Advarte kraftig for seks år siden

Han advarte mot strømsjokk. Nå advarer han om lavere lønninger

LAVERE REALLØNN: Hogne Hongset sier at han tror det blir lavere lønnsøkning og at økte strømpriser vil gjøre at vi får mindre penger å rutte med.

LAVERE REALLØNN: Hogne Hongset sier at han tror det blir lavere lønnsøkning og at økte strømpriser vil gjøre at vi får mindre penger å rutte med.

Jan-Erik Østlie

Fagforeningsmann og tidligere informasjonssjef i Statoil slo alarm, men ingen partier satte ned foten. Nå advarer han om at strømprisene vil gi lavere lønninger og at flere offentlige arbeidsplasser kan ryke.

2022011409233120220114125208

oystein.windstad@fagbladet.no

I 2016 slo VG opp på forsida at Hogne Hongset advarte mot at strømprisene ville bli doblet eller mer om noen år. Han mente også at velgerne var i ferd med å bli lurt:

– Jeg sa klart og tydelig fra at å bygge flere strømkabler til utlandet ville føre til en ting: At folk ville få svi fordi kablene fører til at vi importerer høye europeiske strømpriser til Norge. Heldigvis er det noe vi kan gjøre for å stoppe dette, sier Hogne Hongset. Han har jobbet 20 år i oljeindustrien, av det ti år som en av informasjonssjefene i Statoil-systemet, og ti år som rådgiver for LO-forbundet Industri Energi. Kraftbransjen og en analysesjef mener kablene vil være lønnsomme for samfunnet og ikke gi vesentlig økte priser. Les i egen sak lenger ned.

• Single rammes mest av strømsjokket: – Råd til mat?

Syv ganger dyrere strøm

Da han kom med sitt utspill i 2016 i boka «Mafiela», kostet en kwh 27 øre. Da var ikke de to kablene som nå sender strøm fra Sør-Norge til England og Tyskland bygget. 11. januar 2022 var spotprisen til sammenligning syv ganger høyere, 189 øre for en kwh. Strømprisene i Tyskland og Storbritiannia er ofte dobbelt så høye som i Norge. I dag er SV, Sp, Ap, Rødt og Frp mot å bygge flere utenlandskabler. Fordi de mener det vil føre til enda høyere strømpriser i Norge. Han som regnes for arkitekten bak dagens strømmarked, tidligere politiker og toppleder Eivind Reiten, sier nå at han mener at det bør komme reguleringer for kabeleksport til utlandet. Det sier han i et intervju med Radio Nea.

• Strømbransjen: – Offentlige tjente 24 milliarder på prisene

EKSPORT: Norge har siden 1970-tallet eksportert og imporetert strøm med luftkabler. Det har lenge vært kabler til Sverige, Finland og Russland. Det er to kabler som kan sende og motta strøm til Tyskland og England som har skapt debatt.

EKSPORT: Norge har siden 1970-tallet eksportert og imporetert strøm med luftkabler. Det har lenge vært kabler til Sverige, Finland og Russland. Det er to kabler som kan sende og motta strøm til Tyskland og England som har skapt debatt.

Sissel M. Rasmussen

– Mindre penger til Fagforbundets medlemmer

Hongset er i dag rådgiver i Motvind Norge og styremedlem i Industriaksjonen. Det er en grasrotbevegelse i LO som vil sikre demokratisk kontroll over norsk kraftproduksjon og fortsatt lave strømpriser til industrien. Han sier at også Fagforbundets medlemmer vil få mindre å rutte med om strømprisen holder seg høy:

– Fagforbundets medlemmer vil møte økte strømpriser på flere måter. De får høyere strømregning hjemme, noe som gir direkte redusert kjøpekraft. Så gir økte strømpriser redusert lønnsevne både i næringslivet generelt og i offentlig sektor. Det vil på noe sikt gi svakere lønnsutvikling på jobben. Nårdet offentlige må bruke mer penger på strøm, ender det nødvendigvis opp med strammere budsjetter, i verste fall også i stillingskutt.

{f1}

• Fire av ti må stramme inn på grunn av strømprisene

Tror prisene spiser opp økte lønninger

– Vil ikke økt strømpris bli kompensert med økte offentlige overføringer til kommunene?

– Det bør kanskje Fagforbundets medlemmer ta med i aftenbønnen. Men, økte overføringer har jeg ikke så stor tro på. For et par år siden var det strømprisøkning, men langt mindre enn det vi nå ser. Da kom Statistisk sentralbyrå fram til at de økte strømprisene hadde spist opp hele effekten av lønnsoppgjøret. Det blir vanskelig å se for seg et oppgjør med reallønnsøkning til våren.

KRITISIK: Hogne Hongset mener at spesielt kommuner kan kome til å kutte stillinger på grunn av økte strømutgifter.

KRITISIK: Hogne Hongset mener at spesielt kommuner kan kome til å kutte stillinger på grunn av økte strømutgifter.

Petter Pettersen

– Mister vi industri, ryker også offentlige jobber

Hongset sier videre at om jobber i kraftintensiv industri forsvinner, vil det føre til at også mange av Fagforbundets medlemmer mister sine jobber:

– Om Sunndalsøra, Sauda eller Odda mister industriarbeidsplasser, vil det trolig føre til at flere organiserte i Fagforbundet enn i Industri Energi mister jobben. Vi regner med at for hver industriarbeidsplass som forsvinner, ryker minst to andre arbeidsplasser. Det kan være i serviceindustri, men også i barnehager eller helsevesenet, eksempelvis.

Både kraftbransjen og analytiker mener de to nye utenlandskablene er en del av løsningen og ikke problemet: – Nå har vi en ekstrem situasjon og prisene vil legge seg på rundt 50 øre, sier analysesjef Tor Reier Lilleholt. Les mer om dette i saken her:

{u1}

• Folk fikk dårligere råd – strømprisene spiller inn

Vil reforhandle avtale med EU

Hongset sier at det finnes noen gode nyheter. Og det er at det er kommuner, fylker og staten, det vil si folket, som eier det meste av kraftproduksjonen. I tillegg strømnettet og kablene som går til utlandet. Dermed kan også politikerne gjøre noe med strømprisene. Han mener løsningen er å gjøre noe med Acer-avtalen Norge har med EU:

– Vi må ta nasjonal kontroll over bruken av utenlandskablene. Vi må rett og slett reforhandle vårt energisamarbeid med EU. Acers oppgave er å sikre fri flyt av strøm i hele EUs energimarked. Det skal gi like priser i hele markedet. Skjer det, vil den historiske konkurransefordelen Norge har hatt være borte.

Partiet som åpnet for kabel, snur

– Er det ikke mulig å få til at vi eksporterer overskuddet vårt og importerer når vi trenger det med Acer?

– Jo, absolutt. Og til det formålet hadde vi ikke trengt noen kabel hverken til Tyskland eller England. Men Acer har som oppgave nettopp å sikre at flyten i kablene skal ikke Norge kontrollere selv. Det skal skje etter åpne markedsprinsipper. Det skal ikke være politisk styring, sier han og legger til:

– Frp har nå snudd og sagt at de ikke skulle ha tiltatt bygging av de siste utenlandskablene og stemt for Acer. Det er respektabelt. Mange sier at Frp vingler i mange saker, og det gjør de nok. Men her har de gjort riktig.

Viser til fjellvettregel

Hongset håper politikerne på Stortinget regulerer kraftmarkedet:

– I denne saken har jeg en oppfordring til de andre partiene, med å vri litt på fjellvettregel 8: Vend i tide – det er en skam å ikke snu. Å tro at Norge kan forsyne EU med strøm, er dessuten som å tro at en Tesla kan gå på et lommelyktbatteri. Vårt overskudd på 15-20 TWh er knapt nok et «piss i havet» mot EUs strømmarked på 3500 TWh. Dessuten øker vårt eget behov når vi skal elektrifisere landet fullt ut. For mange utenlandskabler fører bare til økte priser i Norge, sier Hongset. Han viser til at det Norge kan eksportere av strøm i et normalt år, er 0,5 prosent av den strømmen EU trenger.

Analysesjef: – Samfunnet tjener på krafteksport

Både kraftbransjen og analytiker mener de to nye utenlandskablene er en del av løsningen og ikke problemet: – Nå har vi en ekstrem situasjon og prisene vil legge seg på rundt 50 øre, sier analysesjef Tor Reier Lilleholt.

Av Øystein Windstad

OYSTEIN.WINDSTAD@FAGBLADET.NO

Hvorfor ser strømregninga vår ut som den gjør? De aller fleste er enige om at det handler om lite regn i Norge og høye gasspriser i Europa. At det også handler Tyskland som kutter ut atomkraftverk og kullkraft som gir stabil strøm. Samtidig som de erstatter det med solceller og vindkraft som svinger med været. Uenigheten går på hvor mye strøm vi skal sende til utlandet og hvor stor rolle utenlandskablene spiller.

– Vi kan ta det med ro, det blir bedre

Tor Reier Lilleholt er sjefanalytiker i strømanalyseselskapet Volue Insight. Han har gransket strømmarkedet i 25 år.

– Hva vil du si til forbrukere som er sure, forbanna og rasler med høygaflene når vi ser strømregninga vi får med dagens system?

– Jeg vil gjerne berolige. Om vi ser på snittprisen to år tilbake i tid i 2020. Da hadde vi nesten null-priser i Sør-Norge. Nå har vi veldig høye priser. Tar vi snittet de siste fem årene der vi inkluderer de høye 2021-prisene, er snittet på 35 øre kwt. Tar vi 30 år tilbake i tid har snittprisen vært 30 øre per kwt, sier kraftanalytikeren.

-EKSTREM-PRISENE GÅR NED: Tor Reier Lilleholt er sjefaanalytiker Volue Insight og har fulgt kraftmarkedet i 25 år. Han mener at de ekstreme strømprisene vil forsvinne og ende på rundt 50 øre kwt i snitt. Han er mot å ta Norge ut av Acer eller å komme med andre regulerende tiltak.

-EKSTREM-PRISENE GÅR NED: Tor Reier Lilleholt er sjefaanalytiker Volue Insight og har fulgt kraftmarkedet i 25 år. Han mener at de ekstreme strømprisene vil forsvinne og ende på rundt 50 øre kwt i snitt. Han er mot å ta Norge ut av Acer eller å komme med andre regulerende tiltak.

Privat

Tror strømmen blir noe dyrere

Reier Lilleholt sier utenlandskablene vil være med å gjøre strømprisene mer stabile og forutsigbare for norske strømkunder:

– Det har ikke skjedd noe dramatisk i dette markedet. Vi er inne i en ekstrem situasjon hvor det er mange ting som er sammenfallene som har gjort at det har blitt veldig dyrt. Den ekstreme toppen her er ikke gunstig for markedet. Det er ingen som ønsker en slik situasjon og at det skal skje så ofte, sier Reier Lilleholt til Fagbladet. Han og kollegaene i Volue Insight har gjort beregninger som sier at strømprisen kommer til å ligge i snitt på rundt 50 øre kwt de neste årene og i «all overskuelig framtid». Med dagens system og marked for utveksling.

17 utenlandskabler

Norge har ti luftkabler som kan sende til og få strøm fra Sverige, Finland og Russland. I tillegg har vi sju sjøkabler. Det går fire til Danmark, en til Nederland, en til England og en til Tyskland. Kablene til Danmark har vært i drift siden 1970-tallet, luftlinjene har vært der lenge og kabelen til Nederland ble åpnet i 2008. Det er de to siste kablene til England og Tyskland som har skapt stor debatt. Sjøkabelen Nordlink til Tyskland ble satt i drift i september 2020. Ledningen til England åpnet i oktober 2021.

– Samfunnet tjener på kablene

Per Arne Vada er næringspolitisk rådgiver i Energi Norge, en interesseorganisasjon for de som lager og selger strøm i Norge. Han sier de to nye strømkablene ikke har ført til veldig mye høyere strømpriser i høst, og viser til en utregning gjort av Thema Consulting. Analyseselskapet estimerer at kablene til England og Tyskland har ført til 12 kwt økt strømpris:

– Det er ikke den prisvirkningen vi forventer over lang sikt. Det er også slik at disse kablene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Norge tjener ganske gode penger på kraftutvekslinga. Det er et gode som kommer til kommuner og offentlig velferd. Blant annet på grunn av det offentlige og statlige eierskapet.

-KABLENE PÅVIKRER LITE: Per Arne Vada i Energi Norge sier at de to nyeste utenlandskablene spiller en liten rolle for de ekstreme strømprisene. Han viser til ekstreme gasspriser, lite regn, vind og svingende solcellestrøm er den aller viktigste forklaringen.

-KABLENE PÅVIKRER LITE: Per Arne Vada i Energi Norge sier at de to nyeste utenlandskablene spiller en liten rolle for de ekstreme strømprisene. Han viser til ekstreme gasspriser, lite regn, vind og svingende solcellestrøm er den aller viktigste forklaringen.

Caroline Roka / Energi Norge

Tror på gode betingelser for industrien

– Økte strømpriser kan føre til mindre forbruk og det er frykt for at det kan føre til tap av industriarbeidsplasser. Hva tenker du om de samfunnsøkonomiske sidene ved høyere strømpris?

– Vi skjønner at man blir bekymret når man plutselig står oppe i en prissituasjon ingen hadde sett for seg, men om vi tar de rette grepene nå vil vi også i framtida ha et kostnadseffektivt og konkurransedyktig kraftsystem og gode rammebetingelser for kraftintensiv industri. Lønnsomhet i alle ledd i verdikjeden er viktig. Endringer i konsumentoverskudd er en del av den samfunnsøkonomiske analysen som ligger til grunn for at de nye kablene har fått konsesjon, sier Vada. Han mener det bør satses på sparetiltak og økt fornybar utbygging for å redusere prisene.

Tror kablene vil føre til 10 øre dyrere strøm

Reier Lilleholt og Volue Insight regner med at de to utenlandskablene i snitt vil føre til ti øre dyrere strøm over tid og ved normale forhold.

– Om vi ikke hadde hatt de to nyeste utenlandskablene, hvordan ville det ha påvirket prisene i høst?

- Vi har hatt kabelutveksling i 50 år og det har gitt de prisene vi har. Prisene ville vært det dobbelte av det vi simulerer i et normalt år. Kanskje 20-30 eller opp mot 50 øre lavere uten disse to kablene. Hadde ikke de to nyeste kablene vært der, ville vi fortsatt hatt høye priser fordi gassprisen er så høy. Høy gasspris ville uansett smitta inn på det norske markedet, sier Reier Lilleholt som understreker at dagens priser er et ekstremt unntak.

– Ikke rør Acer

Både Vada i Energi Norge og analytiker Reier Lilleholt mener det er en dårlig ide å reforhandle eller gå ut av Acer-avtalen. Begge tror vi vil få billigst strøm med hjelp av dagens marked. Reier Lilleholt tror at politisk styrt og regulert strøm vil svi mer på regninga.

– Noen forbrukere kan tenke at dette markedet ikke har vært en veldig god tjener for oss når vi ser på strømregninga?

– Da tenker vi kan se på hva som har lagd markedsprisene gjennom 30 år. Det er alltid en konkurranse som setter prisene. Om politikerne skulle bestemt prisene tror jeg ikke de ville satt de lavere enn markedet. De ville ha redda enhver kommuneøkonomi med å sette strømprisene høyere. Jeg har ingen tro på at et politisk styrt marked ville vært bedre. Jeg har tro på de profesjonelle aktørene så lenge det er konkurranse og et fritt marked. Dette frie markedet vil være det viktigste verktøyet for lavest mulig pris, sier sjefanalytiker Reier Lilleholt.

Analysesjef: – Samfunnet tjener på krafteksport

Både kraftbransjen og analytiker mener de to nye utenlandskablene er en del av løsningen og ikke problemet: – Nå har vi en ekstrem situasjon og prisene vil legge seg på rundt 50 øre, sier analysesjef Tor Reier Lilleholt.

Av Øystein Windstad

OYSTEIN.WINDSTAD@FAGBLADET.NO

Hvorfor ser strømregninga vår ut som den gjør? De aller fleste er enige om at det handler om lite regn i Norge og høye gasspriser i Europa. At det også handler Tyskland som kutter ut atomkraftverk og kullkraft som gir stabil strøm. Samtidig som de erstatter det med solceller og vindkraft som svinger med været. Uenigheten går på hvor mye strøm vi skal sende til utlandet og hvor stor rolle utenlandskablene spiller.

– Vi kan ta det med ro, det blir bedre

Tor Reier Lilleholt er sjefanalytiker i strømanalyseselskapet Volue Insight. Han har gransket strømmarkedet i 25 år.

– Hva vil du si til forbrukere som er sure, forbanna og rasler med høygaflene når vi ser strømregninga vi får med dagens system?

– Jeg vil gjerne berolige. Om vi ser på snittprisen to år tilbake i tid i 2020. Da hadde vi nesten null-priser i Sør-Norge. Nå har vi veldig høye priser. Tar vi snittet de siste fem årene der vi inkluderer de høye 2021-prisene, er snittet på 35 øre kwt. Tar vi 30 år tilbake i tid har snittprisen vært 30 øre per kwt, sier kraftanalytikeren.

-EKSTREM-PRISENE GÅR NED: Tor Reier Lilleholt er sjefaanalytiker Volue Insight og har fulgt kraftmarkedet i 25 år. Han mener at de ekstreme strømprisene vil forsvinne og ende på rundt 50 øre kwt i snitt. Han er mot å ta Norge ut av Acer eller å komme med andre regulerende tiltak.

-EKSTREM-PRISENE GÅR NED: Tor Reier Lilleholt er sjefaanalytiker Volue Insight og har fulgt kraftmarkedet i 25 år. Han mener at de ekstreme strømprisene vil forsvinne og ende på rundt 50 øre kwt i snitt. Han er mot å ta Norge ut av Acer eller å komme med andre regulerende tiltak.

Privat

Tror strømmen blir noe dyrere

Reier Lilleholt sier utenlandskablene vil være med å gjøre strømprisene mer stabile og forutsigbare for norske strømkunder:

– Det har ikke skjedd noe dramatisk i dette markedet. Vi er inne i en ekstrem situasjon hvor det er mange ting som er sammenfallene som har gjort at det har blitt veldig dyrt. Den ekstreme toppen her er ikke gunstig for markedet. Det er ingen som ønsker en slik situasjon og at det skal skje så ofte, sier Reier Lilleholt til Fagbladet. Han og kollegaene i Volue Insight har gjort beregninger som sier at strømprisen kommer til å ligge i snitt på rundt 50 øre kwt de neste årene og i «all overskuelig framtid». Med dagens system og marked for utveksling.

