Her begynner Kayden (2) i barnehagen. Slik får «koronabarna» en god barnehagestart

Storebror Jayden, pappa Truc og mamma Anh følger Kayden i barnehagen, og skal bruke god tid på tilvenning.

Storebror Jayden, pappa Truc og mamma Anh følger Kayden i barnehagen, og skal bruke god tid på tilvenning.

Anita Arntzen

– Bruk god tid, er det viktigste rådet fra fagfolkene. I dag er det standard med tre tre tilvenningsdager, men er det nok?

2021081110485920210812094451

ida.wangberg@fagbladet.no

Kayden (2) har stø kurs mot vaskeservanten i barnehøyde, inne på avdeling Trollfossen i Rødtvet barnehage i Oslo, der han har sin andre dag.

– Du trenger ikke vaske hendene nå, sier mamma Anh Le.

– Hendene dine er rene, se!

Hun tar hånda hans og viser ham.

På grunn av koronaviruset har familien vært flinke til å vaske og sprite hender, og det har Kayden plukket opp, forteller Ahn til de ansatte på avdelingen.

Kayden (2) har til nå bare opplevd livet under pandemien. Nå skal han begynne i barnehagen.

Kayden (2) har til nå bare opplevd livet under pandemien. Nå skal han begynne i barnehagen.

Anita Arntzen

«Koronagenerasjonen»

For Kayden er en del av den gruppen barn som ofte kalles «koronabarna» eller «koronagenerasjonen».

Dette er barn som har tilbrakt så å si hele livet sitt i en pandemi, med til tider strenge smitteverntiltak. Mange av disse barna har stort sett vært hjemme sammen med foreldrene sine – de har kanskje ikke møtt så mange andre barn, og de har i liten grad blitt passet av andre voksne enn foreldrene sine.

Se barnehagen i kortene: Slik bruker du Barnehagesjekken

Så hvordan går det nå når disse barna skal begynne i barnehagen?

Etter å ha løpt litt rundt i gangene for å undersøke de nye omgivelsene, har Kayden funnet roen på gulvet sammen med barne- og ungdomsarbeider og Fagforbundet-medlem Alimato Kamara. Sammen utforsker de noen av lekene i barnehagen. Kayden fatter interesse for en leke-krokodille med tre små krokodillebabyer på ryggen.

– Han er veldig glad i dyr, forteller pappa Truc Huynh.

Barnehagemedarbeider Eva Martinsen og Kayden har funnet tonen.

Barnehagemedarbeider Eva Martinsen og Kayden har funnet tonen.

Anita Arntzen

Bekymrede foreldre

Mamma Anh sitter i bakgrunnen og følger med.

– Jeg tror dette kommer til å gå veldig bra – han virker veldig klar for å begynne i barnehagen, sier hun og legger til:

– Det er nok verst for meg.

På grunn av smitteverntiltakene har ikke barnehagen kunnet arrangere besøk eller foreldremøte for de nye barna på våren, slik de pleier. Men pedagogisk leder June Ingebretsen har møtt de nye foreldrene ute ved porten og hatt en ringerunde for å informere om barnehagestarten og trygge foreldrene.

– Det er nok flere bekymrede foreldre i år enn det bruker å være. Flere er spente på barnehagestarten, fordi barna er litt engstelige for å møte nye mennesker, sier hun.

Pedlederens anbefaling til foreldrene er å bruke god tid.

– Selv om de fleste bare får tre dager fri av arbeidsgiver til barnehagetilvenning, anbefaler vi å bruke litt mer, dersom man har mulighet til det. Det ser vi også at flere gjør, sier hun.

Hun anbefaler også å ha kortere dager i starten.

– Vi vet jo ikke helt hvordan disse barna vil reagere på å begynne i barnehagen. Men alle vi som jobber her er såpass trygge på det vi gjør, så det kommer nok til å gå bra, forsikrer hun.

– Det kan jo også tenkes at disse barna er tryggere enn andre barn, fordi de har hatt sitt første leveår i veldig trygge omgivelser, skyter barnehagemedarbeider Eva Martinsen inn.

Barne- og ungdomsarbeider  Alimato Kamara og Kayden har felles fokus under tilvenningen i barnehagen.

Barne- og ungdomsarbeider Alimato Kamara og Kayden har felles fokus under tilvenningen i barnehagen.

Anita Arntzen

Fra grasrota: Gratis barnehage koster, men kan spare samfunnet for store summer når barna vokser til

Håper korona vil gi bedre tilvenning

May Britt Drugli, professor i pedagogikk ved NTNU håper oppmerksomheten rundt barnehagestarten til «koronabarna» kan bidra til bedre tilvenning for alle barnehagebarn framover.

Hun leder evalueringen av folkehelseprosjektet «Liten og ny i barnehagen» i Trondheim kommune, som har som mål å utvikle en forskningsbasert modell for tilvenning i barnehage. Hun mener en nøkkel for å få til en god barnehagetilvenning, og kanskje særlig for «koronabarna», er å ha god tid.

– Dette er en gruppe barn som har vært veldig mye sammen med foreldrene sine, og som har møtt få andre barn. Mange har heller ikke blitt passet av andre enn foreldrene sine. Det betyr også at foreldrene, særlig de som er førstegangsforeldre, i liten grad er vant til å overlate barna til andre. Derfor trenger sannsynligvis både barn og foreldre litt ekstra tid og oppfølging i barnehageoppstarten, sier Drugli til Fagbladet.

– Kanskje er koronagenerasjonen det som bidrar til å utvikle en bedre barnehagestart for alle – ved å skape en større forståelse for at tilvenning i barnehage krever mer tid enn de tre dagene som mange setter av, legger hun til.

{f1}

Trygg start

På den andre siden kan den sosiale isoleringen også ha hatt positive effekter for barna, mener hun.

– Dette er barn som har fått en trygg og stabil start, det har vært lite ståhei rundt dem, og de har levd ganske rutinemessige liv. Det kan bety at dette kanskje er en gruppe barn som er spesielt trygge, så det behøver ikke være negativt. Det handler om hvordan de har hatt det med foreldrene sine. De som har hatt det bra, og i tillegg har fått noe stimuli utenfor familien, kan ha fått tidenes start i livet.

Likevel mener hun det vil være en ekstra utfordring ved barnehagestart om familien har levd så isolert at barnet ikke er vant til å leke med andre barn.

Foreldreaktiv tilvenning

I prosjektet har Drugli og kollegaene fulgt oppstarten til ettåringene som begynte i barnehagen i fjor, som også hadde tilbragt en betydelig del av livet under nedstenging og strenge smitteverntiltak, og som hadde vært mye sammen med foreldrene.

– Vi så at både barn og foreldre dro veldig nytte av fem dagers tilvenning. Og de dro nytte av foreldreaktiv tilvenning, der foreldrene gjør alle rutiner med barna de første dagene, som å skifte bleie og legge dem, mens de ansatte kobler seg på etter hvert. Dette er en modell vi har tro på, og fikk gode tilbakemeldinger av foreldrene som begynte i barnehagen i fjor høst.

Drugli forteller at foreldre satte tydelig ord på at det var godt å få gjøre rutiner med barnet selv, siden de ikke var vant til at andre håndterte barnet. Når de selv fikk stelle og legge barnet, ga det foreldrene ro. De fikk vist de ansatte hvordan de gjorde det, og det ga en myk start og god tid til å prate sammen, samtidig som foreldrene følte at de ansatte var opptatt av å lære av hvordan de tok hånd om barnet.

– Tid er en viktig faktor for å skape en sømløs overgang. Etter hvert som dagene går, overtar de ansatte mer og mer, så barna er trygge når foreldrene skal forlate dem i barnehagen, sier hun.

Anbefaler fem dager

Mens barnehagetilvenning tradisjonelt gjøres over tre dager, mener Drugli at det bør settes av fem dager.

– Tre dagers tilvenning har vært standarden i norske barnehager og er en modell som er utviklet basert på at barnehagen tidligere stort sett tok imot barn over tre år. Småbarna har bare måttet tilpasse seg det. Det at arbeidsgivere gir fri med lønn i tre dager, har nok også bidratt til at dette har blitt en fastspikret modell. Men den er ikke utviklet med utgangspunkt i små barns behov, sier Drugli.

Når det nå er så mange småbarn som går i barnehage, mener professoren det ikke bør være for mye forlangt å ha tilvenningsrutiner som ivaretar små barns behov.

– Det er viktig for dem å være trygge når de begynner i barnehagen. Er de ikke det, bruker de mye energi på å uroe seg, sier hun.

Hun understreker at det at foreldrene er til stede i barnehagen over lengre tid, ikke betyr at barna sitter klistret i fanget deres hele tiden.

På barnets initiativ

– Vi ser helt tydelige mønstre i de over 300 loggnotatene vi sitter på fra foreldre og ansatte. De viser at barna, når de får velge selv, er tett på foreldrene i de to første dagene, mens de ansatte sitter på gulvet, svarer og gjør seg attraktive for barnet. På dag tre henvender barna seg til de ansatte i større grad. De går litt bort fra foreldrene, og dette fortsetter på dag fire og fem. Foreldrene sitter i bakgrunnen, mens barna er mye mer aktive – de deltar i sanger – og er ikke minst opptatt av å undersøke lekene i barnehagen.

