Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

Sykehusene i Namsos og Levanger må kutte 90-100 årsverk i løpet av 2022, vedtok styret i Helse Nord-Trøndelag mandag.

Det var Namdalsavisa som først omtalte saken.

• 198 helseledere tjener mer enn helseministeren: – Samfunnskritisk og krevende, sier styreleder

Må kutte 115 millioner

Helseforetaket bruker for mye penger, og må kutte 115 millioner kroner i 2022. Sykehusene har hatt en økning i lønnskostnader over flere år, og en sterkere økning enn andre helseforetak.

Ledelsen i helseforetaket kan ikke si akkurat hva som er årsaken til kostnadsøkningen.

– Det er vanskelig å peke på en enkelt årsak til kostnadsøkningen. Jeg kjenner ikke til at vi har fått eller tatt på oss nye oppgaver som forklarer økte lønnskostnader. Det er derfor nødvendig med ytterligere analyser, skriver sykehusdirektør Tor Åm i en e-post til Fagbladet.

Styret har bedt sykehusdirektøren om å komme tilbake med en plan for hvor det skal kuttes.

– Som grunnlag for denne planen må vi også skaffe oss bedre kunnskap om årsaker til de økte lønnskostnadene. Dette arbeidet er nå i gang, skriver Åm.

• – Sykehusene drives «rav, ruskende gæli». Her foreslår aksjonsgruppa en ny ordning

Rammer deltidsarbeidende

Styret vedtok at kuttet i årsverk skal "fortrinnsvis gjøres ved redusert innleie og naturlig avgang", og at "oppsigelser bør så langt som mulig unngås". Helseforetaket har i dag 3600 årsverk.

Hege Trana er foretakstillitsvalgt for Fagforbundet i Helse Nord-Trøndelag. Hun frykter kuttet vil gå utover Fagforbundets medlemmer.

– Det er ikke alle som har faste og hele stillinger, så dette vil åpenbart ramme de som er avhengige av å ta ekstravakter for at det skal gå rundt, sier hun til Fagbladet.

Sykehusdirektør Tor Åm påpeker at Helse Nord-Trøndelag leier inn vikarer tilsvarende 200 årsverk, og da er verken vikarer til ferieavvikling eller sykefravær inkludert. Han mener bedre planlegging av turnus og bedre kontroll på når det leies inn vikarer bør kunne bidra til å redusere kostnaden til vikarer betydelig.

Trana mener det er urealistisk å kutte så mye i bemanninga kun gjennom naturlig avgang og mindre vikarbruk.

– Det er ikke så mange her som nærmer seg pensjonsalderen, og turnoveren er heller ikke spesielt høy, sier hun.

• Slik vil Fagforbundet endre styringen av sykehusene. Men saken skiller på den rødgrønne siden

Mener grunnbemanninga er for lav

Fagforbundets foretakstillitsvalgt mener den høye vikarbruken er et tegn på at grunnbemanninga ved sykehusene er for lav.

– Vi er nødt til å se på om grunnmanninga er feil når vi bruker så mye på å leie inn vikarer. Jeg har ikke inntrykk av at folk har god tid på jobb. De springer fort allerede, og jeg tror mange nå frykter at de blir nødt til å springe enda fortere, sier hun.

– Hvilke konsekvenser vil kuttene få for pasientene?

– Pasientene må jo på et eller annet vis bli rammet når det blir færre hender til å ta vare på dem. Vi må opprettholde den standarden vi har for å gi forsvarlig pleie, men vi får se om vi klarer det.

Sykehusdirektøren garanterer for at kuttene ikke skal gå utover pasientsikkerheten.

– Styret forutsetter at det gjøres risiko- og sårbarhetsanalyser når vi nå skal legge planer for hvor lønnskostnader skal reduseres. Jeg kan selvsagt ikke stille meg bak en plan som innebærer at vi ikke driver forsvarlig i forhold til pasientsikkerhet. Vi må finne tiltak som ikke utfordrer forsvarligheten, skriver han til Fagbladet.

• Aps Ingvild Kjekol: – Vi vil ta et oppgjør med med Høyres privatiseringsreformer i helsetjenesten

Beklager lite informasjon

Foretakstillitsvalgt Hege Trana reagerte sterkt på at de ansatte først fikk vite om kuttforslaget ei uke før vedtaket ble fattet, samtidig som det ble en mediesak.

– Det er ikke akseptabelt at vi skal lese om dette i avisa, så vi setter morrakaffen i vrangstrupen. Da oppstår det også fort rykter, det oppleves som utrygt for de ansatte når vi ikke får mulighet til å snakke med dem før dette kommer ut i mediene, sier hun.

Hun mener partssamarbeidet fungerer dårlig ved helseforetaket.

– Det er mest i festtaler. Det blir hele tida sagt at omstillingsprosessen skal skje i nært samarbeid med de ansatte, men da må vi kobles på før. Både styret og direktøren sier de skal bli bedre på det, men vi opplever at det samme skjer hver gang.

Sykehusdirektøren er enig med Trana i at han burde ha tatt opp spørsmålet om konkrete krav til kutt i årsverk med de foretakstillitsvalgte på et tidligere tidspunkt.

– Spørsmålet om å stille konkrete krav til reduserte lønnskostnader har vært reist i styret på hvert styremøte det siste året. Jeg har jevnlig diskutert problemstillingen med de foretakstillitsvalgte som hele veien har vært enige i behovet for å redusere driftskostnader. De har også vært enige i at dette i praksis betyr reduserte lønnskostnader. Fram til nå har vi imidlertid vært enige om at vi ville redusere lønnskostnadene indirekte gjennom konkrete omstillingstiltak i klinikkene. Da jeg fikk de siste økonomirapportene på bordet i august var det tydelig at vi ikke oppnår tilstrekkelig effekt på denne måten. Vi skrev derfor en styresak om utfordringene. Styresaken ble formelt drøftet med de ansattes organisasjoner på vanlig måte. Men jeg er enig med Fagforbundets tillitsvalgte at jeg burde ha tatt opp spørsmålet om konkrete krav til reduksjon i forbruk til lønn med de foretakstillitsvalgte før drøftingsmøtet. Dette ble dessverre ikke gjort, skriver Åm.

Han har beklaget dette, både i en kronikk i lokalmedia og i styremøtet på mandag.

– Tar dere ansattes rett til medbestemmelse og innflytelse på alvor i Helse Nord-Trøndelag?

– Jeg har en løpende, åpen og tillitsfull dialog med de foretakstillitsvalgte i Helse Nord-Trøndelag gjennom ukentlige uformelle møter i tillegg til faste formelle møter. Jeg lytter til kritikk og forsøker å forbedre praksis der vi glipper. Jeg er svær opptatt av ansattes medbestemmelse og innflytelse som er uhyre viktig for å nå de mål som styret og vår eier Helse Midt-Norge til enhver tid setter for oss.

Frir til politikerne

Selv om de ikke er enige i hvor godt partssamarbeidet fungerer, står sykehusdirektøren og Fagforbundets foretakstillitsvalgt sammen om å be politikerne bedre sykehusøkonomien i kommende statsbudsjett.

– En betydelig andel av kostnadene våre som ikke dekkes av budsjettet, handler om nye, dyre medikamenter. Jeg håper at statsbudsjettet for 2022 vil sette oss i stand til å dekke disse kostnadene uten at vi må effektivisere driften for å bære disse, skriver Åm.

Trana støtter dette, men ber også politikerne gå en runde med måten sykehusene finansieres på.

– Folks helse skal ikke måles i penger. Vi må bruke de pengene som trengs for å få folk friske. Da trenger vi ansatte til det, sier hun.