Colourbox.com
engasjerte barnehageforeldre
I et langt leserinnlegg klager de på at Fagbladet velger sine eksempler med omhu. Stemmer det? Hvis vi går mer tilfeldig til verks i Fagbladets nye database, hva vil en stikkprøvekontroll avdekke?
La oss først se på en norsk by, for eksempel Bodø. Der har Norlandia ni barnehager, hele fem av dem betalte i 2019 over 1.500.000 i husleie, hvilket utgjorde 12% av driftsinntektene for hver av dem.
• Her kan du selv sjekke over 4000 barnehager
I Brønnøy kommune, midt i distrikts-Norge, betalte den lille Norlandia-barnehagen med 56 barn 1.482.242 kroner i husleie i 2019. Det utgjorde 14% av driftsinntektene. Samtidig har barnehagen hatt dårlig bemanning og innfrir selv ikke i dag bemanningsnormen, ifølge Utdanningsdirektoratet sin statistikk.
I mer sentrale strøk, som i Asker hvor vi selv bor, har Norlandia én barnehage. Den betalte over 2 millioner i husleie i 2019. 13% av driftsinntektene der. Hva med en liten norsk by da, som Porsgrunn? Der betalte de to Norlandia-barnehagene begge over 2 millioner i husleie i 2019. Eller hva med Nes kommune, et tettsted i Akershus? Joda, over to millioner i husleie på begge barnehagene til kjeden der. En på hele 2.6 millioner som utgjorde 15% av driftsinntektene.
• Slik ble 37 norske barnehager verdt over en halv milliard kroner
Rett skal være rett – vi fant én Norlandia-barnehage som ifølge BASIL-tallene databasen er basert på betalte 0,- i husleie i 2019, men det viste seg å være en feil. Den barnehagen, med bare 29 barn, beliggende i Vestvågøy, betalte hele 931.616 kroner i husleie. Det utgjorde utrolige 16% av driftsinntektene for den barnehagen.
Gjennomsnittlig husleie for private barnehager (som betaler husleie) utgjør 6,1% av driftsinntektene. Det er jo merkelig at alle disse Norlandia-barnehagene betaler over dobbelt av gjennomsnittet, og flere av dem enda mer enn det. At det er "helt ordinær husleie til markedspris", som kommunikasjonssjefen påstår, virker ikke spesielt troverdig. I så fall ser det ut til at Norlandia driver ganske dårlig på vegne av barna.
• Ferieleilighet, BMW og VIP-billetter: Saken er politianmeldt og barnehagen risikerer store pengekrav
Da Valle gård barnehage i Lindesnes kommune ble kjøpt opp av Norlandia i 2017, reagerte foreldre fordi kostnadene føk i været, og bemanningen ble dårligere. «Når det gjelder leieprisen er den skyhøy. I tillegg er det kuttet 1,2 millioner kroner i lønningsposten», uttalte en av foreldrene til lokalavisen. Det skal være «fordelaktig og rimelig» for barnehager å være en del av en kjede. Det er iallfall det konsernene ønsker at vi skal tro.
Hvordan står det til i Valle gård barnehage i dag, da? Ifølge Barnehagesjekken går 12% av driftsinntektene til husleie, og barnehagen leverte et solid overskudd på hele 14% (gjennomsnittet for AS-barnehager ligger på 2,5%). Samtidig har barnehagen bare akkurat oppfylt bemanningsnormen. Det er bra for de kommersielle eierne som driver med mål om fortjeneste, men dårlig for de ansatte og for barna.
• Venstre vil selge kommunale barnehager til private aktører. Slik gikk det forrige gang
Kommunikasjonssjefen bekrefter ironisk nok selv hvordan markedslogikk i velferden driver kostnadene opp: «Når bygg blir solgt til eksterne og nye markedspriser dermed etableres, noe som i disse dager skjer for mange barnehager ettersom flere realiserer de verdiene som ligger i selve barnehagebygget, blir husleien høyere enn før.»
Salg og utskillelse av barnehageeiendommer er en sentral del av forretningsmodellen til de kommersielle barnehagekonsernene. Når barnehager blir gjenstand for profittdrevet drift, slik vi ser hos Norlandia og andre kommersielle kjeder, blir det dyrt for barna. Og for samfunnet. Slik drift bør vi stoppe, framfor å akseptere som en ny normal.
Anders Skrede jobber for Manifest og Elin Skrede er ansatt i For velferdsstaten.
Helsefagarbeidere og hjelpepleiere, renholdere og sykepleiere har i dag særaldersgrense. Arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og Virke mener denne ordningene ikke bør videreføres fullt ut.
Frøydis Falch Urbye
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
KOM TILBAKE: – Ja, jeg var syk, men jeg trengte å være blant folk, sier Katherine Carroza-Roos.
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
PÅ BØLGJELENGDE: Dei to kollegaene Anne Gro Olesrud Rugaas (36) og Nina Helen Haugan Hansen (38) og er samde om det meste. Og viktigast for begge er at brukarane har gode dagar og opplever meistring når dei er på dagavdelinga.
Marianne Otterdahl-Jense
Øystein Windstad
Colourbox.com
Øystein Windstad