JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Fosterforeldre må bli likeverdige samarbeidspartnere

Fosterfar Harald Berre mener kontraktene fosterforeldrene inngår med barnevernstjenesten ikke er forankret i barnevernsloven

VIL SKROTE KONTRAKTENE: Fosterfar Harald Berre mener kontraktene fosterforeldrene inngår med barnevernstjenesten ikke er forankret i barnevernsloven.

VIL SKROTE KONTRAKTENE: Fosterfar Harald Berre mener kontraktene fosterforeldrene inngår med barnevernstjenesten ikke er forankret i barnevernsloven.

privat

Fosterforeldre har få rettigheter og stort ansvar. Fosterfar Harald Berre vil skrote dagens kontrakter, som han mener ikke er forankret i loven.

2018031613011720230821171436

ingeborg.rangul@fagbladet.no kathrine.geard@fagbladet.no

Forbundsadvokat i Fagforbundet Kjetil Edvardsen forteller at Fagforbundet har innledet dialog med Norsk Fosterhjemsforening, og sammen skal de utrede en strategi for et bedre vern av fosterforeldre.

– Det er mange ting å se på. Vi har foreløpig ikke et tidsperspektiv på dette, sier han.

Vil se på rammevilkår

– Vi ønsker å se nærmere på rammevilkårene for fosterforeldrene, sier leder i Fagforbundet Mette Nord.

Hun tilføyer at for Fagforbundet er det viktig å styrke den faglige oppfølgingen og veiledningen.

På Norsk Fosterhjemsforenings facebokside står det også at de er i dialog med Fagforbundet. Det første møtet skjedde sist fredag for å se nærmere på et samarbeid.

Barnevernet har juridisk ansvar

I dag er fosterhjem den fremste måten å ivareta barn som ikke har fått god nok omsorg i hjemmet. På 50- og 60-tallet plasserte staten barn på institusjoner som barnehjem.

– De som tar på seg ansvaret for å oppdra barna, fosterforeldrene, har ingen rettigheter. Det er barnevernet som har det juridiske ansvaret for barnet, sier Kjell Arne Lie, rådgiver i Seksjon helse og sosial i Fagforbundet.

Barnevernet bestemmer over ungene. Fosterforeldre kan komme med ønsker, men barnevernet tar beslutningen.

– Fagforbundet vil rydde opp i dette skeive forholdet, slik at fosterforeldrene på sikt kan bli likeverdige samarbeidspartnere til det beste for barnet, sier han.

Mange truer med å slutte: Regjeringen vil styrke fosterhjemsomsorgen

Brysomme forsterforeldre

Lie sier at det finnes mange gode og dårlige fosterhjemshistorier. Noen forholder seg til en ansatt i barnevernet og andre må forholde seg til ti. Noen steder får fosterforeldre og barna den hjelpen de trenger. Andre steder blir barnet flyttet hvis fosterforeldrene blir oppfattet som for brysomme.

– Fosterforeldre er engasjerte i barna sine og kan ha gode faglige argumenter for å mene det motsatte av hva barnevernet kan mene.

Lie er personlig veldig glad for at Fagforbundet engasjerer seg juridisk i denne saken.

– Fagforbundet har en faggruppe for barnevern som i mange år har prøvd å løfte saken til departement og direktorat og via høringer. For å styrke rekrutteringen av fosterhjem må de tilbys et bedre tilbud enn det som finnes i dag.

Kjøp og salg av tjenester

Fosterfar og NRK-journalist Harald Berre har samarbeidet tett med Kjell Arne Lie i Fagforbundet, og vært en av pådriverne for å få forbundet engasjert i rettighetene til fosterforeldre. Berre betegner kontraktene fosterforeldre må inngå med fosterhjemsomsorgen som en form for ukultur som det har vært vanskelig å gjøre noe med. Han mener de privatrettslige avtalene som i dag brukes har form av kjøp og salg av tjenester som om det var snakk om «å lære et barn å spille blokkfløyte to timer i uka». Veiledningen for fosterhjem som KS, Fosterhjemsforeningen og departementet har utarbeidet, får stempelet «latterlig» ettersom den framforhandlede avtalen ikke forplikter.

– De kommunale barnevernstjenestene kan selv velge om de vil avvike fra den veiledende fosterhjemsavtalen, eller om de vil følge den.

Ikke barnas beste

– Barn plasseres i fosterhjem for at barnet skal evne å slå rot, få naturlige sosiale kontakter og en utviklingsfremmende tilknytning. Det er målet. Men samtidig plasseres barn i fosterhjem bare ett år av gangen, med tre måneders oppsigelsesfrist. Privatjuridiske fosterhjemsavtaler forplikter ikke og barnevernstjenestene kan avslutte dem med et pennestrøk, uten å måtte dokumentere saksbehandling eller vise til formelle vedtak, sier sier Berre, som har vært fosterfar i snart tolv år.

Fosterforeldrene får ikke automatisk mandat til å tale barnets sak eller ta kontakt med hjelpetjenester som Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), påpeker Berre.

Asylbarna trenger fosterforeldre: Mange enslige mindreårige flykter til Norge

– Systemet er feil

Han forklarer engasjementet for å få Fagforbundet på banen med at han og kona Lisbeth rett og slett så hva som var feil med systemet. Etterhvert begynte flere og flere å diskutere og stille spørsmål ved kontraktene.

– Jeg vet folk er fryktelig opptatt av at de ikke har rettigheter til å hjelpe barnet de føler de har fått ansvaret for. Vi har ingenting vi skulle ha sagt selv om fosterforeldre vanligvis kjenner barnet best.

Han legger til at det er ikke er andre enn barnevernstjenesten de kan snakke med, og barneverntjenesten velger selv om noe de tar opp er relevant i barnets sak eller ikke.

Vil skrote kontraktene

– Jeg håper at fosterhjemskontraktene skrotes og at man innfører noe nytt som gir fosterforeldre og fosterbarn juridiske rettigheter, med forankring i barnevernloven. Berre mener at fosterforeldre ikke bare skal gi barna utviklingsfremmende tilknytning. Barna må også ha rett på en juridisk tilknytning til fosterhjemmet.

– Det vi har nå er ubrukelig om vi skal gi barn utviklingsfremmende tilknytning. Det finnes mange flotte barnevernstjenester. Men årsaken til at de så lenge har stanget hodet mot veggen er at også mange barnevern utnytter at ingen andre har innsyn i fosterhjemsomsorgen, mener Berre.

– Barnevernet er bukken som passer egen havresekk. Og vi fosterforeldre er bundet på hender og føtter av taushetsplikt. Vi er totalt rettsløse.

Han mener at sett fra Fagforbundets side er fosterforeldrenes status som oppdragstakere fy. Men Berre tror akkurat det kan bli vanskelig å få gjort noe med akkurat det i denne rettsrunden. Han håper inderlig at de privatrettslige kontraktene blir erstattet av et system som er til barnets beste.

Vil ikke være løsarbeidere

I Mosjøen bor fosterforeldrene Hilde og Ørjan Thorstensen Rosvold. De følger spent med på utviklingen i samarbeidet mellom Fagforbundet og Fosterhjemsforeningen.

– Hvis Fagforbundet velger å gå til sak for å se på dagens fosterhjemsordning mener de at poenget må være ivaretakelse av rettigheter i oppdraget. Vi vil leve et normalt liv og ha en normal jobb og føle oss mer som en ansatt enn som løsarbeidere.

RETTIGHETER: Hilde og Ørjan Thorstensen Rosvold ønsker at Fagforbundet ser nærmere på ivaretakelsen av rettighetene i oppdraget de har som fosterforeldre. De vil ikke være løsarbeidere.

RETTIGHETER: Hilde og Ørjan Thorstensen Rosvold ønsker at Fagforbundet ser nærmere på ivaretakelsen av rettighetene i oppdraget de har som fosterforeldre. De vil ikke være løsarbeidere.

privat

De er fosterforeldre på åttende året. For dem er det viktig å få på plass en pensjonsordning. For fosterforeldre har ikke lønn, de har arbeidsgodtgjørelse hvis de er frikjøpt fra vanlig jobb og utgiftsdekning etter KS sine satser. De har dermed ikke pensjonsrettigheter utover Folketrygden.

