Gratis månedskort og sykkelpuss kan bli en del av grønne tariffavtaler, mener forsker
Gratis vedlikehold av sykkelen kan være ett av punktene vi finner i framtidas tariffavtaler.
Colourbox
– Hvis partene i arbeidslivet vil beholde kontrollen over klimatiltak i arbeidslivet, må de bruke virkemidlene som finnes. Da er tariffavtalene sentrale, mener Fafo-forsker Inger Marie Hagen.
per.flakstad@fagbladet.no
– Med grønne tariffavtaler beholder partene i arbeidslivet kontrollen over klimatiltak, sier forskeren.
Mandag ble boka «Grønne tariffavtaler» lansert. Inger Marie Hagen er en av de to redaktørene for boka. Hun mener det som blir kalt «Det grønne skiftet» er noe som vil tvinge seg fram i arbeidslivet og bli noe som både arbeidstakere og arbeidsgivere er nødt til å forholde seg til.
– Det blir ikke enkelt. Det kommer til å bli konflikter. Noen vil tape på klimatiltak, andre vil vinne. Hvordan skal partene i arbeidslivet forholde seg til det? spurte hun under lanseringen i Fafos lokaler mandag formiddag.
– Omstilling og klimatiltak kommer til å koste. Tariffavtaler er et godt redskap der arbeidsgivere og arbeidstakere kan bli enige om å fordele gevinster og ulemper, sa Fafo-forsker Inger Marie Hagen da boken «Grønne tariffavtaler» ble lansert mandag.
Skjermdump
• Forsker tror vi må forvente moderate oppgjør i flere år
– Klimatiltak kommer til å koste
Hagen mener det er naturlig å sammenlikne med utviklingen av tariffavtaler som en regulering av lønn og andre arbeidsbetingelser.
– Omstilling og klimatiltak kommer til å koste. Tariffavtaler er et godt redskap der arbeidsgivere og arbeidstakere kan bli enige om å fordele gevinster og ulemper ved en grønn omstilling slik at partene oppfatter endringen som demokratiske beslutninger og rettferdige.
Hun mener tariffavtalene vil bli et viktig virkemiddel for partene i arbeidslivet for å beholde kontrollen over utviklingen.
– Hvis ikke partene selv er villig til å ta kontrollen over dette, vil politikere og andre krefter komme med sine innspill og tiltak og ta over kontrollen, sa hun.
Derfor mener hun det er viktig at både arbeidsgivere og arbeidstakere begynner å bruke tariffavtalene i sin grønne omstilling allerede nå, slik at de lærer seg å forhandle også om endringer i retning av mer klimanøytral drift i tillegg til lønn og andre arbeidsbetingelser.
• Vil ha klimakrav inn i tariffavtalene? Dette sier forbundene
Fordeling av fordeler og ulemper
Boka gis ut av LO-forbundet Handel og Kontor. HK-økonom Marit Gjelsvik er en av flere som har skrevet i boka, og på lanseringen viste hun et eksempel på hvordan det kan forhandles mellom partene for å redusere bilkjøring til og fra arbeidsplassen.
– For eksempel kan det besluttes å redusere antall parkeringsplasser, slik at bare de med store behov for å kjøre bil får plass. Men da må det også forhandles om kriteriene for slike behov, slik at det ikke automatisk er sjefene som får plassene. Det vil jo ikke de øvrige ansatte oppfatte som rettferdig.
Ifølge Gjelsvik kan det være en gevinst for arbeidsgiver å redusere parkeringsarealet, men å miste parkeringsplass oppleves som et tap for mange ansatte. Da blir det et spørsmål om virksomheten er villig til å betale noe som kompensasjon for tapet, for eksempel at ansatte i stedet får betalt månedskort eller får dekket vedlikehold av sykler.
– Slik kan vi illustrere hvordan klimatiltak har både gevinster og kostnader og hvordan partene selv kan forhandle om å fordele dem, sa hun.
• Støre til klimaminister Rotevatn: – Det hjelper ikke med én god spiller på et dårlig lag
«Dere må komme i gang nå!»
Første del av boken gir bakgrunnsinformasjon om den norske arbeidslivsmodellen, mens del to presenterer aktuelle krav. Noen av kravene handler om de tillitsvalgtes rolle, andre er krav som hører hjemme i overenskomster og lokale avtaler.
Håpet er at den skal bidra til at tariffavtalene også blir et virkemiddel i arbeidet med mer klimanøytral drift.
70 prosent av det norske arbeidslivet er dekket av tariff. Nettopp fordi fagbevegelsen og tariffavtalene står så sterkt i Norge, kan tariffavtalene bli et grønt virkemiddel, er en av konklusjonene i boka.
Eller som den gamle Ap-kjempen Thorbjørn Berntsen skriver i forordet:
«I en av landets første tariffavtaler het det at arbeidstid normalt ikke skal overskride 57 timer i uka. Da var det ikke mye i brødboksen. I dag er utfordringen en annen. Hvordan miljøhensyn i detalj skal inn i tariffavtalene, overlater jeg til dere ungdommer å finne ut av, men dere må komme i gang nå!»