Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Benedicte Aas jobber i Margarinfabrikken barnehage i Oslo. Hun vil ikke hevde at hun vanligvis klager så mye, men nå synes hun hverdagen er tung å bære.

Som pedagog i barnehage har hun ikke noen fet lønn. Hun har sønnen sin annenhver uke, og føler derfor hun må bo der hun bor – i en leid leilighet på Sagene i Oslo. Som enslig småbarnsmor er det ikke mulig å komme inn på boligmarkedet i Oslo som eier.

Benedicte får utbetalt 29.500 kroner i måneden etter skatt. Til de faste utgiftene har hun et budsjett på 21 000 kroner.

Denne måneden – med økt strømpris – er utgiftene økt med 2.500 kroner, inkludert nettleien som denne gang gikk i null.

Benedicte synes det ikke henger på greip at vanlige folk nå må lure på hvordan man skal ha råd til mat.

Nye tall fra SSB: De fleste av oss fikk dårligere råd i 2021

Mange støttemeldinger

Frustrasjonen la hun ut i Facebook-gruppa «Vi som krever billigere strøm». Etter et par timer hadde hun over tusen likes og hundrevis av kommentarer på innlegget.

– Det er sjelden action når jeg poster noe på Facebook. Det var veldig uvant, sier hun til FriFagbevegelse.

Hadde det ikke vært for sønnen, hadde hun funnet en billigere leilighet enn på Sagene i Oslo.

– Men jeg føler han hører hjemme her, mener hun.

– Sammen med pappaen hadde vi en sterk nok økonomi til å kjøpe leilighet. Men alene, verken uten stinn familie eller å ha skrapet sammen egenkapital, er det ingen ting å gå på. Jeg føler en sterk frustrasjon over at vi som sliter og jobber for at samfunnet skal gå rundt får så lite igjen, sier Benedicte Aas til FriFagbevegelse.

• Barnehagelæreren sliter med langvirkningene etter korona: – Hvor mye må vi tåle?

Mange har det verre

Hun meldte seg inn i Facebook-gruppen «Vi som krever billigere strøm» for bare noen dager siden. Hun synes det er litt kreti og pleti blant innleggene. Samtidig viser innleggene at det er veldig tøft for veldig mange med dagens strømpriser.

– Det er også mange som har det mye verre enn meg, uføre og som går på stønad. Uten jobb. Men jeg føler det litt slik at jeg fra før har hengt akkurat i strikken før teppet ble dratt under beina på meg så gressalt.

Denne uka har hun ferie, og kunne tenkt seg å reise bort. Men det er ikke et alternativ. Det har hun ikke råd til.

Mest irriterende i forhold til de høye strømprisene i forhold er at vi tross alt lever i et av verdens rikeste land, mener hun.

– Resten av verden hadde nok ledd av mine problemer. Men jeg kan bare forholde meg til min egen situasjon, og opplever hverdagen som veldig tøft.

• Dette er reglene: Så mange sykt barn-dager får du i 2022

Flere og flere single

Som singel er det også ekstra tøft i Norge, mener hun.

– Det er flere single enn det noensinne har vært. Single rammes ekstra hardt av strømprisene fordi det bare er en – ikke to – som kan bidra i privatøkonomien, mener hun.

Nå prøver Benedicte å spare litt ekstra de to ukene hun er «alene». Da kan hun leve tilnærmet normalt de to ukene hun har sønnen hos seg.

– Men jeg må tenke penger i alt. Møte de som jeg har som nærkontakter for å spleise på middager, spise posesuppe eller havregrøt og så billig mat som mulig. Jeg kan ikke akkurat dusje hver dag, men klare meg med klute-vask, sier hun.

• Redsel for smitte på jobben og sinne mot begrensninger på fritiden: – Du kan ikke holde avstand når du skal trøste et barn

Regjeringen gir støtte

Det pågår en het debatt om årsaken til de økte strømprisene. Energiprisene er høye over hele Europa. Grunnen er sammensatt. Hovedårsaken er høye gasspriser og høye CO₂-kvotepriser. Mange gir utenlandskabler skylden, fordi disse fører til krafteksport og pris-smitte fra Europa til Norge. Når vi i tillegg fikk mindre nedbør i fjor, fikk vi også mindre vann i magasinene.

I desember kom regjeringen med sin første milliardpakke i strømstøtte. Etter forhandlinger med SV, ble det enighet om å dekke 55 prosent av det overskytende av 70 øre pr. kilowattime for en måned.

I forrige uke kom regjeringen med et nytt forslag til strøm-støtte. Strømstøtten økes fra 55 til 80 prosent til og med mars. Proposisjonen vil passere statsråd fredag og vil gjelde for månedene januar, februar og mars.