Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

Rundt 1100 utdannede sykepleiere og helsefagarbeidere med utdanning fra et annet land enn Norge venter per nå på at helsemyndighetene skal behandle søknaden om å få godkjent utdannelsen sin. 

Og langt fra alle disse får godkjent utdannelsen sin uten å lære mer norsk og ta flere kurs, som igjen tar tid.  

Det er Helsedirektoratet som gir godkjenning, det vil si autorisasjon og lisens, til alt helsepersonell som skal jobbe i Norge.

11 måneders ventetid

Fungerende avdelingsdirektør Cathrine Lien Jensen opplyser at ventetiden er satt til 11 måneder for dem som kommer til hit med en utdannelse tatt utenfor EØS. 

– Det er fordi vi må vurdere hver søknad individuelt. Det handler om antall søknader vi får inn, og dette er en tid vi estimerer per nå, sier Lien Jensen.

Søknadene behandles fortløpende, og søknadene behandles i den rekkefølgen de kommer inn, får Fagbladet opplyst. 

– Vi ønsker å gi de som søker et realistisk svar om ventetiden. Vi er bare de saksbehandlerne vi er.

Så langt i 2024 har Helsedirektoratet gitt autorisasjon til 123 sykepleiere med utdannelse fra land utenfor EØS-området, mens 409 som har fått autorisasjon som sykepleiere, er fra EØS-land, minus dem fra Norge og Norden. 

321 personer fra land utenfor Norge har fått autorisasjon som helsefagarbeider så langt i år. 

Kort fortalt er det slik at om sykepleiere, helsefagarbeidere eller annet helsepersonell med utdannelse fra land utenfor EØS vil jobbe i yrket her i landet, så innebærer godkjenningen en tidkrevende prosess.

Les om selve prosessen lenger ned i saken. 

– Helt avhengig

En av dem som er kritiske til den lange godkjenningsprosessen er Kari Dahl, som har vært fagansvarlig for den kompletterende utdanningen for sykepleiere utdannet utenfor EU/EØS ved Oslo Met.

– Vi er helt avhengige av sykepleiere fra andre land for å dekke mangelen i norsk helsevesen som sykehus og sykehjem, påpeker Dahl.

KRITISK:– Godkjenningsordningen for helsepersonell utdannet utenfor EU/EØS er kronglete, mener Kari Dahl, nylig pensjonert førstelektor fra Oslo Met.

Sonja Balci/OsloMet

Spesielt sykepleiere fra Filippinene er en viktig ressurs, mener Dahl, men for mange av dem er veien ofte svært lang før de blir godkjent som sykepleiere i Norge.

Om godkjenningsordningen for helsepersonell fra land utenfor EØS sier Dahl:

– Godkjenningsordningen for helsepersonell utdannet utenfor EU/EØS er kronglete og tar ofte for lang tid.

• Les også: Flyktninger får unikt skoletilbud: – Gleder meg til å jobbe med helse igjen.

Disse topper lista

Årlig mottar Helsedirektoratet rundt 25 000 søknader om godkjenning av ulike helseutdannelser.

De norsk utdannede blir behandlet automatisk.

Tallene i denne saken ble hentet inn fra Helsedirektoratet 30. august. De inkluderer søknader fra 1104 sykepleiere og helsefagarbeidere med utdanning gjennomført utenfor Norge. Av disse har flertallet, i overkant av 700 helsefagarbeider og sykepleier, utdanning sin fra utenfor EØS. 

Søkere fra Filippinene, Ukraina og Nepal topper lista blant sykepleiere det siste året. 

Blant helsefagarbeidere er det også mange fra Ukraina og Nepal, men søkere fra Pakistan er i flertall.

Flere søknader

For noen med utenlandsk sykepleierutdannelse anbefaler Helsedirektoratet heller å søke om godkjenning som helsefagarbeider. 

– Det gjelder for søkere med en utdannelse som ikke er en bachelorgrad, som eksempelvis en eldre utdanning eller fagskoleutdanning. Da når man ikke opp som sykepleier i Norge, opplyser Helsedirektoratets Lien Jensen. 

Hun opplyser også at det bak nåværende søkertall kan finnes søkere som søkte for et par år siden, men som da ikke greide kvalifiseringskravene og derfor søker på nytt. 

Tilbake til selve prosessen for godkjenning. For helsepersonell med utdanning gjennomført utenfor EØS består godkjenningsprosessen i Norge av to trinn. 

POPULÆRT: Det er mange som gjerne vil bruke utdanningen sin innenfor helse i Norge, men det er lange køer for å få den godkjent.

Gorm Kallestad / NTB

Først må utdanningen de har med seg verifiseres og vurderes. 

– Alle må gjennomføre norske språkkrav, på det som kalles nivå b 2. Så må alle gjennomføre kurs i nasjonale fag om norsk helsevesen og lovgivning, sier Jensen Lien.

– Noen grupper må i tillegg gjennomføre en fagprøve og prøve i legemiddelhåndtering – det gjelder blant annet sykepleiere.

• Les også: Slik vil Helsepersonellkommisjonen løse bemanningskrisa i helsesektoren.

Kan bruke tre år

Søkerne får tre år på seg på å gjennomføre kravene fra det tidspunktet avgjørelsen utstedes av Helsedirektoratet. 

Kari Dahl gir faglige råd til Helsedirektoratet om sykepleierutdanning fra land utenfor EU.

Hun opplyser at det stilles noe ulike krav til autorisasjon av helsepersonell utdannet utenfor EU, alt avhengig av hvordan utdanningen er i ulike land når det gjelder omfang, nivå og faglig innhold. 

– Helsefagarbeidere har som regel noe mindre krav, men også her er kravene tidkrevende og til tider vanskelig å forstå, sier Dahl. 

– Imidlertid er autorisasjonsprosessen noe mer forutsigbar i den senere tid ved opprettelse av kompletterende utdanninger. 

Dahl understreker at hun støtter både språkkravene, og at kravene om kurs i nasjonale fag og andre fagkrav må gjennomføres for dem som skal jobbe som helsepersonell her i landet. 

Særlig tar det å lære seg norsk lang tid og bør prioriteres både hos myndigheter, på arbeidsplassen, blant venner og av personen selv, mener Dahl.

– Tid og penger

– Men det er veldig mange myndighetskrav å forholde seg til i godkjenningsprosessen som for eksempel lovverket, EU-direktivet og ulike fagkrav. 

Dahl trekker også fram at samtidig som Helsedirektoratet (underlagt Helse- og omsorgsdepartementet) har ansvar for autorisasjon av utenlandsk helsepersonell som er lovregulert, så ligger den faglige overordnede ansvar og vurderingen av utdannelsene til Kunnskapsdepartementet. 

Som eksempel nevner Dahl at studenter som har gjennomført og bestått kompletterende utdanning for sykepleiere, også må søke om autorisasjon hos Helsedirektoratet. 

– Hver søknad koster både tid og penger. 

– Det er veldig mange kokker – det kunne vært mer strømlinjeformet, slik at veien til autorisasjon var mer forutsigbar, mener Dahl. 

Nylig har hun vurdert britisk sykepleierutdanning.

– Den viser seg å være ganske forskjellig fra den norske. Og den forskjellen ble ikke vektlagt da landet var innenfor EU/EØS. Det er et tankekors, mener Dahl. 

Hvorvidt land innenfor EU følger EU Direktivet for sykepleiere er uklart for henne, sier hun.

– De som har sykepleierutdanning, for eksempel fra Tyskland, Polen eller Italia, får autorisasjon i Norge ganske umiddelbart siden de følger andre deler av lovverket, og deres utdanning i teorien skal følge EU-direktivet.

Ved utgangen av august hadde Helsedirektoratet hittil i år behandlet 5729 søknader om autorisasjon som sykepleie og helsefagarbeider. 1862 av dem hadde utdannelse fra et annet land enn Norge.