PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

– Alle klare?

Regissør Andreas Hvid Ramsdal sitter på toalettlokket og har lagt øyet inntil søkeren på filmkameraet.

– Lyd.

– Lyden går, svarer Danny Young med hevet mikrofonstativ og opptakeren på magen.

– Og vær så god!

Miriam Sollie stikker hodet innenfor døra på et trangt toalett og spør Lasse Vermelid som står og tørker speilet om han har noe fuktighetskrem.

Samtaler utvikler seg raskt til spørsmål og svar om tørre hender og renholderes bruk av vann og kjemikalier. Ifølge forskningen eksponeres tre av fire renholdere for kjemiske stoffer, og det utgjør nesten 40 prosent av sykefraværet for denne yrkesgruppen.

Per Flakstad

• Se alle renholdsfilmene her

 Den ferdige filmsnutten er en del av prosjektet «En bra dag på jobb» som Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har utviklet. Dette er et gratis verktøy som bedrifter og virksomheter kan bruke i arbeidet med å skape et godt og trygt arbeidsmiljø blant de ansatte.

Grue: Sykefraværet sank

Akkurat denne scenen får renholderne i Grue kommune i Innlandet til å føle seg litt stolte.

TRIVES: Kristin Smestad (foran), Anniken Solbjør og Kenneth Michaelsen stortrives som renholdere i Grue. Noen viktige årsaker er tillit fra ledelsen og muligheten til selv å styre sin egen arbeidsdag.

Per Flakstad

Dette var en av kommunene som STAMI og prosjektleder Elisabeth Goffeng besøkte da de forberedte innholdet om renholdsbransjen i forbindelse med utviklingen av «En bra dag på jobb».

• Fredagspils og fruktkurv hjelper ikke: Slik kan sjefen gjøre din arbeidsdag tryggere

– Da de kom til oss, var de opptatt av om renholderne brukte hansker for å skåne hendene. Men vi ba dem heller informere om fordelene ved å vaske tørt og bruke minst mulig kjemikalier. Den oppfordringen har de fulgt, så det synes vi er litt stas, sier avdelingsleder Jessica Fagergård.

Grunnen til at STAMI besøkte nettopp Grue, er at renholderne i denne kommunen har jobbet målrettet og systematisk med arbeidsmiljøet. Blant annet er standarden Insta 800 innført, og i den forbindelse er det kjøpt inn flere nye maskiner som gjør at arbeidet blir mindre belastende.

• Millionprosjekt skal gi renholdere mulighet til å jobbe på dagtid

I tillegg utmerker kommunen seg med et godt psykososialt arbeidsmiljø blant renholderne. I løpet av noen år har sykefraværet gått ned fra rundt 11 prosent til rundt 3.

– Det er også noe vi er stolte over, sier Jessica Fagergård mens renholdsoperatørene Kristin Smestad, Anniken Solbjør og Kenneth Michaelsen nikker. Alle tre har klare meninger om hvorfor det går så bra i deres kommune.

Jessica Fagergård.

Per Flakstad

Tillit

– Du må virkelig ta en tur til Grue. Der gjør de mye bra som kan være et godt eksempel for andre, sa Elisabeth Goffeng da Fagbladet besøkte STAMI før jul for å være med på filminnstilling.

På Grue Helsetun spør vi Kristin Smestad, Anniken Solbjør og Kenneth Michaelsen om de trives på jobb.

Vi får et spontant JA!

Og da er det naturlig å gå videre og spørre hva det er som gjør at de trives så godt.

– Først og fremst får vi tillit og kan ta egne avgjørelser. Det er ingen som detaljstyrer oss, sier Kenneth, mens de to andre nikker. Kenneth har en kombinert stilling som renholder på ulike steder i kommunen og vaktmester på skolen.

– Jeg liker den variasjonen, sier han.

– Så lenge jeg gjør oppgavene mine og jobber de timene jeg skal, kan jeg legge opp dagen litt som jeg selv ønsker. Jeg kan variere hva jeg vasker først og sist, og jeg kan også selv vurdere hva som er mest nødvendig, og hva som kan vente til for eksempel neste dag, sier Kristin. Hun har helsetunet som sin faste arbeidsplass.

– I forbindelse med at kommunen innførte Insta 800-standarden ble det kjøpt inn maskiner som gjør arbeidet lettere. Det har også hjulpet slik at vi ikke har den samme slitasjen på kroppen som tidligere, sier Anniken som jobber i rådhuset og er Fagforbundets tillitsvalgte for renholderne i kommunen.

