OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Det er langt fra hvilepuls i sensommer og feriemodus, når vi møter tillitsvalgte og leder i Fagforbundet nye Narvik. De har hatt et hardkjør det siste året. Nå er det innspurt.

Vil de klare å innplassere mer enn 2000 ansatte? Kan kabalen med deling av Tysfjord, svimlende gjeld og framtidige kraftinntekter løses? Kan naboskapet med Hamarøy reddes?

Noe må vente

– Ferdige til dato? Nei det blir vi nok ikke. Mye må avgjøres etter 1. januar, medgir Monica Kiltorp, leder av Fagforbundet nye Narvik. Det lokale forbundet ble stiftet tidligere i år og speiler den framtidige storkommunen som skal bestå av halve Tysfjord, Ballangen og Narvik. En storkommune som vil strekke seg fra Hamarøy i sør til Evenes i vest, fylkesgrensa mot Troms i nord og riksgrensa i øst.

Her har hindrene vært høyere enn de fleste steder. Tysfjord kommune skal splittes i to, vestsiden går til Hamarøy og østsiden til Narvik og Ballangen. Så langt var alt vel. Inntil departementet dikterte hvor grensa skulle gå i fjor. Det provoserte så kraftig at fellesnemnda for nye Narvik la arbeidet på is. Ingenting ble gjort på seks måneder, utover å innlede rettslig prosess mot departementet.

NYTT KOMMUNEKART: Det ligger mye arbeid bak denne skissen over de nye avdelingene i Narvik storkommune. Fortsatt gjenstår utallige oppgaver. Leder av Fagforbundet nye Narvik, Monica Kiltorp sammen med Knut Nilsen (PSU) og hovetillitsvalgt i Narvik, Norvald Johannessen.

Ola Tømmerås

Ufravikelig dato

Det er mindre enn fem måneder til deadline 1. januar 2020, som er regjeringens ufravikelige dato for den siste og avgjørende bølgen av sammenslåinger i kommunereformen. 119 små og mellomstore kommuner blir til 47, og landet går videre med 365 – forhåpentlig mer robuste – kommuner.

– Datoen er absolutt, bekrefter kommunalminister Monica Mælands statssekretær Aase Marthe Horrigmo. Hun forklarer hvorfor i en e-post til Fagbladet:

– Grenseendringene trer i kraft ved et årsskifte av hensyn til blant annet innkreving av skatt og avgifter og beregning av rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Det vil ha følger for både privatpersoner, privat næringsliv og det offentlige. Derfor må datoen følges.

Splid og sinne

Tilbake til Narvik, Ballangen og Tysfjord.

Grensesettinga i fjor skapte splid og sinne mellom øst og vest i fjorden som skilles av en 40 minutter lang fergetur. Midt i grenseområde ligger eksisterende og framtidig kraftverk. Hvem som får skatteinntekter til mange millioner i året, avgjøres av streken på kartet. Den ble trukket til nye Hamarøy sin fordel – i strid med både flertallsvedtak i kommunen og fylkesmannens innstilling. Både vestsiden og østsiden argumenterer med identitet og tilknytning til området.

Det er fortsatt åpent hvordan tvisten ender.

Fagbladet besøkte tillitsvalgte i de to framtidige storkommunene i fjor. De var fortvilte over at prosessen var lagt på is. Tiden gikk, og deadline flyttet seg ikke.

Et hektisk år

– Hvordan har det siste året vært?

– Hektisk, arbeidsomt og ofte med fortvilelse, forteller Monica Kiltorp. Vi møter henne sammen med Narvik kommunes hovedtillitsvalgt, Norvald Johannessen og Knut Nilsen, som er ansattes representant partssammensatt utvalg (PSU).

Ansatte og politikere har brettet opp ermene og stått på til fulle, men mye gjenstår. Blant annet skal mer enn 2000 medarbeidere fra de tre kommunene innplasseres i stillingene på nytt.

– Denne høsten blir travel. Det blir et rotterace fram mot årsskiftet, fastslår Kiltorp.

