Arbeidsmiljøforskning får vanligvis ikke veldig mye oppmerksomhet:

Forsker: - Er #metoo-kampanjen et elitefenomen?

ELITE? Det er også et spørsmål om Metoo er et elitefenomen, slik noen kommentatorer har sagt, sier Fafo-forsker Mona Bråten.

ELITE? Det er også et spørsmål om Metoo er et elitefenomen, slik noen kommentatorer har sagt, sier Fafo-forsker Mona Bråten.

Kathrine Geard

– Jeg er usikker på hvor bred #metoo-kampanjen egentlig er, om den har truffet værelsespiken eller helsefagarbeideren, sier Fafo-forsker Mona Bråten.

2018030612090020180308114332

kathrine.geard@fagbladet.no

På oppdrag for Fellesforbundet og Fagforbundet undersøkte Fafo i 2016 omfanget av seksuell trakassering blant medlemmene i hotell og restaurant og innen helse og omsorg. En av fem hadde opplevd dette i disse bransjene, som ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser er de verste.

Ville resultatene sett annerledes ut om undersøkelsen hadde blitt gjennomført etter #metoo?

– Det er vanskelig å si. Men jeg har tenkt en del på det. Det kan iallfall være at flere ville deltatt i undersøkelsen. Vi sleit med litt lav svarprosent. Mitt stalltips er også at en enda høyere andel nå ville svart at de har opplevd seksuell trakassering, men det har vi altså ikke undersøkt.

– Men hvis #metoo er et veiskille, burde ikke da omfanget av den seksuelle trakasseringen gått ned?

– Jo, men samtidig har Metoo økt bevisstheten. Da kan det hende at flere vil tenke, ja, det som skjedde er egentlig seksuell trakassering, mens de før bare så på det som en ubehagelig opplevelse. Men det er også et spørsmål om Metoo er et elitefenomen, slik noen kommentatorer har sagt. Gruppene jeg har undersøkt hos Fellesforbundet og Fagforbundet er ikke blant dem som har laget sitt eget opprop. Men det er jo disse gruppene som er mest utsatt i arbeidslivet hvis man tenker på ulemper som lav utdanning, dårlige arbeidsforhold, deltid og usikre tilknytningsformer. Så jeg er usikker på hvor bred kampanjen egentlig er, om den har truffet værelsespiken og helsefagarbeideren.

– Sånn sett er det viktig at Fafo fortsetter å gjøre undersøkelser i slike grupper?

– Ja, jeg er veldig for det. Men det er ikke oss det står på. Vi er et oppdragsinstitutt som er avhengig av at noen bestiller forskning. Men det reiser mange spørsmål når det gjelder de gruppene vi undersøkte. Noen snakker ikke så godt norsk heller. Det er et interessant spørsmål å se om vi får en økning i andelen som sier de har opplevd seksuell trakassering, men samtidig øker kanskje antallet virksomheter som får systemer på plass så langtidseffekten kan jo være at de klarer å fange det opp bedre.

– Hvordan opplevde du som forsker at #metoo dukket opp, og hele samfunnet plutselig var opptatt av et felt du har forsket lenge på?

– Det var på en måte litt overraskende. Jeg er forsker på arbeidsmiljø, som dette er en del av, og det får vanligvis ikke veldig mye oppmerksomhet. Men før jul ble det plutselig veldig stor etterspørsel. For det finnes ikke mye forskning på feltet, det har ikke vært prioritert forskning. Derfor har mange tatt tak i det vi har gjort i Fafo.

– Du merket stor pågang fra medier?

– Ja, i perioder var interessen veldig stor. Alle de store dagsavisene, og mange andre tok kontakt. Fra å være et prosjekt om seksuell trakassering som ikke så mange var interessert i, til å bli det som alle etterspurte, var jo overraskende.

– Tror du Metoo faktisk får store følger for arbeidslivet?

– Det er et trepartssamarbeid i arbeidslivet, og partene er veldig enige om at dette arbeidsmiljøproblemet skal prioriteres. Og at det er behov for prioriteringer både på arbeidsgiver- og arbeidstakersida og fra myndighetene. Sånn sett har de forpliktet seg, selv om #metoo ikke lenger er en like hot nyhetssak. Eller – man skal aldri si aldri, jeg sa det til Klassekampen rett før jul og rett etterpå smalt det i de politiske partiene. Ballen har bare fortsatt å rulle på andre områder.

– Men hvorfor er det så vanskelig å gjøre noe med?

– Mangel på åpenhet ser ut til å være viktig barriere for å gjøre noe med seksuell trakassering på arbeidsplassen. Mer enn halvparten av dem som opplevde trakassering i vår undersøkelse har ikke fortalt det til noen. Det kan være flere grunner til at ansatte ikke sier ifra. Det vanligste er at de selv ikke vurderte saken så alvorlig, de vet ikke hvem de skal henvende seg til, de er redde for ikke å bli trodd, eller de regner med at de blir vanskelig å bevise det som skjedde.

– Som Fafo-forsker har du HMS og arbeidsmiljø, kontroll og overvåking i arbeidslivet som arbeidsområder. Men hva slags prosjekter synes du er morsomst å forske på?

– Jeg synes at arbeidslivet generelt er spennende som arena. Ikke minst fordi det er der mange lever store deler av livet sitt. Det byr stadig på nye utfordringer og problemstillinger du ikke har tenkt på. Prosjekter man i utgangspunktet kanskje tenkte ikke er så spennende blir spennende når man går ned i dybden. Fra framtidsutsiktene til forsvarets logistikkorganisasjon, til evaluering av tvisteløsningsnemnda i arbeidsmiljøloven. Hva skal man si...problemstillinger som i utgangspunktet høres litt dølle ut. Men når man bare kommer langt nok ned i det, blir det interessant likevel.

– Er seksuell trakassering det viktigste arbeidsmiljøspørsmålet?

– Det synes jeg er vanskelig å svare på. Hvilke utfordringer som er viktige, varierer jo fra bransje til bransje. Men #metoo-kampanjen har vist at seksuell trakassering også er et viktig arbeidsmiljøproblem.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy