst betydning for hvordan du lykkes.

Yrkesvalg

Det norske arbeidslivet er kjønnsdelt. Men vi ser også at stadig flere jenter velger studieforberedende utdanning, mens gutta tar yrkesfag.

SSB-rapporten «Utdanningsløpet til personer født i 1975, 1985 og 1995» bekrefter at foreldrenes utdanningsnivå også påvirker barnas karrierevalg. Sju av ti elever som har foreldre med høyere utdanning følger i deres fotspor. Blant elever med foreldre uten høyere utdanning velger 65 prosent en yrkesfaglig vei.

Siden frafallet blant yrkesfag-elevene er langt større enn blant studieforberedende, påvirker det også hvordan det går i arbeidslivet.

NIFU-rapporten viser at rundt 12 prosent av ungdommene de fulgte, sto utenfor arbeidslivet ved 30-årsalderen. Den gruppen som kom best ut, var de som hadde fagbrev, fagskole, bachelor eller master. Ett unntak var det riktignok for dem som hadde valgt jentedominerte yrker med stor grad av midlertidige deltidsstillinger i offentlig sektor. Her var bare 80 prosent i arbeid ved 30-årsalderen.

Et usikkert arbeidsliv

En av de store utfordringene i arbeidet mot økte ulikheter er å stoppe frafallet i videregående skole. Samtidig er det viktig å hindre at de som har kommet inn i arbeidslivet faller ut. Mest utsatt er arbeidstakere med lav utdanning. De har de fysisk tøffeste jobbene og opplever i mindre grad enn andre at jobben er interessant. Mange jobber deltid og har midlertidige kontrakter. Ifølge Arbeidslivsbarometeret 2019 til YS er dette arbeidstakere som også har størst behov for mer grunnleggende kompetanse som språk, skriving og lesing.

Samtidig er dette gruppen arbeidstakere som er minst motivert for å ta etter- og videreutdanning. Desto mer kompetanse du har, desto sterkere er ønsket og motivasjon for å styrke kompetansen din.

Kompetansebehovutvalget som ble nedsatt av regjeringen i 2017, konstaterer at mange deltar for lite i læringsaktiviteter. Og at de som har størst behov er de som i minst grad deltar. Det betyr at de også står dårligst rustet til å møte et arbeidsliv hvor betydningen av kompetanse bare blir viktigere.

Arven fra foreldrene følger deg gjennom hele livet.

Hovedkilder: Arne Kokkvold: Av og for det arbeidende folk, Norgeshistorien.no: Edgeir Benum – Arbeidsskolen, en reformbevegelse, Gro Hagemann – Utdanningseksplosjon og Kunnskap og utdanning, Knut Kjelstadli – Ulike klasser, ulik utdanning; YS Arbeidslivsbarometer 2019; SSB-rapporten Utdanningsløpet til personer født i 1975, 1985 og 1995, Petter Kristensen: Utdanning avgjør suksess i arbeidslivet; Agenda-notatet Like muligheter til utdanning, om sosial reproduksjon blant studenter.