Ikke alt er på plass

I de 119 kommunene skal flere titusener kommunalt ansatte innplasseres på nytt. Tjenester skal omorganiseres. Nye ledere skal ansettes. Avtaler skal gjøres og ikke minst; hundrevis av spørsmål skal besvares. Usikkerhet skal møtes.

– Mitt klare inntrykk er at det jobbes godt med å bygge nye kommuner i hele landet. Vi vet likevel at ikke alt vil være hundre prosent på plass 1. januar, men jeg er trygg på at det gjøres en god jobb, forteller statssekretær Horrigmo i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Departementet vil ikke kommentere delingen av Tysfjord utover vedtaket i fjor.

– Den nye grensen vil gjelde fra 1. januar, skriver Horrigmo.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Vedtak uten fornuft

I Narvik, Ballangen og vestre Tysfjord blir departementets grensesettingen omtalt som uten fornuft.

Det er nå dialog lokalt mellom de to kommende storkommunene. Nye Narvik har framsatt forslag til Hamarøy om å flytte grensen mot økonomisk kompensasjon. Ansatte håper på enighet.

– Vi skal være nabokommuner etter sammenslåingen, påpeker Knut Nilsen.

Statssekretær Horrigmo sier: – Jeg ønsker ikke å uttale meg om dialogen mellom kommunene og forslaget om ny grense, før det eventuelt blir fremmet en søknad om grenseendring.

Vet ikke hvor mye jobb det er

– Forslaget fra Narvik vil tatt opp til diskusjon i fellesnemnda for Hamarøy 21. august. Da vil det bli avklart hva vi gjør videre, opplyser prosjektleder for nye Hamarøy kommune, Ørjan Higraff. På Hamarøy ønskes også et godt framtidig naboskap. Det er tydelig for alle at avgjørelsen sørpå ikke gir fred i området.

– Delinga av Tysfjord har vært arbeidskrevende og utfordrende. Ikke alle er klar over hvor mye jobb det er å bygge en ny kommune, sier Higraff. – Jobben blir ikke mindre når konflikt om grensa tar så mye fokus.

Hamarøy fikk 20,6 millioner kroner for arbeidet med sammenslåingen. Det holder ikke. I sommer søkte fellesnemnda om ytterligere 18 millioner, hvorav 11 millioner er til investeringer. Søknaden er ikke avgjort.

Bare fattige kommuner

Nye Hamarøy har ikke kjangs til å nærme seg definisjonen bærekraftig eller robust med dagens inntekter og gjeld fra Tysfjord. Nå får kommunen skatteinntektene fra kraftprodusentene etter at departementet valgte et annet grenseforslag enn det lokale flertallet, kuttet bunnen av fjordarmen Sørfjorden, og plasserte denne i Hamarøy.

– Hamarøy trenger inntekter, men vi er begge kommuner med anstrengt økonomi og plass på Robek-lista. Det er i tillegg mange prinsipielle sider ved saken, sier Higraff.

Han tror kommunen skal komme i mål til tross for utfordringene.

– Ikke minst på grunn av ansatte, ledere og politikere. Jeg er imponert over hvordan de står på for å gjøre det beste ut av det, sier han.

ET ROTTERACE: 1. januar er Ballangen slukt av den nye Narvik storkommune, enten de er klare eller ikke. Leder av Fagforbundet nye Narvik, Monica Kiltorp sammen med hovedtillitsvalgt i Ballangen kommune, Elin Kvanmo.

Ola Tømmerås

En annen verden sørpå

Fagbladet reiser videre til Ballangen, midt mellom Tysfjords kommunesenter Kjøpsvik og Narvik – med omtrent fem mil i hver retning.

– Jeg var på erfaringsseminar med kommuner sørpå. De lever jo i en helt annen verden, sier hovedtillitsvalgt Elin Kvanmo i Ballangen kommune. Spesielt frykten for å måtte pendle eller flytte, har preget mange.

– I andre sammenslåinger risikerer ansatte kanskje fem minutter mer reisetid til jobb. Det er noe annet når rådhuset plutselig befinner seg ti mil lenger nord, påpeker hun.

Men så langt ser de lyst på framtiden i kommunesentrene som nå blir tettsteder i utkanten av Narvik.

– Ballangen ligger geografisk godt an til å bli et vekstområde, og vi beholder funksjoner i distriktene, forteller Kvanmo.

ANDRE SIDEN: Fra kaia ser man over til Hulløya som har vært Tysfjord kommune i 150 år, men som nå blir Hamarøy.

Ola Tømmerås

Blir Narviks utkant

Også ordfører Tor Asgeir Johansen (A) i Tysfjord ser lyst på framtiden. Med unntak av den opprørende konflikten om den nye grensa som legger mørke skygger over hele prosessen, er han udelt positiv.

Vi møter ham på rådhuset i Kjøpsvik. Her er kommunestyresalen allerede omgjort til bibliotek og kommunal treffplass. Kommunestyret møtes på provisoriske plasser inntil det nedlegges. I dagligvarebutikkene henger elektroniske informasjonstavler med nytt om sammenslåinga. I sommer arrangerte fellesnemnda vaffeltreff på torvet. Alle møter streames på nett. Tettstedet med 845 innbyggere, fiskeoppdrett, sementproduksjon og kraftverk preges av at de tar skrittet ut, visker vekk kommunenavnet og blir en utkant av Narvik.

Norges høyeste gjeld

– I dag sitter du i et kommunesenter. Nå blir det ti mil til rådhuset. Litt skummelt?

Tor Asgeir Johansen har fått spørsmålet før. For ham er det helt greit at kommunenavnet forsvinner. Storkommune kan gi nye muligheter og nytt håp for en kommune med et akkumulert underskudd på 65 millioner kroner og ei kassakreditt som har passert 100 millioner - fordelt på 1900 innbyggere.

– Vi har Norges-rekord i gjeld per innbygger. Hverdagen består av å finne dekning til lovpålagte oppgaver. Vi skulle brukt tid på å tilrettelegge bedre for næringslivet, men vi har ikke nok muskler alene. Det er så mye vi ikke får gjort, forklarer ordføreren.

TEGN PÅ ENDRING. I kommunestyresalen i Kjøpsvik blir det ikke fattet flere vedtak. Det er allerede omgjort til bibliotek.

Ola Tømmerås

Legger funksjoner til utkanten

Kjøpsvik får sentralbordet til den nye kommunen. De som ringer til Narvik i framtiden, blir betjent fra tettstedet ti mil lenger sør. Kommunen beholder Nav-kontoret, og får noen av storkommunens skatt og økonomifunksjoner. Dessuten falt valget i sommer på nasjonalfjellet Stetind i Tysfjord som motiv på storkommunens kommunevåpen.

Tor Asgeir Johansen er dønn trygg i forhold til dem som måtte bekymre seg for at jobben blir flyttet til Narvik – ti mil lenger nord.

– Det er det ingen grunn til. Det kommer fortsatt til å være folk i Tysfjord, og dermed også tjenester. Det er kommunenavnet som forsvinner, ikke fjorden og folket, fastslår han.

STRIDENS KJERNE: Innerst i denne fjordarmen kuttet departementet av fjordbunnen og la kraftverket til nye Hamarøy kommune. Ordfører Tor Asgeir Johansen i Tysfjord frykter for framtidig naboskap.

Ola Tømmerås

Må redde naboskapet

Ordføreren tar oss ut til Sørfjorden. Skyssbåtene går i skytteltrafikk fra Kjøpsvik gjennom fjordarmen som skal bli en del av Narvik, til den veiløse og fraflyttede bygda i fjordbunnen som departementet og et lokalt mindretall, vil at skal ligge i Hamarøy. Der er et anleggsmannskap på 250 i sving med å tilrettelegge for vindparken.

– Enkelte i Kjøpsvik sier de blir sjuke bare av å se over til andre siden av fjorden. Slik kan vi ikke ha det, men vi skal bli enige. Det må vi. Vi skal gjøre den jobben kommunalminister Mæland ikke klarte - ikke en gang forsøkte på – å få til en løsning begge kommunene kan leve med, sier Johansen.