PYNTER TIL FEIRING: Ellen Bentengen blåser ballonger dagen før dagen sammen med Erika Riffo Carreño og Hiamara Hoddevik.
Werner Juvik
Demens
Her forbereder Ellen sin egen 100-årsdag på det spesielle sykehjemmet
På Skyrud demenssenter dyrker de både jorda og gamle interesser. Her fortsetter livet med hverdagsaktiviteter ute og inne. – Vi setter på oss skoene til dem som bor her, sier hjelpepleier Rafaela Henriksson.
karin.svendsen@fagbladet.no
99-åringen sitter mest til pynt i dag. Men rundt henne skjer det mye.
Pleiere og beboere blåser opp ballonger, lager fargerike plakater og planlegger morgendagen. For da blir Ellen Bentengen 100 år.
{o}
Werner Juvik
I dag bare stråler hun.
GILDT Å VÆRE SAMMEN: Ellen Bentengen takker Erika Riffo Carreño for en god stund.
Werner Juvik
En av pleierne får til og med et takknemlig kyss på hånda.
{/o}
Prisbelønt senter
– Hver dag når jeg kommer på jobb, spør jeg meg selv: Hva kan jeg gjøre for at beboerne skal få det godt i dag?
Rafaela Henriksson (43) er hjelpepleier og tillitsvalgt på Skyrud demenssenter på Kongsvinger.
MENNESKEVERD: – Mennesker med demens er veldig ulike. Men de har samme menneskeverd, sier Rafaela Henriksson.
Werner Juvik
I over 21 år har hun daglig prøvd å gi hver enkelt oppmerksomhet, et sosialt liv og god balanse mellom aktiviteter og ro.
Rafaela er ikke alene om å stille på vakt med gode ønsker og høye forventninger til egen innsats.
– Vi setter på oss skoene til dem som bor her. Alle er her for at beboerne skal ha det godt, sier hun.
Da Nasjonalt senter for aldring og helse i 2020 ga «Huskeprisen» til en avdeling på Skyrud, uttalte juryen at alle de ansatte burde forgylles med gull.
Hver dag prøver pleierne å leve opp til sitt gode rykte.
Skyrud demenssenter
Senteret ligger i Kongsvinger kommune. Her er fire avdelinger for fastboende med en demenslidelse. Tre avdelinger har seks eller åtte beboere. I tillegg kommer en alderspsykiatrisk avdeling med plass til tre beboere pluss en korttidsavdeling med seks plasser. Skyrud ble etablert og drevet av NKS (Norske Kvinners Sanitetsforening), men har vært kommunalt drevet siden 2012.
LES OGSÅ: Nå skal sykehjemmet ut på nytt anbud: – Vi er alle sjokkert
– Vi blir som en familie
– Det er koselig å være med dem, syns sykepleier Laila Bergseteren (52) og sikter til beboerne på senteret.
Hun forteller at de fleste pleierne har full stilling. Og at de blir på Skyrud lenge. Selv begynte hun her i 2015.
– Vi blir som en familie, sier hun og inkluderer både ansatte og beboere.
NYTTIG INNSATS: Unni (86) har grønne fingre. Her sår hun frø sammen med Rafaela Henriksson og Laila Bergseteren. Snart setter de pottene ut i sansehagen sammen med bærbusker og grønnsaker.
Werner Juvik
Sykepleieren mener at fast personale gir stabilitet og dermed trygghet for både dem som bor og dem som jobber her.
Også vikarene er godt kjent for dem som bor fast på demenssenteret. Mange vikarer har arbeidet her i lang tid før de gikk av med pensjon.
I tillegg til stabilitet, er høy kompetanse viktig for ledelse og ansatte på Skyrud. De får mange tilbud om kurs, og nesten alle har tatt Demensomsorgens ABC(*2).
Rafaela tar nå videreutdanning i veiledning for at lærlinger skal få en best mulig læretid.
Personsentrert omsorg
Omsorg som bidrar til at personer med demens bestemmer over seg selv og sine handlinger slik de har rett til ifølge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er Tom Kitwoods omsorgsteori som ligger til grunn for denne måten å tenke og arbeide på. Personsentrert omsorg er en omsorgsfilosofi som legger vekt på personens opplevelse, behov og preferanser.
Dawn Brooker illustrerer personsentrert omsorg med et akronym på fire bokstaver, VIPS. Akronymet angir viktige verdier i denne formen for demensomsorg:
V: Vår verdi er ikke avhengig av alder eller kognitive ressurser.
I: Individuelt tilrettelagt omsorg.
P: Vekt på perspektivet til personen med demens.
S: Sosialt miljø der personen med demens er en del av fellesskapet.
Kilde: Utviklingssenter.no og Aldring og helse.no
Krever god grunnbemanning
Rafaela arbeider på en avdeling med seks beboere, mens Lailas avdeling har åtte. Grunnbemanningen er den samme, med to pleiere på hver avdeling.
De er enige om at to på vakt er for lite.
– Redningen er at vi ofte har en lærling, student eller språkelev. Det er mye lettere å aktivisere beboerne når vi er tre på vakt, sier Laila.
Omsorg som er tilpasset hver enkelt på bakgrunn av livshistorien, i tillegg til det vedkommende gir uttrykk for i øyeblikket, er den måten personalet kan gi ekte medbestemmelse. Men personsentrert omsorg krever god grunnbemanning.
LES OGSÅ: Anita blir omtalt som en unik aktivitør: – Det har mye å si for helsa for de som bor her
Individuelt tilpasset tilbud
Siden ingen fellesaktivitet fenger alle, prøver pleierne å gi hver enkelt et individuelt tilpasset aktivitetstilbud.
Aktivitetene er valgt ut fra hva personalet vet om beboerens livshistorie, tidligere arbeid og interesser.
– Etter samtaler med beboer og pårørende, setter vi opp individuelle tiltaksplaner slik at alle får fortsette å dyrke sine interesser, forteller Laila.
Én liker å løse kryssord, men synet er blitt så dårlig at en pleier må lese oppgavene og notere mens den gamle trimmer hjernen.
{o}
DAGER MED MENING: For denne beboeren er ikke dagen den samme uten lokalavisa og kryssord. Hun bruker kroppen når hun henter avisen, og hjernen når hun løser kryssord.
Werner Juvik
For denne beboeren er ikke dagen den samme uten lokalavisa og kryssord.
FORTSETTER LIVET: På Skyrud er det viktig at beboerne får fortsette med interessene sine.
Werner Juvik
En annen var glad i hagen sin og får gjerne følge ut i sansehagen for å luke og vanne.
{/o}
En av mennene skuffer snø om vinteren og raker om sommeren.
Det verken beboer eller pårørende husker, kan gjerne et album fortelle.
– Vi ser på gamle bilder. Kanskje har hun alltid hatt kort hår eller permanent. Så bestiller vi frisørtime ofte nok til at hun kan beholde frisyren, forteller Rafaela.
LES OGSÅ: Deler på nattevaktene: Slik får de til turnusen med faste og hele stillinger
Jobber på tvers av avdelinger
En sjelden gang oppstår en akutt situasjon. For eksempel hvis en beboer misforstår en annen, og en av dem blir engstelig og sint. Da tar en pleier med seg ham eller henne bort fra situasjonen.
– For å avlede og berolige, må vi kjenne beboeren godt, sier Laila.
Oppvasken haster ikke. Kveldsvakta kjefter ikke hvis ikke vi rekker å ta den.
Rafaela Henriksson
Det tar ikke lang tid før situasjonen roer seg, men i løpet av den stunda er den andre pleieren aleine.
Noen ganger er det til og med nødvendig med forsterkninger.
Rafaela opplevde en gang et plutselig dødsfall. Hun slo alarm, og i løpet av kort tid kom to kolleger fra andre avdelinger for å bistå.
– Heldigvis jobber alle på samme måte og mye på tvers av avdelingene. Hele personalet kjenner alle som bor fast på senteret og kan trå til når det trengs, sier hun.
Takket være god støtte fra kollegene, kunne Rafaela holde seg sterk og gi omsorg til pårørende. Selv om også hun sørget.
Skyver på rutiner
Hvis Rafaela en sjelden gang kjenner at hun er i ferd med å bli utålmodig, tilkaller hun en annen for å overta. Slik unngår hun å gjøre en dårlig jobb.
– Ingen av oss syns det er vanskelig å innrømme når vi ikke strekker til. Og vi vet at alle kollegene er gode, sier hun.
Pleieren kan derfor fordufte noen minutter for så å komme tilbake som, for beboeren, et sympatisk menneske.
TAKK FOR INNSATSEN: Erika Riffo Carreño og Ellen Bentengen syns de har laget en flott og fargerik plakat til 100-årsdagen.
Werner Juvik
Uansett hvor mye de har å gjøre, bevarer pleierne roen. Beboerne skal ikke være aleine på stua, og de skal ikke oppleve stress.
Også måltidene er organisert slik at ingen blir urolig. De som trenger det, får sine medisiner før maten blir servert.
En av damene ville ha vin før lunsj en dag. Vi synes nok at det er tidlig, men for henne passa det, så vi ga henne et glass.
Laila Bergseteren
En eller to ansatte setter seg ned og spiser sammen med beboerne mens en pleier ser til at alle har det de trenger.
Samtalen rundt bordet er en del av det systematiske reminisensarbeid(*1). Tema er ofte hentet fra gamle dager, kombinert med årstider og matretten på bordet.
– Oppvasken haster ikke. Kveldsvakta kjefter ikke hvis ikke vi rekker å ta den. Alle er enige om at beboerne er viktigere enn rutinene, sier Rafaela.
Kakling på verandaen
Laila understreker verdien av samarbeid med pårørende.
– Pårørende er ofte beboernes stemme, konstaterer hun.
Noen pårørende viser tydelig at de er fornøyd.
Laila forteller om en som kom med skiutstyr til sin kjære. Da fikk hun en skitur ute i sansehagen.
En var gårdbruker og leverte 12 egg og rugemaskin. 12 egg ble til 12 kyllinger. Det ble mye god underholdning på verandaen den sommeren, men også mye rengjøringsarbeid.
– Derfor får vi til så mye
Nesten alle beboerne er glad i å danse, og hver fjortende dag har de levende musikk på senteret. Da treffes de og blir kjent på tvers av avdelingene.
Noen har til og med funnet kjærligheten.
– Da kan vi snakke om livskvalitet, mener Laila.
Hver avdeling har en storskjerm som brukes til å vise gamle filmer eller spille musikk. Damene foretrekker danseband eller trekkspill. De som har lyst, tar en dans.
En og annen mann vil heller høre rock. Om morgenen, og når det nærmer seg kvelden, bruker de skjermen til å vise vakre motiver og spille meditasjonsmusikk.
I helgene tilbys vin til middagen og både likør og konjakk etterpå.
– En av damene ville ha vin før lunsj en dag. Vi synes nok at det er tidlig, men for henne passa det, så vi ga henne et glass, forteller Laila.
– Vi får til alt dette fordi vi jobber med hjertet, sier Rafaela.
*1 For å opprettholde beboerens ferdigheter og funksjoner brukes reminisens. Det betyr egentlig å huske/hukommelse/erindring. De som omgås personer med demens, trekker fram historier, erfaringer, gjenstander, planter og musikk som han eller hun kjenner fra før. Kilde: ndla.no (Nasjonal digital læringsarena)
*2 Demensomsorgens ABC er en opplæring som passer for alle som arbeider med personer med demens. Her lærer du blant annet om demenssykdommer, utredning, demensforløp og oppfølging.
Werner Juvik
PYNTER TIL FEIRING: Ellen Bentengen blåser ballonger dagen før dagen sammen med Erika Riffo Carreño og Hiamara Hoddevik.
Werner Juvik
karin.svendsen@fagbladet.no
99-åringen sitter mest til pynt i dag. Men rundt henne skjer det mye.
Pleiere og beboere blåser opp ballonger, lager fargerike plakater og planlegger morgendagen. For da blir Ellen Bentengen 100 år.
{o}
Werner Juvik
I dag bare stråler hun.
GILDT Å VÆRE SAMMEN: Ellen Bentengen takker Erika Riffo Carreño for en god stund.
Werner Juvik
En av pleierne får til og med et takknemlig kyss på hånda.
{/o}
Prisbelønt senter
– Hver dag når jeg kommer på jobb, spør jeg meg selv: Hva kan jeg gjøre for at beboerne skal få det godt i dag?
Rafaela Henriksson (43) er hjelpepleier og tillitsvalgt på Skyrud demenssenter på Kongsvinger.
MENNESKEVERD: – Mennesker med demens er veldig ulike. Men de har samme menneskeverd, sier Rafaela Henriksson.
Werner Juvik
I over 21 år har hun daglig prøvd å gi hver enkelt oppmerksomhet, et sosialt liv og god balanse mellom aktiviteter og ro.
Rafaela er ikke alene om å stille på vakt med gode ønsker og høye forventninger til egen innsats.
– Vi setter på oss skoene til dem som bor her. Alle er her for at beboerne skal ha det godt, sier hun.
Da Nasjonalt senter for aldring og helse i 2020 ga «Huskeprisen» til en avdeling på Skyrud, uttalte juryen at alle de ansatte burde forgylles med gull.
Hver dag prøver pleierne å leve opp til sitt gode rykte.
Skyrud demenssenter
Senteret ligger i Kongsvinger kommune. Her er fire avdelinger for fastboende med en demenslidelse. Tre avdelinger har seks eller åtte beboere. I tillegg kommer en alderspsykiatrisk avdeling med plass til tre beboere pluss en korttidsavdeling med seks plasser. Skyrud ble etablert og drevet av NKS (Norske Kvinners Sanitetsforening), men har vært kommunalt drevet siden 2012.
LES OGSÅ: Nå skal sykehjemmet ut på nytt anbud: – Vi er alle sjokkert
– Vi blir som en familie
– Det er koselig å være med dem, syns sykepleier Laila Bergseteren (52) og sikter til beboerne på senteret.
Hun forteller at de fleste pleierne har full stilling. Og at de blir på Skyrud lenge. Selv begynte hun her i 2015.
– Vi blir som en familie, sier hun og inkluderer både ansatte og beboere.
NYTTIG INNSATS: Unni (86) har grønne fingre. Her sår hun frø sammen med Rafaela Henriksson og Laila Bergseteren. Snart setter de pottene ut i sansehagen sammen med bærbusker og grønnsaker.
Werner Juvik
Sykepleieren mener at fast personale gir stabilitet og dermed trygghet for både dem som bor og dem som jobber her.
Også vikarene er godt kjent for dem som bor fast på demenssenteret. Mange vikarer har arbeidet her i lang tid før de gikk av med pensjon.
I tillegg til stabilitet, er høy kompetanse viktig for ledelse og ansatte på Skyrud. De får mange tilbud om kurs, og nesten alle har tatt Demensomsorgens ABC(*2).
Rafaela tar nå videreutdanning i veiledning for at lærlinger skal få en best mulig læretid.
Personsentrert omsorg
Omsorg som bidrar til at personer med demens bestemmer over seg selv og sine handlinger slik de har rett til ifølge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er Tom Kitwoods omsorgsteori som ligger til grunn for denne måten å tenke og arbeide på. Personsentrert omsorg er en omsorgsfilosofi som legger vekt på personens opplevelse, behov og preferanser.
Dawn Brooker illustrerer personsentrert omsorg med et akronym på fire bokstaver, VIPS. Akronymet angir viktige verdier i denne formen for demensomsorg:
V: Vår verdi er ikke avhengig av alder eller kognitive ressurser.
I: Individuelt tilrettelagt omsorg.
P: Vekt på perspektivet til personen med demens.
S: Sosialt miljø der personen med demens er en del av fellesskapet.
Kilde: Utviklingssenter.no og Aldring og helse.no
Krever god grunnbemanning
Rafaela arbeider på en avdeling med seks beboere, mens Lailas avdeling har åtte. Grunnbemanningen er den samme, med to pleiere på hver avdeling.
De er enige om at to på vakt er for lite.
– Redningen er at vi ofte har en lærling, student eller språkelev. Det er mye lettere å aktivisere beboerne når vi er tre på vakt, sier Laila.
Omsorg som er tilpasset hver enkelt på bakgrunn av livshistorien, i tillegg til det vedkommende gir uttrykk for i øyeblikket, er den måten personalet kan gi ekte medbestemmelse. Men personsentrert omsorg krever god grunnbemanning.
LES OGSÅ: Anita blir omtalt som en unik aktivitør: – Det har mye å si for helsa for de som bor her
Individuelt tilpasset tilbud
Siden ingen fellesaktivitet fenger alle, prøver pleierne å gi hver enkelt et individuelt tilpasset aktivitetstilbud.
Aktivitetene er valgt ut fra hva personalet vet om beboerens livshistorie, tidligere arbeid og interesser.
– Etter samtaler med beboer og pårørende, setter vi opp individuelle tiltaksplaner slik at alle får fortsette å dyrke sine interesser, forteller Laila.
Én liker å løse kryssord, men synet er blitt så dårlig at en pleier må lese oppgavene og notere mens den gamle trimmer hjernen.
{o}
DAGER MED MENING: For denne beboeren er ikke dagen den samme uten lokalavisa og kryssord. Hun bruker kroppen når hun henter avisen, og hjernen når hun løser kryssord.
Werner Juvik
For denne beboeren er ikke dagen den samme uten lokalavisa og kryssord.
FORTSETTER LIVET: På Skyrud er det viktig at beboerne får fortsette med interessene sine.
Werner Juvik
En annen var glad i hagen sin og får gjerne følge ut i sansehagen for å luke og vanne.
{/o}
En av mennene skuffer snø om vinteren og raker om sommeren.
Det verken beboer eller pårørende husker, kan gjerne et album fortelle.
– Vi ser på gamle bilder. Kanskje har hun alltid hatt kort hår eller permanent. Så bestiller vi frisørtime ofte nok til at hun kan beholde frisyren, forteller Rafaela.
LES OGSÅ: Deler på nattevaktene: Slik får de til turnusen med faste og hele stillinger
Jobber på tvers av avdelinger
En sjelden gang oppstår en akutt situasjon. For eksempel hvis en beboer misforstår en annen, og en av dem blir engstelig og sint. Da tar en pleier med seg ham eller henne bort fra situasjonen.
– For å avlede og berolige, må vi kjenne beboeren godt, sier Laila.
Oppvasken haster ikke. Kveldsvakta kjefter ikke hvis ikke vi rekker å ta den.
Rafaela Henriksson
Det tar ikke lang tid før situasjonen roer seg, men i løpet av den stunda er den andre pleieren aleine.
Noen ganger er det til og med nødvendig med forsterkninger.
Rafaela opplevde en gang et plutselig dødsfall. Hun slo alarm, og i løpet av kort tid kom to kolleger fra andre avdelinger for å bistå.
– Heldigvis jobber alle på samme måte og mye på tvers av avdelingene. Hele personalet kjenner alle som bor fast på senteret og kan trå til når det trengs, sier hun.
Takket være god støtte fra kollegene, kunne Rafaela holde seg sterk og gi omsorg til pårørende. Selv om også hun sørget.
Skyver på rutiner
Hvis Rafaela en sjelden gang kjenner at hun er i ferd med å bli utålmodig, tilkaller hun en annen for å overta. Slik unngår hun å gjøre en dårlig jobb.
– Ingen av oss syns det er vanskelig å innrømme når vi ikke strekker til. Og vi vet at alle kollegene er gode, sier hun.
Pleieren kan derfor fordufte noen minutter for så å komme tilbake som, for beboeren, et sympatisk menneske.
TAKK FOR INNSATSEN: Erika Riffo Carreño og Ellen Bentengen syns de har laget en flott og fargerik plakat til 100-årsdagen.
Werner Juvik
Uansett hvor mye de har å gjøre, bevarer pleierne roen. Beboerne skal ikke være aleine på stua, og de skal ikke oppleve stress.
Også måltidene er organisert slik at ingen blir urolig. De som trenger det, får sine medisiner før maten blir servert.
En av damene ville ha vin før lunsj en dag. Vi synes nok at det er tidlig, men for henne passa det, så vi ga henne et glass.
Laila Bergseteren
En eller to ansatte setter seg ned og spiser sammen med beboerne mens en pleier ser til at alle har det de trenger.
Samtalen rundt bordet er en del av det systematiske reminisensarbeid(*1). Tema er ofte hentet fra gamle dager, kombinert med årstider og matretten på bordet.
– Oppvasken haster ikke. Kveldsvakta kjefter ikke hvis ikke vi rekker å ta den. Alle er enige om at beboerne er viktigere enn rutinene, sier Rafaela.
Kakling på verandaen
Laila understreker verdien av samarbeid med pårørende.
– Pårørende er ofte beboernes stemme, konstaterer hun.
Noen pårørende viser tydelig at de er fornøyd.
Laila forteller om en som kom med skiutstyr til sin kjære. Da fikk hun en skitur ute i sansehagen.
En var gårdbruker og leverte 12 egg og rugemaskin. 12 egg ble til 12 kyllinger. Det ble mye god underholdning på verandaen den sommeren, men også mye rengjøringsarbeid.
– Derfor får vi til så mye
Nesten alle beboerne er glad i å danse, og hver fjortende dag har de levende musikk på senteret. Da treffes de og blir kjent på tvers av avdelingene.
Noen har til og med funnet kjærligheten.
– Da kan vi snakke om livskvalitet, mener Laila.
Hver avdeling har en storskjerm som brukes til å vise gamle filmer eller spille musikk. Damene foretrekker danseband eller trekkspill. De som har lyst, tar en dans.
En og annen mann vil heller høre rock. Om morgenen, og når det nærmer seg kvelden, bruker de skjermen til å vise vakre motiver og spille meditasjonsmusikk.
I helgene tilbys vin til middagen og både likør og konjakk etterpå.
– En av damene ville ha vin før lunsj en dag. Vi synes nok at det er tidlig, men for henne passa det, så vi ga henne et glass, forteller Laila.
– Vi får til alt dette fordi vi jobber med hjertet, sier Rafaela.
*1 For å opprettholde beboerens ferdigheter og funksjoner brukes reminisens. Det betyr egentlig å huske/hukommelse/erindring. De som omgås personer med demens, trekker fram historier, erfaringer, gjenstander, planter og musikk som han eller hun kjenner fra før. Kilde: ndla.no (Nasjonal digital læringsarena)
*2 Demensomsorgens ABC er en opplæring som passer for alle som arbeider med personer med demens. Her lærer du blant annet om demenssykdommer, utredning, demensforløp og oppfølging.