KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

– Politikerne må ta ansvar og sette foten ned, sier Odd-Haldgeir Larsen.

Nå er lønnsoppgjøret i kommunene i gang, og her kan du se hvilke krav som ligger på bordet.

Fagbladet la mandag fram tall som viser at rådmenn/kommunedirektører på ti år har hatt hele 60 prosent lønnsvekst, som tilsvarer en lønnsøkning på 420.000 kroner.

Gjennomsnittslønna for toppsjefene i kommunal og fylkeskommunal sektor er i dag 1,13 millioner kroner. Den gjennomsnittlige lønnsveksten for alle i kommunesektoren, utenom rådmenn, var i samme periode 38 prosent.

Lønna til hjemmehjelperne har økt med om lag 30 prosent, eller cirka 97.000 kroner, til drøyt 413.000 kroner.

• Sjekk hvor mye du ligger etter sammenlignet med topplederne

Mistet kjøpekraft

De fire siste åra har dessuten kjøpekraften til lavlønnsgrupper som hjemmehjelpere og renholdere gått ned, ettersom lønnsveksten ikke har holdt tritt med prisveksten på 6,95 prosent.

Kommunetoppene derimot, har hatt 14 prosents lønnsvekst og økt sin kjøpekraft betydelig.

– Jeg er skuffet, men ikke overrasket over de store forskjellene, sier nestleder i Fagforbundet Odd-Haldgeir Larsen.

Han mener den svært skeive lønnsutviklingen i kommunesektoren utfordrer likhetstankegangen vi har i Norge.

– Bildet forstyrres når ledere bestiller lav lønnsvekst, men ikke sjøl klarer å holde seg innenfor samme ramme. Lokalpolitikerne må ta ansvaret for dette, det er de som setter krav til KS.

• 190.000 ansatte i kommunene skal få ny lønn nå

Særlig ansvar

Han understreker at det er frontfagsmodellen som sørger for at vi som samfunn har kontroll over lønns- og prisvekst, både i gode og dårlige tider.

– Det betyr at ledere har et særlig ansvar for å holde seg innenfor avtalte rammer. Men tallene viser tydelig at de ikke gjør det, sier Larsen, som ikke er imponert over argumenter som at høy lønn er viktig for rekruttering, eller at rådmenn og kommunedirektører har fått større ansvar.

– Jeg hører forklaringene, men de holder ikke. Jeg har ikke sett at kommunene har problemer med å rekruttere rådmenn. Men de har hatt betydelig større lønnsvekst enn andre grupper i kommunesektoren, samtidig som koronapandemien har gjort det tydelig hvor viktig grupper som helsefagarbeidere og renholdere er.

• Se hva lønna di ville vært om du hadde fått samme tillegg som hjemmehjelpene

Bygger på tillit

Larsen frykter at konsekvensen kan bli manglende tillit dersom arbeidstakerne viser ansvar mens ledere i kommunesektoren stikker kjepper i hjulene i disse tider.

– Nettopp tillit har vist seg avgjørende under Korona-pandemien. Vi er et samfunn der det er kort vei mellom arbeidere, ledere og politikere. Hvis kommunetoppene forventer lojalitet av alle andre enn dem sjøl, skaper det ubalanse. Men det er altså opp til politikerne å sette foten ned og ta tak i problemet.

– Hva kan Fagforbundet gjøre i lønnsoppgjøret i kommunesektoren?

– Vi har krav om flatt kronetillegg. Hvis alle, inkludert kommunetoppene, fikk likt kronetillegg så ville vi fått styr på lønnsutviklingen, sier Larsen, og viser til at prosenttillegg i lønna nødvendigvis vil gi dem som tjener mest fra før et større påslag.

Solidaritet

– Blant lavtlønte er det forventninger til lønnsoppgjøret, ikke minst etter innsatsen under Korona-pandemien. De burde vel strengt tatt fått et høyere tillegg enn høytlønte?

– Det er flere hensyn å ta. Det blir en liten reallønnsvekst om man holder seg innenfor frontfagramma på 1,7 prosent. Grunnen til at det er viktig å følge frontfagene er solidaritet med et par hundre tusen permitterte og de delene av arbeidslivet som skjelver akkurat nå. Det er viktig for å få økonomien på fote og folk tilbake i arbeid. Da får vi raskere økt produksjonsveksten og mer å dele på neste år, sier Larsen, som innrømmer at det ikke blir mye på hver innenfor frontfagramma.