Tekst: ØYSTEIN WINDSTAD

Utvikling: VIDAR ERIKSEN

Ytterligere research: GURO GULSTUEN NORDHAGEN og BJØRN ARNE JOHANSEN

Fagbladet har fått detaljert innsyn i økonomien til barnehagene i de to kjedene før de ble solgt.

Vinteren 2018–2019 ga god avkastning for gründerne bak to norske barnehagekjeder.

Da kjøpte to utenlandske selskaper nemlig opp barnehagekjedene Ulna og Gnist. Til sammen ble 37 barnehager solgt.

Eierne av kjeden Ulna fikk 260 millioner kroner for sine 20 barnehager. Eierne av kjeden Gnist fikk 356 millioner for sine 17.

Det er en temmelig trygg investering, ifølge Iver Bragelien, som har doktorgrad i økonomi og jobber ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Barnehagene er finansiert av det offentlige, og derfor er risikoen for investorene mindre, sier Bragelien:

– Risikoen er ikke veldig høy, så lenge barnefødsler og innvandring gjør at plassene blir fylt opp. Det er likevel en viss risiko for at en ikke får fylt opp alle barnehageplassene. Inntektene per barn er imidlertid garanterte av det offentlige. Så sånn sett er det mindre risiko enn i en del andre typer virksomheter. Derfor bør også avkastningskravet være lavere enn for mange andre næringsvirksomheter, sier Bragelien til Fagbladet.

Han sier at samfunnet må godta at de som driver med barnehage, skal tjene på det.

Men hvor mye tjener de, og hvordan? Med hjelp av Fagbladets nye database, som gir et unikt innblikk i norsk barnehageøkonomi, skal vi se nærmere på pengebruken i norske barnehager i en serie artikler.

HER KAN DU SELV SØKE OPP ALL INFORMASJON OM «DIN» BARNEHAGE:

Prosjektet er støttet og gjort i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen. I perioden 2013 til 2016 har myndighetene bare kontrollert pengebruken til én prosent av norske barnehager. Med hjelp av databasen har vi kunnet granske økonomien til langt flere. I løpet av letingen har vi funnet mange barnehager som driver godt, men vi har også funnet flere barnehager som driver på en måte som reiser spørsmål.

• Nå kan du se hva barnehagen «din» bruker pengene på

Nesten 20 prosent i pluss

For Ulna- og Gnist-kjedene skiller noen enkeltbarnehager seg ut som særlig lønnsomme.

En av dem er Ulna-eide Godbiten barnehage i Oslo. I 2018, da selskapet ble solgt, gikk det 34 unger i barnehagen. Det tjente kjeden godt på.

Godbiten er en av Ulna AS sine barnehager som har skilt seg ut i Fagbladets gransking, med høyt overskudd og lav bemanning.

Mens det gjennomsnittlige overskuddet i norske private barnehager det året i snitt var på 2,5 prosent, gikk Godbiten 19 prosent i pluss.

Det tilsvarer et overskudd på 37.000 kroner per unge. Overskuddet på 1,2 millioner ble overført til egenkapitalen.

Egenkapitalen er sparepenger som kan følge med selskapet ved salg og fritt kan disponeres av ny eier. I perioden 2013 til 2018 hadde Ulna AS en egenkapital som varierte fra 3 til 18 millioner kroner.

I Oppdal ligger Gnist barnehager Brennan AS, eid av Gnist-kjeden. Her gikk det 94 unger i 2018, ifølge de innrapporterte tallene Fagbladet har fått innsyn i.

Barnehagen hadde en inntekt på 19 millioner kroner og et overskudd på 2,6 millioner. Det tilsvarer 28.000 kroner per unge. Overskuddet var på 13,5 prosent, nesten seks ganger høyere enn landssnittet for private barnehager.

Snittavkastningen på Oslo Børs de siste årene har til sammenligning vært på sju prosent.

Forsker: – Ser ikke bra ut

Felles for de to barnehagene er blant annet at de brukte langt mindre penger på bemanning enn gjennomsnittsbarnehagen.

Ifølge Private Barnehagers Landsforbund (PBL) brukte de private barnehagene i snitt 80 prosent av inntektene sine på ansatte i 2018. Det samme året brukte Gnist Barnehager Brennan 60 prosent av inntektene sine på personalet – og hadde sju barn per ansatt. Ulna-barnehagen Godbiten brukte 66 prosent, og hadde 6,9 barn per ansatt.

Det er betydelig lavere bemanning enn det som i august 2018 ble en lovbestemt bemanningsnorm på seks barn per ansatt.

• Fagbladet avdekker: Ferieleilighet, BMW og VIP-billetter: Saken er politianmeldt og barnehagen risikerer store pengekrav

Loven trådte imidlertid ikke aktivt i kraft før året etter, og begge kjedene sier til Fagbladet at de har fulgt reglene og avviser spørsmål om de har drevet ulovlig.

{f3}

Trond Erik Lunder, som har doktorgrad i samfunnsøkonomi og blant annet har utredet barnehageøkonomi på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i sin jobb i Telemarksforsking, stiller likevel spørsmål ved pengebruken:

– Tallene ser ikke bra ut. Det er særlig lav bemanning og lave personalkostnader som peker seg ut, skriver Lunder i en epost til Fagbladet.

Kombinasjonen av høyt overskudd og lav bemanning er talende, ifølge Lunder.

– Det tyder på at Godbiten barnehagen hadde økonomisk rom for å øke bemanningen. Legger vi bemanningsnormen til grunn, så burde barnehagen ha prioritert bemanningen høyere. Med ca. 1,6 årsverk ekstra ville bemanningsnormen være oppfylt. En kan vel også stille spørsmål ved om prioriteringen har vært i tråd med formuleringen i barnehagelovens §14a om at «Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode».

• Slik gikk det da private overtok barnehagene: Det ble dyrere og ansatte fikk lavere lønn

Lunder vil ikke vurdere lovligheten i pengebruken. Etter det Fagbladet erfarer, kunne slike tall imidlertid plassert barnehagen i faresonen ved et potensielt tilsyn.

Sammenlignbare barnehager er blitt pålagt å betale tilbake deler av den offentlige støtten etter at tilsyn viste sju barn per voksne og at bare 60-65 prosent av inntektene ble brukt på personalkostnader.

{f2}

– Driver lovlig

Daglig leder i Ulna, Laila Haugen, skriver i en epost at eierne har barna og høy kvalitet i fokus.

– Hva er bakgrunnen for at Godbiten barnehage har et overskudd på 19 prosent i 2018?

– Mange småbarn, høy andel barnehagelærere på dispensasjon (lærer uten bachelorgrad red.anm) som gir lavere personalkostnader og nyutdannede barnehagelærere som har lavest lønnsnivå.

– Hva er bakgrunnen for at bemanningen har vært på mellom 6,6 og 6,9 i perioden 2015-2018?

– Før innføring av bemanningsnorm, så har vi hatt en personalsammensetning som vi mener har vært en forsvarlig bemanning ut fra ulike behov og barnegruppe. De har alltid hatt mulighet til å sette inn vikar ved behov.

– Hva kan dere si om forholdet mellom bemanning og overskudd i denne barnehagen?

– Her har vi hatt pedagogiske ledere på disp i denne perioden blant annet, som gir lavere personalkostnader, og nyutdannede barnehagelærere. Vi har virkelig jobbet for å rekruttere utdannede barnehagelærere. Men, Oslo kommune er en kommune som det er vanskelig å få tak i utdannede grunnet stor konkurranse. Per i dag er det ingen utfordring her, skriver Haugen i en epost.

{s1}

• Privat barnehagedrift ble dyrere for kommunen: Nå vil Frp ha flere barnehager på anbud

Hun viser spesielt til at tallene Fagbladet spør om er fra før lovkravet om minimumsbemanning trådte i kraft:

– Et stort poeng her, og som jeg håper kommer frem i artikkelen, er at disse tallene er hentet fra tiden før bemanningsnormen ble innført for fullt, og at vi til enhver tid følger de gjeldende normene og lover i alle våre barnehager. Det var også en del barnehager som gradvis og helt hadde bemanningsnormen før kravet kom. Vi er også glade for at det har kommet en bemanningsnorm og at alle barnehagene har lik og god bemanningsnorm å forholde seg til, skriver Haugen.

Gnist: – Alt for barnas beste

Gnist AS’ fagdirektør Synve Reitan svarer også at de har fulgt lover og regler:

– Vår viktigste prioritet har vært å levere kvalitet på personell og pedagogikk og å tilby uovertrufne fasiliteter og et rikholdig mattilbud i en årrekke – alt for barnas beste. Vi har selvsagt disponert ressursene i henhold til lovverket, og slik vi mener er hensiktsmessig og har mottatt svært gode tilbakemeldinger fra foreldre som har barna i våre barnehager, spesielt de omtalte barnehagene som dere har undersøkt. Vi følger til enhver tid myndighetenes krav til drift av barnehagene, derav også bemanningsnorm innført i 2018/2019, skriver Reitan i en e-post.

{f1}

På spørsmålet fra Lunder om bemanningen har vært i tråd med loven, svarer talsperson for Gnist, Børre Andreassen i kommunikasjonsbyrået Havnevik, slik:

– Tallene det refereres til sier ingenting om bemanningen gjennom dagen, de sier ingenting om hvilken terskel barnehagene har for å sette inn vikarer, og de sier ingenting om hvilken bemanning barnehagene har når mange barn er til stede kontra når det er høyt fravær blant barna.