Familien i Mosjøen ser for seg en løsning hvor arbeidsgiver står for utbetalingene av lønn og får refundert dette fra barnevernet.

– Dette kunne kanskje vært en måte å få frikjøpte fosterforeldre til å ikke miste pensjon, men fortsette å være innenfor pensjonssystemet.

Den 15 år gamle jenta er en av 746 barn som bor på hemmelig adresse: – Hun lever med frykt for å bli avslørt og funnet

En tariff for alle

– Det er så forskjellige tilstander fra kommune til kommune. Det burde være en tariff som er lik for hele landet. Vi bor i Nordland og har vår saksbehandler i Oslo kommune. Oslo brukte en KS-tariff som var dårligere enn den Nordland opererte med. Men siden vi begge hadde erfaring som tillitsvalgte visste vi hva vi gjorde, og hva vi skulle se etter og forhandle på, forteller de.

Andre de kjenner taper inntekt på å være fosterforeldre. De får ikke kompensert tapt inntekt selv om de er forespeilet å måtte være frikjøpt fra arbeidsplassen i flere år framover. Man følger heller ikke den lønnsutviklingen man ville hatt i sin opprinnelige jobb.

Prisgitt barnevernet

I dag jobber begge to i fulle stillinger. Men de har en avtale med barnevernstjenesten i Oslo om at de kan bli frikjøpt igjen hvis det skulle bli behov for det.

– Det er mange som ikke har det slik. Etter å ha ledet noen runder med Pride-kurs (opplæring for fosterforelder) har jeg fått følelsen av at det er en del fosterforeldre og fosterhjem som opplever å ikke bli fulgt opp. Støtteapparatet vi skulle hatt er det ekstremt varierende kvalitet på, sier Ørjan Thorstensen Rosvold.

Begge føler at alt er på vent. De synes det er spesielt å tenke på at de er så prisgitt barnevernstjenestens vedtak. Dersom barnevernstjenesten vedtar å flytte barnet, er de brått og plutselig uten inntekt.

Mange har permisjon fra et ansettelsesforhold, stillingen man hadde er det gjort ny ansettelse i på grunn av permisjonens lengde.

– Akkurat det forstår jeg ut fra arbeidsgiverperspektivet, men det er ikke enkelt å finne ny jobb til en som har vært i permisjon, sånn i full fart, mener Hilde Thorstensen Rosvold.

– Det samme gjelder dersom en av oss ble syk, og ikke kunne fortsatt i fosterhjemsoppdraget, da ville vi stått uten sykepenger, påpeker Ørjan Thorstensen Rosvold.

Barnevernsansatte blir drapstruet og hetset

Tenker på barnet som vårt

– Vi gjør jo ikke dette for pengene. Vi gjør en samfunnsoppgave. Det betyr ikke at vi ikke tenker på barnet som vårt eget.

Familien skal arrangere konfirmasjon til våren. Den måneden får de dobbel utgiftsdekning, noe som betyr i underkant av 14000 koner.

– Dette synes vi er temmelig urimelig. Det koster mye å arrangere en konfirmasjon.

Departementet utreder endringer i rettigheter

Målet er å gi fosterfamiliene større forutsigbarhet, mer trygghet og bedre tilpassede tiltak.

Fagbladet ba om Barne – og likestillingsdepartementets synspunkter på noen av forholdene Fagforbundet og fosterforeldre tar opp. Ett spørsmål var om departementet mener fosterhjemsavtalen henger godt nok sammen med barnevernslovens intensjoner, altså barnets beste ?

I en epost svarer departementet slik:

– Ved plassering i fosterhjem skal fosterforeldrene og barneverntjenesten i omsorgskommunen inngå en skriftlig avtale om barneverntjenestens og fosterforeldrenes forpliktelser. Slik avtale skal om mulig inngås før barnet plasseres i fosterhjemmet. Avtalen skal gjennomgås minimum en gang i året. Dette er regulert i forskrift til barnevernloven, jf. forskrift om fosterhjem § 6 første ledd.

Misvisende om valgfrihet

– De kommunale barnevernstjenestene kan selv velge om de vil følge den veiledende fosterhjemsavtalen, eller om de vil avvike fra den. Er veiledningen tilstrekkelig når den ikke forplikter?

– Når et barn plasseres i fosterhjem etter vedtak om omsorgsovertakelse skal fosterhjemsavtalen som er utarbeidet av departementet benyttes. Ved frivillige plasseringer i fosterhjem som hjelpetiltak eller når privat plassering blir godkjent som fosterhjem, skal denne avtalen benyttes så langt den passer. Også dette er regulert i fosterhjemsforskriften § 6. Det er således misvisende å si at barneverntjenesten kan "velge om de vil følge den veiledende fosterhjemsavtalen, eller om de vil avvike fra den", skriver departementet.

– Er det behov for å gi fosterforeldre et bedre rettslig vern?

– Fosterhjemsutvalget, som er satt ned for å se på rammevilkårene for ordinære fosterhjem, har blant annet fått i sitt mandat å gjennomgå og vurdere dagens fosterhjemskontrakter og anbefale eventuelle endringer.

Bredt mandat

Utvalget som departementet viser til ble oppnevnt i april 2017. I mandatet for utvalget står det at hensikten med utredningen er at barna og fosterfamiliene får større forutsigbarhet, mer trygghet og bedre tilpassede tiltak.

Konkret er utvalget blant annet bedt om å vurdere nytten av ulike økonomiske forsterkningstiltak og anbefale hvordan disse tiltakene best kan brukes sammen med faglige tiltak.

Utvalget skal også «vurdere om det er nødvendig med tydeliggjøring og/eller endringer i rettigheter knyttet til ytelser etter Folketrygdloven. Dette gjelder blant annet ytelser ved sykdom, uførhet og arbeidsledighet, samt alderspensjon. Utvalget skal også vurdere om og eventuelt når og i hvilke tilfeller pensjonsavtale gjennom kommunen kan være aktuelt, og hvordan dette i tilfelle kan reguleres og finansieres.»

Et tredje punkt er at utvalget skal « gjennomgå og vurdere dagens fosterhjemskontrakter og anbefale eventuelle endringer.» Utredningen og konklusjonene skal formuleres i en NOU i desember 2018.

Fakta:

• 10.000 barn bor i fosterhjem, og Norge har et stort behov for flere fosterfamilier. Fosterfamilier og ansatte forteller om et system som de mener har alvorlige mangler.

• Ansvaret og bestemmelsesretten overfor fosterbarnet er delt mellom barneverntjenesten som har ansvaret for omsorgen i sin helhet, fosterforeldrene som har ansvaret for den daglige omsorgen og foreldrene som har et begrenset foreldreansvar.

• Fosterforeldrene har ansvaret for alle spørsmål som gjelder den generelle oppdragelsen av barnet. Dette omfatter vanlig oppfølging i forhold til skole, barnehage og fritid og det å sørge for at barnet får nødvendig oppfølging ved sykdom. Også spørsmålet om barnet skal gå i barnehage anses å høre under den daglige omsorg.

• Spørsmål som valg av skole, utdanning og religiøse spørsmål hører under foreldrenes begrensede foreldreansvar. Disse spørsmålene kan ikke fosterforeldrene ta avgjørelser om.

• I 2016 ble stortingsmeldingen «Trygghet og omsorg – fosterhjem til barnets beste» lagt frem. Hele fosterhjemsområdet ble ikke ferdig regulert. For øyeblikket pågår tre ulike politiske prosesser.

• Et utvalg utreder fosterhjemmenes situasjon.

• En kvalitets- og strukturreform er vedtatt.

• Stortinget jobber med et forslag til lovendring som blant annet har som mål å styrke barnas rettigheter

Kilde nrk.no

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy