JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nå med oppdaterte og nye tall fra 2019

Se barnehagen i kortene: Slik bruker du Barnehagesjekken

DATTEREN GRUET SEG: Elin og Anders Skrede sier de har opplevd at datteren gråt og ikke ville i barnehagen, fordi hun gruet seg: -Etter vi byttet barnehage sprang hun leende inn for å gi de ansatte en klem.

DATTEREN GRUET SEG: Elin og Anders Skrede sier de har opplevd at datteren gråt og ikke ville i barnehagen, fordi hun gruet seg: -Etter vi byttet barnehage sprang hun leende inn for å gi de ansatte en klem.

Øystein Windstad

Foreldrene Anders og Elin Skrede stusset over at barnehagen ikke hadde råd til strøsand på glattisen. Det endte med at det ble avdekket at millioner av barnehagekroner var på avveie.

2020121615062020201217145837

oystein.windstad@fagbladet.no

– Det viktigste å se etter er om det er nok fang å sitte i for barna, sier ekteparet.

Anders og Elin Skrede er over snittet interesserte i barnehage:

– Vi har sett alt fra at datteren vår gråt, var utrygg, redd og ikke ville inn porten til barnehagen. Til etter at vi byttet barnehage, se henne løpe leende inn i armene på de ansatte for å gi dem en klem.

De to foreldrene oppdaget at det var noe som skurret i den første barnehagen ungene deres gikk i. Paret gransket pengebruken, varslet kommunen, og det endte til slutt med at eierne måtte betale tilbake åtte millioner kroner etter tilsyn med konsernets tre barnehager.

https://youtu.be/1MOcQuvO228

– Viktig å sjekke din barnehage

Fagbladet har utviklet Barnehagesjekken som ble lansert i desember. Nylig ble også databasen oppdatert med tall fra 2019. Her kan alle som vil søke i pengebruken i rundt 4000 barnehage og finne ut hvor fornøyde foreldrene er:

– Det er kjempeviktig å sjekke din barnehage. Vi ønsker ikke at andre foreldre skal ha samme bekymring som vi fikk. Vi trodde alle barnehager var bra. Det viste seg at slik er det ikke. Vår tilsynssak avdekket at det er et generelt problem at det for dårlig kontroll med pengebruken. Vi håper at flere foreldre vil engasjere seg. Denne databasen gir et viktig innsyn som har manglet, sier de to til Fagbladet.

• Her kan du sjekke pengebruken i 4000 barnehager

– Personalet er avgjørende

– Hva er det første de ser etter når dere bruker databasen?

– Vi starter øverst i databasen. Om foreldrene skal bruke databasen er det lurt å finne en eller to sammenlignbare barnehager i nærheten. Samme kommune og samme størrelse. Så må du huske at alle pengene kommer fra foreldre og skattepenger. Pengene skal komme barna til gode. De skal ikke gå til andre formål enn barnehagedrift, sier de to. De viser til den første posten i databasen som du kan klikke deg inn på, Personalkostnader:

– Vi vet fra forskning at små barnegrupper, kompetente ansatte og høy bemanning er viktig for kvaliteten og for barna våre. Det koster penger. Minst 80 prosent bør gå til personalet.

– Må barnehagene bruke 80 prosent av inntektene på personale?

– De bør bruke rundt 80 prosent, som er gjennomsnittet. Størstedelen av driftsbudsjettet bør handle om fang å sitte i. Det som «omsettes» i barnehagen er omsorg og trygget. Det er vanskelig å effektivisere seg til flere fang å sitte i.

• Slik ble 37 norske barnehager verdt over en halv milliard kroner

Transaksjoner nærstående

– Om det er lave personalkostnader, hva går da pengene til? Da bør vi se på posten «Transaksjoner til nærstående». Hva går til andre av barnehageeiers selskaper, familie og bekjente:

– Det er dessverre altfor mange eksempler hvor familiemedlemmer har uklare roller og får høye utbetalinger. Vi har ett eksempel der et tilsyn avdekket en svigerinne til en eier som fikk mange tusen kroner for åndelig renselse av barnehagen, sier de to og fortsetter:

– Er det høye beløp og flere transaksjoner, er det grunn til å be om redegjørelse. Bør kommunen kontaktes? Kan samarbeidsutvalget (SU) og foreldreutvalget (FAU) be om forklaring? Veldig mye penger flyttes med internfakturering. At de kjøper tjenester av seg selv. Mange tilsynssaker avdekker at barnehageeiere har overpriset og solgt alt for dyre og unødvendige tjenester til seg selv.

Dette innlegget skrev de etter noen enkle søk i basen

Husleie

Elin Skredes engasjement etter varslingssaken fikk henne til slutt til å bytte jobb. Idag er hun ansatt som rådgiver i organisasjonen For velferdsstaten, som jobber for profittfri velferd. Anders Skrede jobber i ledelsen i Manifest tankesmie, som står på venstresiden politisk. De to mener posten husleie er viktig for å si noe om pengene går dit de skal:

– Hvis det er husleie: Hvem bestemmer prisen og vilkårene?. Om barnehagen leier av seg selv, kan de lage en lukrativ utleiekontrakt. Gjennomsnittet er 6.1 prosent. Se hva andre barnehager betaler i samme område. Husleie er litt høyere i byene. Prisen for dyre leiekontrakten er det barna som betaler. Da blir det gjerne mindre til andre ting.

• Barnehage-eiere betalte dobbel så høy husleie som andre – betalte leia til seg selv

Kostpenger

Denne posten viser hvor mye foreldrene har betalt inn til mat, og hvor mye barnehagen har brukt på mat:

– Om det er store avvik, ta det opp med SU og FAU. Kostpenger skal ikke være en kilde til inntekt for eier. Det skal være cirka likt med utgifter og inntekter. Er det store differanse så ta kontakt, spør og be barnehagen forklare, sier paret til Fagbladet. Noen barnehager leier inn kokk eller andre til å lage mat. Denne utgiften kan noen ganger være forklaringen. Noe av pengene kan ha gått til å lønne de som har laget maten, ikke bare til utgifter til matvarer.

• Venstre vil selge kommunale barnehager

Overskudd

– Barnehage trenger ikke å gå så mye i overskudd. Pengene bør gå til nok fang å sitte på og høyt utdannet personale. Dersom barnehagene har høyt overskudd eller høy egenkapital, hva er formålet? Skal pengene brukes til investeringer som kommer barna til gode. Hvilke planer har eier med disse pengene? Om barnehagen går i minus, hvorfor skjer det? Hvor går pengene da? Det har noe å si for barna hvordan pengene brukes. Det har blitt illustrert i høst. Vi har hørt mye om økonomien til private.

– Hva er et greit overskudd?

– Om det er planer for investeringer, kan det være greit at de bygger opp et overskudd. Men barnehager bør ikke være noen sin «sparegris». I familiebarnehager som er enkeltmannsforetak der er overskuddet ofte eiers lønn. Selv om det prosentmessig er en del høyere, betyr ikke det at eier tar noe voldsomme fortjeneste.

• Reagerer på andre private barnehager: – Dette er rovdrift på barn og de ansatte

Anmerkninger

– Under anmerkinger, se på barn per ansatt. Jo lavere tall, jo bedre er bemanningen. Vit at det ikke er et kvalitetstegn i seg selv at barnehagen har oppfylt bemanningsnormen, det er en minstenorm. Hvilket betyr at det er det aller minste barnehagene er pliktige å tilby barnet ditt.

– Slik driver en god barnehage

– Hvordan ser en barnehage som driver godt ut?

– Det er mange ansatte til å ta vare på barna gjennom hele dagen, små barnegrupper og kompetente ansatte. Det er tillit, og du opplever god og åpen kommunikasjon mellom deg som forelder og de ansatte. De ansatte ser barnet ditt og møter både barnets gleder og utfordringer med et godt pedagogisk blikk. Det er driften av barnehagen som gir de ansatte bedre eller dårligere forutsetning til å innfri disse punktene, sier de to foreldrene til Fagbladet og legger til:

– Det finnes masse gode barnehager, både private og kommunale. Det er synd at noen driver barnehage som business og ødelegger for alle de flinke.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
DATTEREN GRUET SEG: Elin og Anders Skrede sier de har opplevd at datteren gråt og ikke ville i barnehagen, fordi hun gruet seg: -Etter vi byttet barnehage sprang hun leende inn for å gi de ansatte en klem.

DATTEREN GRUET SEG: Elin og Anders Skrede sier de har opplevd at datteren gråt og ikke ville i barnehagen, fordi hun gruet seg: -Etter vi byttet barnehage sprang hun leende inn for å gi de ansatte en klem.

Øystein Windstad