17 utenlandskabler

Norge har ti luftkabler som kan sende til og få strøm fra Sverige, Finland og Russland. I tillegg har vi sju sjøkabler. Det går fire til Danmark, en til Nederland, en til England og en til Tyskland. Kablene til Danmark har vært i drift siden 1970-tallet, luftlinjene har vært der lenge og kabelen til Nederland ble åpnet i 2008. Det er de to siste kablene til England og Tyskland som har skapt stor debatt. Sjøkabelen Nordlink til Tyskland ble satt i drift i september 2020. Ledningen til England åpnet i oktober 2021.

– Samfunnet tjener på kablene

Per Arne Vada er næringspolitisk rådgiver i Energi Norge, en interesseorganisasjon for de som lager og selger strøm i Norge. Han sier de to nye strømkablene ikke har ført til veldig mye høyere strømpriser i høst, og viser til en utregning gjort av Thema Consulting. Analyseselskapet estimerer at kablene til England og Tyskland har ført til 12 kwt økt strømpris:

– Det er ikke den prisvirkningen vi forventer over lang sikt. Det er også slik at disse kablene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Norge tjener ganske gode penger på kraftutvekslinga. Det er et gode som kommer til kommuner og offentlig velferd. Blant annet på grunn av det offentlige og statlige eierskapet.

-KABLENE PÅVIKRER LITE: Per Arne Vada i Energi Norge sier at de to nyeste utenlandskablene spiller en liten rolle for de ekstreme strømprisene. Han viser til ekstreme gasspriser, lite regn, vind og svingende solcellestrøm er den aller viktigste forklaringen.

-KABLENE PÅVIKRER LITE: Per Arne Vada i Energi Norge sier at de to nyeste utenlandskablene spiller en liten rolle for de ekstreme strømprisene. Han viser til ekstreme gasspriser, lite regn, vind og svingende solcellestrøm er den aller viktigste forklaringen.

Caroline Roka / Energi Norge

Tror på gode betingelser for industrien

– Økte strømpriser kan føre til mindre forbruk og det er frykt for at det kan føre til tap av industriarbeidsplasser. Hva tenker du om de samfunnsøkonomiske sidene ved høyere strømpris?

– Vi skjønner at man blir bekymret når man plutselig står oppe i en prissituasjon ingen hadde sett for seg, men om vi tar de rette grepene nå vil vi også i framtida ha et kostnadseffektivt og konkurransedyktig kraftsystem og gode rammebetingelser for kraftintensiv industri. Lønnsomhet i alle ledd i verdikjeden er viktig. Endringer i konsumentoverskudd er en del av den samfunnsøkonomiske analysen som ligger til grunn for at de nye kablene har fått konsesjon, sier Vada. Han mener det bør satses på sparetiltak og økt fornybar utbygging for å redusere prisene.

Tror kablene vil føre til 10 øre dyrere strøm

Reier Lilleholt og Volue Insight regner med at de to utenlandskablene i snitt vil føre til ti øre dyrere strøm over tid og ved normale forhold.

– Om vi ikke hadde hatt de to nyeste utenlandskablene, hvordan ville det ha påvirket prisene i høst?

- Vi har hatt kabelutveksling i 50 år og det har gitt de prisene vi har. Prisene ville vært det dobbelte av det vi simulerer i et normalt år. Kanskje 20-30 eller opp mot 50 øre lavere uten disse to kablene. Hadde ikke de to nyeste kablene vært der, ville vi fortsatt hatt høye priser fordi gassprisen er så høy. Høy gasspris ville uansett smitta inn på det norske markedet, sier Reier Lilleholt som understreker at dagens priser er et ekstremt unntak.

– Ikke rør Acer

Både Vada i Energi Norge og analytiker Reier Lilleholt mener det er en dårlig ide å reforhandle eller gå ut av Acer-avtalen. Begge tror vi vil få billigst strøm med hjelp av dagens marked. Reier Lilleholt tror at politisk styrt og regulert strøm vil svi mer på regninga.