• Fra grasrota: Du kødder ikke med en renholder

Faglig utvikling

De mener at renholderne får muligheter til faglig utvikling. I forbindelse med innføringen av Insta 800 kjørte kommunen opplæringsrunder, og de som ikke har fagbrev, blir oppfordret til å utdanne seg. I dag har 12 av kommunens 16 renholdere fagutdanning som renholdsoperatør.

Kenneth har tatt utdanning og har sertifikat som Insta-kontrollør. Han har i tillegg gått et 40 timers kurs for verneombud. Etterpå kom han tilbake med forslag til forbedringer som han opplever blir tatt på alvor.

Han har også et enkelt tips til alle som jobber med renhold: De fleste har samme arm nederst på moppeskaftet hele tiden mens de mopper.

– Jeg har lært meg å bytte på slik at jeg ikke belaster de samme musklene hele tiden. Det var litt klønete i starten, men gikk seg raskt til. Dermed varierer jeg belastningen og er overbevist om at det reduserer faren for slitasjeskader, sier han.

Dialog med leder

Alle tre skryter av dialogen de har med avdelingsleder Jessica.

– Det er enklere å komme med tilbakemeldinger og påpeke eventuelle ting som ikke fungerer så bra når hun kommer på besøk til oss ute på arbeidsplassen. Det hadde vært vanskeligere hvis vi måtte ha dratt inn til henne i administrasjonen, sier Anniken.

– Jeg prøver å komme ut så ofte jeg kan. For meg som leder er det viktig å ha en løpende dialog med de ansatte slik at vi kan ta tak i eventuelle problemer eller ting som ikke fungerer så tidlig som mulig, utdyper Jessica.

– Dette er noe alle ledere burde være opptatt av, skyter Kristin inn.

– Det å bli sett og få anerkjennelse for den jobben vi gjør, betyr mye for både arbeidermiljøet og motivasjonen vår, legger hun til.

– Fordel å ha jobbet som renholder

Avdelingslederen er selv renholdsoperatør i bunnen og har jobbet med renhold i Grue siden 2009 før hun tok utdanning i offentlig styring, ledelse og økonomi ved Høgskolen i Innlandet og i tillegg Fagforbundets lederutdanning. I dag har hun tittelen avdelingsleder service der hun har ansvar for renhold, servicetorg, kultur og bibliotek.

– Jeg kan selvsagt bare snakke for meg selv, men jeg opplever i alle fall selv at det kan være en fordel å ha en bakgrunn som renholdsoperatør med meg i lederfunksjonen min, sier Jessica Fagergård.

STAMI: Vårt materiale kan brukes av tillitsvalgte og ledelse

Filmsnuttene som finnes på hjemmesiden til STAMI tar for seg sentrale temaer når det gjelder helse, miljø og sikkerhet og arbeidsmiljø på arbeidsplassene. De er knyttet opp mot annen informasjon og diskusjonsmateriell som kan brukes av tillitsvalgte og vernetjeneste og som underlag for møter mellom ansatte og mellom ansatte og ledelse.

• Slik kan du bruke «En bra dag på jobb»

Hver bransje har sin egen temaside. Informasjonen og filmsnuttene om renhold som filmes denne dagen er ett av 17 temaer på nettsiden.

UTFORDRINGER: – Vi har tatt utgangspunkt i de fem mest fremtredende arbeidsmiljøutfordringene som forskning peker på i de ulike bransjene, forteller prosjektleder «En bra dag på jobb», Elisabeth Goffeng.

Anita Arntzen

– Vi har tatt utgangspunkt i de fem mest fremtredende arbeidsmiljøutfordringene som forskning peker på i de ulike bransjene, forteller prosjektleder Elisabeth Goffeng ved STAMI: I renholdsbransjen er det følgende utfordringer:

• Muligheter til å påvirke arbeidet.

• Mulighet for faglig utvikling.

• Fysiske belastninger.

• Rollekonflikter

• Vanskelige situasjoner med brukere.

– Forskningen viser at de som arbeider innen renhold, har liten påvirkningsmulighet til å styre sin egen arbeidshverdag. De som ikke er faglært, har mulighet til å utvikle seg faglig ved å ta fagbrev, men derfra er det få karrieremessige eller faglige utviklingsmuligheter. I alle fall muligheter som er allment kjent blant renholdere, fortsetter Goffeng.

I tillegg regnes renholdsarbeid som fysisk belastende, og det er definert som et yrke med risiko for slitasje- og belastningsskader over gjennomsnittet.