Bjørn Arne Johansen

baj@fagbladet.no

30. april skulle opp mot 100 av 116 ansatte fra Stiftelsen Radarveien permitteres. Men etter en uke med iherdig jobbing fra både tillitsvalgte og ledelse ble jobbene til slutt reddet av byrådet i Oslo, som grep inn og lovet full lønn til de ansatte.

Stiftelsen Radarveien har drevet dagsenter for utviklingshemmede siden 1973.

• SV stiller spørsmål ved at regjeringen holdt igjen koronarapport om barn

Stiftelsen har en rammeavtale med Oslo kommune om kjøp av avlastningstjenester utenfor hjemmet til barn og voksne med utviklingshemming, og skrev senest i desember 2019 under på en ny avtale om heldøgnstjenester for personer over 18 år med multifunksjonshemming.

Dagsenteret har sju avdelinger og 116 ansatte.

• Så mye taper du på at arbeidsgiver ga deg to dagers permitteringsvarsel

Torsdag 23. april kom brevet fra Velferdsetaten i Oslo som satte hele stiftelsen på hodet.

Ifølge brevet kunne de ikke fakturere for tjenestene som var utført både på dagsenteret og ute i boliger i denne koronatiden. Dette da tjenestene ikke samsvarte 100 prosent med det som sto i kontraktene.

– Det forsto vi jo. Vi er og har vært i en ekstraordinær situasjon med pandemien, men vi har gjort det beste ut ifra situasjonen, kan Ida Renate Olsen, tillitsvalgt fra Fagforbundet, fortelle.

Plutselig sto omtrent 100 arbeidsplasser i fare. Tiden var knapp.

• Fagbladets spesialside om korona

Kritisk uke

Forståelse til tross – situasjonen var kritisk, og det måtte jobbes raskt:

– Det ble ganske kritisk stemning. Det betydde at vi ikke hadde faktureringsgrunnlag for mer enn 50 prosent for tjenesten som hadde blitt utført siden 16. mars. Det var en vanskelig situasjon, og vi begynte å belage oss på permitteringer og muligens også konkurs, forklarer hun.

Ledelsen av stiftelsen tok kontakt med arbeidsgiverorganisasjonen Virke, som ifølge Olsen fortjener all mulig skryt og ros for arbeidet de la ned for å redde Radarveien fra permitteringstrusselen.

– Vi hadde ikke klart det uten Virke. De utarbeidet et politisk brev som skulle sendes til politikerne og byrådet, forteller hun.

Også Fagforbundet ble raskt koblet på.

– Jeg kontaktet alle jeg kunne komme på, snakket mye med Ola Laskemoen fra Fagforbundet Oslo. Han var til veldig stor hjelp og hjalp meg med alt av lovverk og hva jeg skulle forholde meg til. Det er ikke hver dag man skal være med på å permittere 100 årsverk, sier Olsen.

Hun kunne også fortelle om seieren på Facebook:

Olsen tok også i frustrasjonen kontakt med Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV), samt Statsministerens kontor.

– Fra Statsministerens kontor fikk jeg etter hvert svar om at saken var sendt til Helse- og omsorgsdepartementet.

Olsen fikk også kontakt med smittevernansvarlig hos Folhelseinstituttet. Hun fikk da forklart situasjonen:

– Det har ikke vært klare retningslinjer eller smitteveiledere for psykisk utviklingshemmede, funksjonshemmede og autister, forteller Olsen.

Gråtkvalte møteforberedelser

Etter seks dager med iherdig jobbing dag og natt kom endelig gjennombruddet.

– På onsdag, mens vi gråtkvalt gjorde klart til drøftingsmøtet om permittering, ringte plutselig FHI og bekreftet at smittevernveilederen ifølge Covid-19-forskriften ikke er god nok, forklarer Olsen.

Saken var sendt videre til en jurist i Helsedirektoratet som på sin side ringte midt i drøftingsmøtet:

– Hun kunne fortelle at det ikke var tatt høyde for at våre brukere har individuelle behov og dermed ikke kunne følge smittevernforskriftene.

Noen timer senere kom også beskjeden om at byrådet i Oslo tar ansvar for ideelle virksomheter, og at stiftelsen skal fakturere som normalt. Noe som kort sagt betyr at alle beholder jobbene – alle får full lønn og at alt fortsetter som normalt.

Ida Renate Olsen fastslår at stemningen på huset aldri har vært høyere:

– Samholdet på hele huset har aldri vært så bra. Jeg blir nesten litt rørt når jeg snakker om det. Vi ble reddet i tolvte time!

– Jeg er ganske ung, 26 år, og har absolutt ingen erfaring med slikt fra før, og i hvert fall ikke i helsevesenet. Jeg har absolutt lært mye. Blant annet at hvis man står på, og virkelig maser, så kan det skje mye rart. Man må aldri gi opp og det lønner seg å være organisert, sier Ida Renate Olsen.