Sykepleier og forfatter:

Hard kritikk av helsevesenet under koronaen: Samtalene som gjorde sterkest inntrykk, var med de ansatte i eldreomsorgen

Liv Bjørnhaug Johansen har skrevet bok om hvordan det har vært å være helsearbeider under koronapandemien. Koronakommisjonen peker på mange av de samme problemstillingene som sykepleieren tar opp i boka «Den lange vakta».

Liv Bjørnhaug Johansen har skrevet bok om hvordan det har vært å være helsearbeider under koronapandemien. Koronakommisjonen peker på mange av de samme problemstillingene som sykepleieren tar opp i boka «Den lange vakta».

Siv Dolmen

– De intervjuene jeg gjorde med ansatte i kommunehelsetjenesten ga meg hakeslepp, forteller sykepleier og forfatter Liv Bjørnhaug Johansen.

2021041613211620210504111751

marte.bjerke@fagbladet.no

Diagnosen Liv Bjørnhaug Johansen setter på norsk helsevesen er alt annet enn oppløftende. Nå retter Koronakommisjonen pekefingeren mot flere av problemstillingene sykepleieren tar opp i boka «Den lange vakta». Særlig bekymra er hun for kollegene i eldreomsorgen.

– Koronapandemien har gått bra på grunn av dem som jobber i helsevesenet, ikke på grunn av myndighetenes håndtering, sier hun.

Liv Bjørnhaug Johansen er sykepleier på Drammen sykehus og temaredaktør i tidsskriftet Sykepleien.

I februar ga hun ut boka Den lange vakta – en personlig fortelling om arbeidet på innsiden av sykehuset under pandemien. Her møter vi pasienter på sengekanten, slitne og frustrerte ansatte som har mista følelsen av kontroll over egen arbeidshverdag, og en ledelse som befinner seg et sted oppe i etasjene.

Flere sykepleiere er intervjuet på de drøye 200 sidene. Samtalene som gjorde sterkest inntrykk, var dem forfatteren hadde med ansatte i eldreomsorgen.

– Etter arbeidet med utgivelsen er det denne gruppa av helsearbeidere jeg virkelig er bekymra for. De er kjempepressa, sier Bjørnhaug Johansen over Zoom fra hjemmekontoret.

LES OGSÅ: Rapport til Koronakommisjonen: Mange deltidsansatte har gjort sykehjemmene utsatt for covid-19

Koronakommisjonen: Liten oppmerksomhet om kommunale tjenester

Også Koronakommisjonen peker på utfordringer i kommunehelsetjenesten: Mangel på smittevernutstyr og smittevernplaner og et høyt antall ansatte i deltidsstillinger som gjør smittevernarbeidet utfordrende. Samtidig kritiserer kommisjonen regjeringen for å ha hatt for liten oppmerksomhet om den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

«Det kan virke som statlige myndigheter har konsentrert seg om spesialisthelsetjenesten (...)», står det i rapporten som ble lagt fram for statsminister Erna Solberg onsdag 14. april. Sykehjemmene får ros for sin håndtering, selv om de ikke var forberedt på pandemien.

{f1}

Kommunehelsetjenesten – mange oppgaver, magre ressurser

Det er ikke bare smitteverntiltakene som har gjort hverdagen krevende for hjemmesykepleien og sykehjemmene. Også selve nedstengingen har rammet pasienter og ansatte.

Dagtilbud, rehabiliterings- og treningstilbud forsvant da pandemien traff Norge. «Vi sto alene igjen med alt» – slik beskriver en sykepleier i hjemmesykepleien tilværelsen i Bjørnhaug Johansens bok.

Koronapandemien har ikke virvlet opp så mange nye problemstillinger – den har først og fremst tydeliggjort det alle veit, mener forfatteren.

– I kommunehelsetjenesten er det mangel på kontinuitet som følge av mange deltidsstillinger. Dette går ut over det faglige tilbudet. Det siste tiårets effektivisering av helsetjenesten, og særlig samhandlingsreformen, har økt presset på kommunehelsetjenesten uten at rammen egentlig er blitt endra. Man må erkjenne hvor syke pasientene som sendes til kommunen er og rigge helsetjenesten på en annen måte. I kommunehelsetjenesten er det veldig mange virkelig krevende oppgaver som utføres med veldig magre ressurser, sier Bjørnhaug Johansen.

LES OGSÅ: – Ansatte tvinges til å jobbe ved flere helseinstitusjoner for å sikre seg ei lønn å leve av. Slik spres smitten fra sted til sted

– Lav bemanning er det store problemet

Boka Den lange vakta er på den ene siden en uforbeholden kjærlighetserklæring til sykepleieryrket, på den andre siden et oppgjør med et helsevesen som setter økonomi først. For få hender har vært et problem lenge før pandemien, mener Bjørnhaug Johansen. Lite har skjedd det siste året: «Vi er tilbake der vi var, bare mer slitne», skriver hun i boka.

{s1}

– Har helsevesenet lært noe av koronapandemien?

– Man kan jo lure litt. Mange av de problemene som var der fra starten, ble ikke løst underveis. Vi fikk nok mer smittevernutstyr etter hvert, men det store problemet er bemanning, mener Bjørnhaug Johansen, som tar til orde for bemanningsnormer i helsevesenet.

Samtidig handler det om å bruke de menneskelige ressursene på en mer fornuftig måte:

– Ikke sett sykepleiere eller helsefagarbeidere til å steke vafler eller rydde i bøttekottet. Pleie- og omsorgskompetanse må få høyere status. Det har ingen plass i regnskapet, men å pleie pasientene er kanskje det viktigste vi gjør, påpeker sykepleieren.

LES OGSÅ: Solberg om importsmitte: Det er ting vi kunne gjort litt bedre

– De som kan faget, har for lite de skulle sagt

Bjørnhaug Johansen kjenner seg igjen i Koronakommisjonens rapport og mener den peker på noen sentrale læringspunkter for framtida.

– Jeg må si at mye av det passer godt med det jeg har pekt på i boka, sier hun.

Kommisjonen skriver blant annet at sykehusene var dårlig forberedt på en pandemi.

– Det er også min opplevelse: Her har ingen voksne tenkt på forhånd, selv om det ikke er så lenge siden svineinfluensaen og sarsepidemien, sier Bjørnhaug Johansen.

Ledelsene ved sykehusene peker i likhet med sykepleieren på mangelen på personell som et overgripende problem. Nå må både ledelse og myndigheter orientere seg mot dem som jobber tettest på pasienten, mener forfatteren:

– Mye av problemet er at de som kan faget, har for lite de skulle ha sagt. Alt kommer ovenfra. Det er langt fra dem som tar beslutningene til dem som opplever konsekvensene av dem.

{s2}

Det vanskelige smittevernet

Sykepleieren er også opptatt av å få fram hvor vanskelig smittevern egentlig er.

– Bare det å få med et matbrett ut fra et isolat og hele veien til vaskemaskinen krever trening. Når lederne ved sykehjemmene som har hatt smitte, sier at de har gjort alt riktig og likevel fått smitte inn, tenker jeg at nei – det går nesten ikke an. Jeg tror knapt det er mulig å gjøre alt riktig ved et sykehjem uten pasientrom med sluser og personell som er trent på å jobbe i isolater. Vi har ikke tatt inn over oss hvor vanskelig smittevern er og at det må trenes på.

– Hadde ikke orka å jobbe fulltid som sykepleier

– Hva er din største bekymring for framtidas helsevesen?

– Å miste folka. Hvis rovdriften på de ansatte fortsetter, kommer vi til å miste veldig mye kompetanse, og det kommer til å gå ut over pasientsikkerheten. Vi får rett og slett en helsetjeneste som produserer mye behandling, men som også gir mange komplikasjoner, pasientskader og mye lidelse, mener Bjørnhaug Johansen.

Selv er hun usikker på om hun hadde orka å jobbe 100 prosent som sykepleier i dagens helsevesen.

– Dette snakket om frivillig deltid provoserer meg. De jeg kjenner jobber ikke deltid fordi de vil ha masse fri og synes de tjener greit. De gjør det fordi de ikke orker å stå i en 100-prosentstilling, sier Bjørnhaug Johansen.

Koronakommisjonens budskap i 17 punkter

1. Myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god.

2. Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.

3. Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.

4. Regjeringem visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.

5. Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.

6. Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.

7. I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.

8. Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.

9. Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres.

10. Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge.

11. Smittevernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres.

12. Myndighetene har samlet sett lyktes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen.

13. Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.

14. Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt.

15. Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet for dem som er unge i dag.

16. De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye.

17. Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien.

Kilde: Koronakommisjonenes rapport

De jeg kjenner jobber ikke deltid fordi de vil ha masse fri og synes de tjener greit. De gjør det fordi de ikke orker å stå i en 100-prosentstilling.

Liv Bjørnhaug Johansen

Bare det å få med et matbrett ut fra et isolat og hele veien til vaskemaskinen krever trening.

Liv Bjørnhaug Johansen

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy