IA-avtalen hadde større effekt for menn enn for kvinner, ifølge ny rapport.
Anna Granqvist
herman@lomedia.no
Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har fungert, viser en ny studie.
Det er større sjanse for at en arbeidstaker kommer tilbake i jobb og blir i arbeid etter å ha vært syk, hvis arbeidsplassen har hatt en IA-avtale, konkluderer forskerne.
Studien viser at denne typen inngrep i arbeidslivet faktisk kan redusere sykefraværet og få folk tilbake i arbeid, understreker Ingrid Sivesind Mehlum.
Mehlum er overlege og ledende seniorforsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), som sammen med Oslo universitetssykehus har lagd studien.
Lurer du på hva IA-avtalen er? Se her:
{f1}
Flere dager i jobb
– Vi ser både mindre sykefravær, flere dager i jobb og færre dager utenfor arbeid for de som jobba i IA-bedrifter, sier Mehlum.
• Derfor har folk i omsorgsyrker det høyeste sykefraværet i Norge
Mehlum legger til at de ser at folk med sykefravær i en IA-bedrift altså har hatt større sjanse for å bli værende i arbeid.
– Vi har etter hvert flere studier som viser at de som går ut i sykefravær i en IA-bedrift, i større glad blir værende i arbeid.
Forskerne har også sett på ulike diagnoser som kan føre til sykefravær. For de to vanligste, muskel- og skjelettdiagnoser og psykiske lidelser, er det helt tydelig at IA-bedriftene gjør det bedre.
– For de to gruppene kan tiltak på arbeidsplassen og å holde folk tilknytta arbeidsplassen ha stor betydning, sier Mehlum.
De har også oppdaga at IA-avtale har hatt større effekt for menn enn for kvinner, i tillegg til en mer langvarig effekt for menn.
Det kan være flere årsaker til dette, blant annet kan det være vanskeligere å tilrettelegge arbeidet i noen kvinnedominerte bransjer, som i helsevesenet, og ved sykefravær under svangerskap, forklarer forskeren.
• Å være syk og under arbeidsavklaring er også arbeid, mener forsker
Mer å se på
Forskerne har sett på folk som hadde sykefravær mer enn 16 dager mellom 2004 og 2011. Den første IA-avtalen blei innført i 2001.
– Er denne kunnskapen fortsatt relevant?
– Den viser i hvert fall at det man gjorde i forbindelse med å innføre en IA-avtale den gangen har funka. Uavhengig av om avtalen har endra seg, viser studien at denne type intervensjon har effekt på det å være i arbeid, sier Mehlum.
Det har skjedd flere endringer i IA-avtalen siden den først blei innført.
Den gjeldende avtalen varer ut 2024, og partene må bli enige om en ny avtale som skal tre i kraft i 2025.
Mehlum opplyser at de først nå har fått dataene de trenger for å se på seinere utgaver av IA-avtalen. Forskerne ønsker blant annet å se på hvordan bransjesatsingene i IA-avtalen påvirker sykefraværet.
• Her gikk renholderne fra 11 til 3 prosent i sykefravær. Se hvordan
Dette fant de ut
Noen viktige funn fra studien:
• Det er større sjanse for å komme tilbake og bli værende i jobb etter et sykefravær hvis man jobber i en IA-virksomhet.
• I løpet av det første året etter at sykefraværet starta, hadde ansatte i IA-virksomheter 8,4 flere dager i arbeid enn de som ikke var i IA-virksomheter.
• Ansatte i IA-virksomheter hadde også i snitt 7,6 færre dager på fulltidssykefravær i løpet av det første året.
• IA-avtalen hadde større effekt for menn enn for kvinner, og en mer langvarig effekt for menn.
• IA-avtalen hadde større effekt for ansatte med muskel- og skjelettdiagnoser eller med psykologiske diagnoser.
IA-avtalen
• IA står for inkluderende arbeidsliv.
• IA-avtalen er en avtale mellom regjeringen, hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden (LO, Unio, YS og Akademikerne) og på arbeidsgiversiden (NHO, KS, Spekter og Virke). I tillegg er også staten som arbeidsgiver part.
• Dagens IA-avtale har to hovedmål: Å redusere sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med 2018-snittet, og å redusere frafallet fra arbeidslivet.
• Den aller første IA-avtalen ble inngått høsten 2001.
• IA-avtalen inngås normalt for fire år av gangen. Den nåværende IA-avtalen gjaldt egentlig for perioden 1. januar 2019 til 31. desember 2022, men har blitt forlenga til 31. desember 2024.
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
HTV: Erik Borgersrud er hovudtillitsvald for Fagforbundet på Nav Gamle Oslo. – Dyrtid i samfunnet fører til auka utgifter til sosialhjelp. Samtidig kjem det mange flyktninger som treng vår assistanse, dette utfordrar oss. Vi må jobbe effektivt og godt innan dei økonomiske rammene vi har.
Anita Arntzen
KUNNSKAP: Som pårørende visste Henriksen at morens atferd var svært avvikende.
Kathrine Geard
ENDRET ORGANISERING: – Vi har vært for dårlig organisert og for dårlig på å hevde oss, sier Julianne Schönen (t.h.), sammen med Christina Marie Andersen og papillonen Tussi.
Kristin Svorte