Drugli forteller at når foreldrene er der i fem dager, utvider barna selv avstanden og sirkelen de beveger seg i, fra dag til dag. Det blir deres prosess, som de styrer selv.

– Erfaringene vi har fra denne framgangsmåten er at det ble veldig lite gråt etterpå, de ansatte kom raskere i gang med det pedagogiske opplegget enn tidligere. Mens de vanligvis brukte mye tid etter oppstart på å bysse og trøste barna, kom de nå raskere i gang med den vanlige barnehagehverdagen – det har vært en tydelig tilbakemelding, sier hun.

Skal evalueres

Det skal også gjennomføres en storstilt evaluering av barnehagestarten i år i de barnehagene i Trondheim som er tilknyttet prosjektet. Forskerne måler barnas nivåer av stresshormonet kortisol, foretar hjemmebesøk og liknende for å få en skikkelig evaluering av «koronagenerasjonens» barnehagestart.

Besøker barnehagen på forhånd

Drugli mener også det å invitere til å besøke barnehagen før oppstart kan være med på å trygge barna.

– Da vi prøvde ut dette i «Liten og ny»-prosjektet i 2019, sa en forelder at «barnet mitt fikk tjuvstartet i barnehage, så når høsten kom, var alt så greit.» En times besøk i ny og ne gjør at barnehagen allerede er kjent når oppstarten kommer.

Må trygge foreldrene

For mange foreldre kan barnehagestart være en stor og utfordrende overgang. For det er ikke bare-bare å plutselig skulle overlate poden, som man har tilbragt dag og natt sammen med det siste året, til fremmede.

– Barnehageansatte som jobber med tilvenning, bør være tett på foreldrene, så de blir trygge. Hvis foreldrene er usikre, smitter det over på barnet. Derfor bør man bruke tid på å snakke med foreldrene, og la dem fortelle om sitt eget barn. Den kunnskapen er nyttig for å bli bedre kjent med barnet, og så trygger det barna å se at foreldre og barnehageansatte snakker sammen, sier Drugli.

Hun mener avskjeden ofte kan være tøffere for foreldrene enn for barna.

– Da er det viktig for de ansatte å hjelpe foreldrene til å hjelpe barnet sitt. En måte å gjøre dette på, er at de ansatte deler sin kompetanse og setter tydelige rammer og rutiner, særlig med tanke på avskjeden. Her kan man berolige foreldrene ved å si ting som «Vi vet at dette fungerer – vi har tatt imot mange barn før», samtidig som foreldrene får noe rom til å uttrykke sine bekymringer.

Her er professorens råd til ansatte som skal jobbe med tilvenning

• Gi barn og foreldre tid

• Bli kjent med barnet gjennom foreldrene. De kjenner barnet best, vet hvordan de har det hjemme, og har hatt det det første leveåret. Vis interesse for kunnskapen foreldrene sitter på.

• Vær på gulvet, tilgjengelig for barnet. Når barnet viser interesse for en leke, for eksempel, hiv deg på. Vær interessert og engasjert.

• Avtal med foreldrene hver dag om hvordan dere skal gjøre det neste dag. Hvem skal stelle, hvem skal legge, når og hvordan skal foreldrene forlate barnet? Dette bør skje i dialog med foreldre, men ha en plan for det og gi tydelig informasjon. Det trygger foreldrene. Er foreldrene usikre og redde, vær tydelig, og si for eksempel: «Nå er barnet klart for dette. Nå prøver jeg å legge.»

• Kjør vanlig barnehagedag under tilvenning, med vanlig dagsrytme og rutiner for måltid, utetid, samlingsstund og liknende, slik at både barn og foreldre venner seg til det.

• Støtt foreldre i å etablere kontakt seg imellom.

• Hjelp foreldrene når de skal forlate barnet i barnehagen. Bli enige om rutinen, for eksempel hvor lenge de skal være der før de sier «hadet» og går. Informer foreldrene om at det er helt normalt at barnet gråter litt, og at det er bedre å gå når de først bestemmer seg, enn å nøle eller komme tilbake igjen. Hjelp foreldre til å få en god bringerutine.

• Dersom barnet begynner senere i høst, og ikke er vant til å bli passet av andre eller leke med andre barn, kan man gi råd til foreldrene om å la andre passe barnet, og å oppsøke lekeplasser for å la barnet leke med andre barn, før barnehagestarten. Da blir disse tingene mindre overveldende for barnet i barnehagestarten.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy