Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

I 2008 hadde ikke tariffavtalen i en bedrift like stor innvirkning på om du var lavtlønt som i 2018. Det er ett av funnene i rapporten «Flere lavtlønte i Norge: Hvem er de – og hva kan egentlig gjøres» fra forskningsstiftelsen Fafo.

– Arbeidsinnvandringen har endret tilbudssiden i det norske arbeidsmarkedet. De siste ti årene har det vært en vekst i sysselsettingen i tjenesteytende del av privat sektor. Dette er også et område med lav tariffavtaledekning, sier Fafo-forsker Bård Jordfald til FriFagbevegelse.

Mye lest: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene

85 prosent av industriarbeiderlønn

Lavlønn i Norge er ensbetydende med å tjene mindre enn 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn på 506.600 kroner er 430.185 kroner. I dag er hver fjerde arbeidstaker lavtlønnet hvis man inkluderer deltidsstillinger.

Økningen av lavtlønte har kommet blant ansatte i privat sektor. Der har andelen gått fra 25,6 prosent til 31,6 prosent – altså er nesten en tredel av de ansatte i privat sektor nå lavtlønte.

Offentlig sektor vinner

Offentlig sektor har i perioden forskerne har undersøkt ikke opparbeidet seg lønnsmessig etterslep sammenlignet med frontfagene i industrien. Fra 2014 og fram til 2018 har lønnsveksten faktisk vært noe høyere enn i industrien, og det er heller ingen tariffrevisjoner hvor de lavest lønte har kommet betydelig dårligere ut i perioden, ifølge rapporten.

Dette er ikke det samme som at det ikke finnes kommunalt ansatte som befinner seg under 85-prosenten. De kommunalt lavlønte skilte seg ut ved å være noe eldre enn de i privat sektor, og særlig var det mange voksne kvinner i kommunesektoren som lå under 85 prosent av industriarbeiderlønna.

Best med tariffavtale

Et vesentlig funn i Fafo-rapporten, som er finansiert av LO, er at andelen lavlønnsjobber i bedrifter uten tariffavtale økte med 8 prosentpoeng – fra 32 til 40 prosent – i tidsrommet 2008–2018.

For bedriftene med tariffavtale har utviklingen gått motsatt vei.

I 2008 lå 27 prosent av jobbene under 85 prosent av industriarbeiderlønn, mens andelen gikk ned til 23 prosent i 2018. Det tilsvarer 4 prosentpoeng.

– I en sysselsettingstung næring som varehandelen ser vi at lønnsforskjellene mellom bedrifter med og uten tariffavtale har økt, påpeker Fafo-forskeren.

Saken fortsetter under bildet.

Bård Jordfald er forsker i Fafo.

Ole Palmstrøm

Bransjer med lavlønnsrisiko

85 prosent av de lavtlønte befinner seg innenfor den tjenesteytende delen av privat sektor.

– Dette er nok ganske sammensatt, sier Jordfald, og nevner deltid, kvinnedominerte yrker, mange unge mennesker, et stort antall jobber med lite krav til formell kompetanse og mange små arbeidsplasser som noen av årsakene.

– Økt innvandring har også økt tilbudssiden og konkurransen om jobbene. I tillegg må lav organisasjonsgrad og tariffavtaledekning nok trekkes fram, sier han.

Akkurat som i 2008 var det i 2018 høyere odds for å tjene under 85 prosent av snittet på en industriarbeiderlønn dersom du jobbet i følgende bransjer:

• Kontoryrker

• Salgs- og serviceyrker

• Bønder

• Fiskere

• Håndverkere

• Prosess- og maskinoperatører

• Transportarbeidere

• Renholder

• Hjelpearbeidere

Fått med deg denne? Tallene som viser det ulike Norge, på godt og vondt

Flere under lavlønnsgrensa

I privat sektor har det blitt flere lavlønnsjobber fra 2008 og fram til 2018. Mens 25,6 prosent av jobbene lå under 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2008, lå andelen på 31,6 prosent i 2018.

Varehandelen er den største lavlønnsnæringen, men det er innenfor hotell og restaurant økningen i perioden er størst.

I 2018 var det drøyt 600.000 personer som tjente under 85 prosent av en industriarbeiderlønn. Det utgjorde 25 prosent av lønnstakerne. Det betyr at en større og større deler av arbeidsmarkedet faller under lavlønnsgrensa, ifølge tallene i rapporten.

I 2008 lå 21,6 prosent av jobbene under lavlønnsgrensa. I 2018 hadde andelen økt til 27 prosent. Ungdom, arbeidsinnvandrere og kvinner i kommunene utgjør de største gruppene.

– Økt avtaledekning og organisering er to av tiltakene som kan redusere forskjellene. Dersom det ikke skjer, er det jo et spørsmål om å bruke verktøy som allmenngjøring i bredere forstand enn i dag, sier Fafo-forskeren.

Større lavlønnsrisiko for kvinner

Sannsynligheten for å være lavtlønt er altså lavere i virksomheter med tariffavtale. Også uavhengig om man er norsk eller har utenlandsk bakgrunn.

Sjansene for å være lavtlønt reduseres med nivået på utdanningen og hvis arbeidstakeren er en mann. For menn er det nesten 10 prosent mindre sannsynlig å være lavtlønt enn for en kvinne.

Innvandrere har enn større sjanse for å være lavtlønt enn de med norsk bakgrunn. Sannsynligheten for å være lavtlønt er 16 prosent større for utenlandske arbeidstakere enn for norskfødte, ifølge rapporten.

Mens både andel og antall lavlønnsjobber har gått ned i industrien, har både andel og antall lavlønnsjobber økt betraktelig innenfor bygg og anlegg.