– Noen forbrukere kan tenke at dette markedet ikke har vært en veldig god tjener for oss når vi ser på strømregninga?

– Da tenker vi kan se på hva som har lagd markedsprisene gjennom 30 år. Det er alltid en konkurranse som setter prisene. Om politikerne skulle bestemt prisene tror jeg ikke de ville satt de lavere enn markedet. De ville ha redda enhver kommuneøkonomi med å sette strømprisene høyere. Jeg har ingen tro på at et politisk styrt marked ville vært bedre. Jeg har tro på de profesjonelle aktørene så lenge det er konkurranse og et fritt marked. Dette frie markedet vil være det viktigste verktøyet for lavest mulig pris, sier sjefanalytiker Reier Lilleholt.

Så mye strøm laget, brukte og eksporterte vi i 2021

• Hele Norges strømproduksjon var på 156 twh.

• Norge eksporterte i 2021 17,4 twTWh til utlandet

• Det tilsvarer det dobbelte av Oslos årlige forbruk.

• EuUs strømmarked er på 3500 twh.

• EUs samlede energimarked er opp mot 20 000 TWh.

MEST LEST:
LAVERE REALLØNN: Hogne Hongset sier at han tror det blir lavere lønnsøkning og at økte strømpriser vil gjøre at vi får mindre penger å rutte med.

LAVERE REALLØNN: Hogne Hongset sier at han tror det blir lavere lønnsøkning og at økte strømpriser vil gjøre at vi får mindre penger å rutte med.

Jan-Erik Østlie

Han advarte mot strømsjokk. Nå advarer han om lavere lønninger

En av de tre tidligere velfersdirektørene skal ha disponert en båt av denne typen, ifølge tiltalen. Personene på bildet har ikke noe med saken å gjøre. (Illustrasjonsfoto)

En av de tre tidligere velfersdirektørene skal ha disponert en båt av denne typen, ifølge tiltalen. Personene på bildet har ikke noe med saken å gjøre. (Illustrasjonsfoto)

Pixabay

Tidligere velferdsdirektører: – Fikk penger, biler og luksusbåt. Nå går korrupsjonssaken for retten

Nå kan pensjonister jobbe i skoler og barnehager uten å tape pensjon.  (Illustrasjonsfoto)

Nå kan pensjonister jobbe i skoler og barnehager uten å tape pensjon. (Illustrasjonsfoto)

Anna Granqvist

Ny ordning: Se timelønna for pensjonister som jobber i barnehager og skoler

BEROLIGER: Sjefanalytiker i Volue Insights, Tor Reier Lilleholt har studert strømprisene i 25 år: – Jeg ønsker å berolige strømkundene, det vi ser nå er en ekstrem situasjon og prisene vil gå ned og stabilisere seg.

BEROLIGER: Sjefanalytiker i Volue Insights, Tor Reier Lilleholt har studert strømprisene i 25 år: – Jeg ønsker å berolige strømkundene, det vi ser nå er en ekstrem situasjon og prisene vil gå ned og stabilisere seg.

Privat

Sjefanalytiker mener EU-avtale og utenlandskabler vil sikre oss stabil og rimelig strøm: – Dette er strømprisen du kan forvente

MÅ VÆRE EGNET: - Mangler du empati, betyr det svært lite hvilken formell kompetanse du kan vifte med, mener Robin Storevik.

MÅ VÆRE EGNET: - Mangler du empati, betyr det svært lite hvilken formell kompetanse du kan vifte med, mener Robin Storevik.

Eivind Senneset

Robin mistet jobben om og om igjen. Nå er han snart ferdig helsefagarbeider

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Benedicte Aas, opprinnelig fra Gjøvik men bosatt i Oslo, har fått det svært tøft på grunn av de høye strømprisene.

Privat

Single rammes ekstra hardt av strømsjokket: Barnehagepedagog Benedicte (36) lurer på hvordan hun skal få råd til mat

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy