Tora Marie Norberg

Statistikkenes klare tale

Så store er forskjellene i Norge: De gjennomsyrer hele samfunnet

Vi liker å tro at Norge er et land med små forskjeller. Sannheten er at ulikhetene gjennomsyrer hele samfunnet og følger oss helt til graven.

sym@lomedia.no

Mennesker med høy utdanning plukker oftere bær og sopp enn andre. En slik ulikhet kan virke artig og uskyldig. Men det dreier seg også om livskvalitet og helse. Ikke bare for deg, men også for dine barn og barnebarn. Ulikhet går ofte i arv, fordi velferdsstaten svikter. Årsakene er sammensatte og kompliserte. Denne gangen prøver vi ikke å forklare hvorfor det er slik. Vi vil bare vise deg det ulike Norge, på godt og vondt.

Forskjell på folk: 17 historier om ulikhet i Norge

Inndelt i klasser

Mange vil være uenige i at Norge er et klassesamfunn. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo har like fullt laget en inndeling som Aftenposten publiserte sammen med artikkelen «– Fattige velger ikke å ha lite penger» i mars 2019.

UTDANNING

Alt i livet ditt ser ut til å dreie seg om utdanning hvis du leser statistikkene. Og det hele starter med foreldrene dine og hvor flinke de var på «skolebenken».

Statistikkene viser nemlig at utdanningsnivået til foreldrene dine påvirker om du klarer å fullføre videregående opplæring. Og uten videregående vil du slite i arbeidslivet.

Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier statistikken

Påvirker karakterer

Men forskjellene starter enda tidligere enn videregående. SSB-tallene viser at foreldre også påvirker barnas karakterer i ungdomsskolen.

Har foreldrene dine bare fullført grunnskolen, er snittkarakteren i matte 2,8. Med foreldre som har fire år eller mer på universitetet, øker karaktersnittet til 4,4.

Høyere lønn

Det stopper ikke der. Karakterene påvirker også lønna. Var karakterene dine mellom 4 og 6 i 10. klasse, tjener du sannsynligvis over 100.000 kroner mer enn de som hadde en grunnskolekarakter på 2 eller lavere, ifølge en studie fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

PENSJON

Etter et langt arbeidsliv ser mange fram til å bli pensjonister. Hvor god økonomi du da får, avhenger av mange ting: Hvor lenge har du jobbet? Hva tjente du? Arbeidet du heltid eller deltid? Har du en god tjenestepensjonsordning eller har du spart opp penger til alderdommen på andre måter?

Hver enkelt av oss har en oppspart pensjonsformue som forteller mye om hvor god økonomi vi får som pensjonister, hvis vi orker å stå i jobb til 67 år.

Små prosent betyr mye

Undersøkelser viser at de som tjener dårlig i privat sektor, ofte er de som også har dårligst pensjonsordning. Loven om obligatorisk tjenestepensjon krever at alle arbeidsgivere må betale minst 2 prosent av brutto lønn, men de kan betale inn mer. Tjener du 500.000 kroner og arbeidsgiver holder seg til minstesatsen, vil du få en pensjonssaldo på drøye 700.000 kroner. Er du så heldig å få en sats på 7 prosent, øker beløpet til mer enn 2,1 millioner når du er 67 år og begynte i jobb som trettiåring, viser et regneeksempel fra Storebrand.

Fortsetter å jobbe

I dag har vi et pensjonssystem hvor det er økonomisk lønnsomt å jobbe så lenge du orker.

Orker ikke mer

Mange mennesker makter ikke å jobbe fram til pensjonsalderen.

PANDEMIEN

De mest utsatte menneskene i verden rammes alltid hardest av pandemier. Slik er det også denne gangen. Og Norge er ikke noe unntak.

Det er store sosiale forskjeller mellom hvem som blir smittet og ikke. Forskerne er usikre på årsaken. Noe kan forklares med trangboddhet og at du må være fysisk på jobb. Folkehelseinstituttet konkluderer likevel med at det i liten grad er sosiale ulikheter som er årsaken til høyere antall syke blant innvandrergrupper.

Lav inntekt

Folkehelseinstituttet fastslår at mennesker som bor i en husholdning med lav inntekt, er mer utsatt for smitte enn andre. Men her er det ikke tydelige forskjeller mellom etnisk norske og innvandrergrupper.

Det er også bred enighet om at konsekvensene av pandemien rammer sosialt skjevt, både i Norge og internasjonalt. Det gjelder ikke minst for barn og unge som bor i hjem preget av vold og rusmisbruk.

Oversikt: Dette fikk topplederne i lønn i Norges 100 største selskaper

Utsatte yrker

Lavtlønte yrker er hardest rammet av pandemien.

Mistet jobbene

Mange innvandrere mistet jobbene sine under pandemien. Rundt 30 prosent jobber i de mest utsatte næringene, ifølge tall fra SSB. Blant befolkningen ellers er andelen 13 prosent. Felles er lav lønn og lav utdanning.

Vaksine-skeptisk

Paradoksalt nok er også motstanden mot å ta vaksinen størst blant de med lavere utdanning.

KJØNN

På de aller fleste områdene i samfunnet er det forskjeller mellom kvinner og menn. Med unntak av levealder og høyere utdanning er det stort sett gutta som kommer best ut av det. Kvinnene bruker for eksempel 50 minutter mer på husholdsarbeid hver eneste dag.

Ledes av menn

Bare 37 prosent av ledere i arbeidslivet er kvinner. Ser vi på kvinneandelen i de 200 største norske selskapene målt ut fra omsetning, så er kjønnsgapet enda tydeligere.

Arbeidstid

Andelen kvinner og menn som er i jobb, har siden 2010 vært ganske stabil. I dag er tallene henholdsvis 64,5 og 69,7 prosent. Men det er store forskjeller når vi ser på andelen med heltid og deltid.

Friske år

Kvinner lever i gjennomsnitt tre år lengre enn menn. Men det betyr ikke at de er friskere. Tvert imot har mennene flere leveår med god helse, og forskjellene øker.

En annen konsekvens av dårligere helse blant kvinner er at også andelen uføre kvinner er høyere enn blant mennene. I fjor var 8,5 prosent av mennene uføre, mens kvinneandelen var 12,5 prosent.

Likelønn

I 2020 hadde heltidsarbeidende kvinner en gjennomsnittlig månedslønn som utgjør 87,7 prosent av hva en mann ville tjent.

Ser vi på gjennomsnittlig bruttoinntekt, framstår forskjellene langt større. I 2019 tjente kvinner i gjennomsnitt 397.500 kroner, mens gutta hadde en inntekt på 567.500 kroner, ifølge SSB.

Og det er flere kvinner som jobber i lavlønnsyrker enn menn.

Les også: Sjekk ditt yrke: Hvor mye mer tjener menn enn kvinner?

Her sliter guttene

Men på en del områder sliter gutta mer enn jentene. Se bare her:

• Det er flere jenter enn gutter som tar høyere utdanning.

• Flere gutter dropper ut av skolen.

• Menn er mer utsatt for å dø i ulykker.

• Menn har dobbelt så høy risiko for å dø av selvmord.

• I fengslene er det stort sett menn.

• Kreften som rammer flest i Norge, er prostatakreft.

• Menn har langt høyere gjeld enn kvinner.

HELSE

Ulikhet dreper. Mennesker med høyere utdanning lever lenger enn de med lite utdanning. Ressurssterke får også bedre hjelp av leger og på sykehus.

Ett eksempel er brystkreft hos kvinner. Ifølge Kreftregisteret har de fleste kvinner som får brystkreft, høy utdanning. Men de fleste som dør av brystkreft, er kvinner med lav utdanning. Forskning på lungekreft viser at de med høy inntekt og utdanning har langt større sjanse for å bli operert enn de fra lavere sosiale klasser. Og har du høy utdanning, får du langt flere konsultasjoner på sykehus enn kreftsyke med lav utdanning. Den samme tendensen er det for sykdommer som hjerteinfarkt.

Her er noen andre eksempler hentet fra Den norske legeforening:

• Det er opptil åtte års forskjell i levealder mellom enkelte bydeler i Oslo.

• Unge fra hjem med såkalt lav sosioøkonomisk* status opplever at de har dårligere helse, og de bruker oftere smertestillende enn unge fra hjem med høy sosioøkonomisk status.

• Lav utdanning og lav inntekt henger sammen med høyere risiko for muskel- og skjelettplager, KOLS, hjerteinfarkt, type 2 diabetes, kronisk smerte, fedme, angst og depresjon.

• Sliter du med psykisk sykdom lever du 10 til 20 år kortere enn friske.

• Andelen røykere er fire ganger høyere blant mennesker med bare grunnskole enn blant dem som har avsluttet en utdanning på universitet eller høyskoler.

• Og norske leger engasjerer seg mer overfor pasienter med høy sosioøkonomisk status enn de med lavere.

Levealder og jobben

Hvor du jobber betyr mye for hvor lenge du trolig kommer til å leve. Men står du utenfor arbeidslivet, er framtida mørkest, ifølge tallene på forventet levealder for menn fra NOA, Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø:

Barna psykisk utsatt

Hvor ressurssterke foreldrene dine er, kan påvirke deg hele livet. Barn av foreldre med aller lavest inntekt har tre til fire ganger så høy sannsynlighet for å bli diagnostisert med psykiske lidelser, sammenliknet med barn med de aller rikeste foreldrene, viser en studie fra Folkehelseinstituttet. ADHD er den diagnosen hvor klasseskillet er størst, deretter kommer angst og depresjon blant barn og unge.

Vondt i tennene

Blant medlemmene av LO-forbund er tannhelse en av de høyest prioriterte politiske sakene. En undersøkelse Opinion utførte for FriFagbevegelse høsten 2018 viste at hver tredje spurte hadde unngått å gå til tannlegen på grunn av dårlig økonomi.

FRITIDA

Hvordan vi bruker fritida påvirkes også av inntekt og utdanning. Også for barn er det store forskjeller blant hvem som deltar i organiserte fritidsaktiviteter.

Rike barn sporter

Tre av fire barn som kommer fra de mest ressurssterke familiene, deltar regelmessig i organiserte fritidsaktiviteter. Blant barna som vokser opp i de minst ressurssterke familiene, er det bare to av fire som er aktive. Men disse barna bruker fritidsklubbene i større grad enn andre, viser en ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Forskningen avdekker også at forskjellene mellom barn og unge har økt siden 2000 og fram til i dag.

Hvis vi deler familiene inn i fem like store sosioøkonomiske klasser fra høy til lav, og ser på hvem som deltar i idrettslag, er prosentandelen slik:

Ulik bruk av kultur

Hvordan vi bruker de forskjellige kulturtilbudene rundt oss varierer også ut fra utdanningsnivå. Rundt 60 prosent av de med høyere utdanning har besøkt et museum det siste året. Blant de av oss som bare har videregående eller ungdomsskole, er prosentandelen cirka 30.

Tilsvarende ulikhet er det for konserter, teater, ballett og besøk på kunstutstillinger. Når det gjelder opera, er forskjellen hele fem ganger. Blant de med høyest utdanning har 20 prosent vært på en operakonsert, mens det samme gjelder bare 4 prosent av de med lavest utdanning, ifølge SSB.

Jakt og bær

Andelen personer som har vært på en jakttur de siste 12 månedene, viser også en liten forskjell mellom utdanningsnivå. Blant dem som bare har grunnskole svarer 6 prosent at de har gått på jakt, mens 8 prosent av de med høyeste utdanning svarer det samme. Ser vi på sopp- eller bærtur er forskjellene langt tydeligere. 37 prosent av de høyest utdannede har sanket sopp eller bær, mens 23 prosent av dem med bare grunnskole var i skogen og plukket i løpet av de siste 12 månedene.

Hytteliv for de privilegerte

Hytteforbud satte i gang sterke følelser og en hissig debatt under pandemien. Påsken 2021 fikk folk igjen lov til å dra på hyttene fordi de sårt trengte en pustepause. Men de menneskene som hadde det tøffest under nedstengningen av landet, hadde ingen hytter å dra til hvis vi ser på SSBs gjennomsnittstall. Hytteeiere er nemlig godt voksne mennesker, med bra inntekt og god utdanning, skriver NRK. SSB-tall fra 2013 illustrerer dette. Da var gjennomsnittsinntekt etter skatt 543.000 kroner for en norsk husholdning, mens de som kjøpte hytter det året, hadde en samlet inntekt på 995.000 kroner etter skatt.

De som har hytter, eier også større privatboliger enn andre. Det var med andre ord de som i minst grad trengte ferie fra pandemien, som dro og drar på hytta.

Og når de kjører til hytta, bruker mange en elbil. Det er de rikeste i Norge som oftest velger elektrisk når de kjøper ny bil, ifølge SSB. Blant de 10 prosent rikeste ble det kjøpt nesten 17.000 elektriske biler i 2019, mens de 10 prosent som tjente minst i samme periode, kjøpte til sammen 300 biler.

GEOGRAFI

Det er godt kjent at det er store klasseforskjeller mellom øst og vest i Oslo. Men hvor du bor i Norge kan også bety mye for deg. Det er store ulikheter i vårt langstrakte land.

Oslogryta skolert

Utdanningsnivået varierer geografisk.

Ulik levealder

Utdanning og inntekt påvirker hvor lenge nordmenn lever. Men det er også geografiske forskjeller. Ser vi på kommunene, kan det være opptil 12 års forskjell i forventet levealder mellom menn og 10 år for kvinner. I Oslo er det for menn opptil 8 års forskjell i forventet levealder mellom bydelene.

Ulikhet i kommunene

Bruker vi den såkalte Gini-koeffisienten for å måle ulikhetene i de enkelte kommunene, kan vi lage en oversikt over hvilke kommuner som har høyest og lavest ulikhet. 0 betyr at likheten er fullstendig. Mens 1 innebærer at all inntekt er samlet hos bare én person. Norge har en Gini-koeffisient på 0,252.

De fem kommunene med høyest Gini-koeffisient, og dermed størst økonomisk ulikhet, er:

BOLIG

Nordmenn plasserer store deler av formuen sin i bolig; og ni av ti eier en bolig i løpet av livet.

Forskjellene mellom dem som er godt etablert på boligmarkedet og dem som står utenfor, er store.

Men verdien av den samme boligen kan også variere enormt, både internt i en kommune og over hele landet.

Snittverdien for alle typer norske boliger i 2019 var 3,5 millioner kroner. Ser vi på eneboliger var verdien i Oslo 12 millioner kroner, mens den bare var 2,3 millioner kroner i Finnmark.

Bolig og helse

Bomiljøet påvirker helsa til barn og voksne. Faktorer som støy, forurensing, inneklima i boligen og tilgangen til hage og grøntområder, følger ofte husholdningenes økonomiske ressurser. Rike bor bedre og sunnere enn fattige.

Besteforeldrene viktige

Forskning viser at boligen dine besteforeldre eide, eller ikke eide, har stor betydning for barnebarnas økonomi og mulighet til å eie egen bolig. Har du besteforeldre som eide en stor bolig i Oslo i 1960, utgjorde det en verdi på en millioner kroner for et barnebarn i 2014, skriver NRK. Sjansen er også mye større for at barnebarna eier bolig.

«Eiendomsformue forsterker varige ulikheter i sosialøkonomisk status gjennom generasjoner», fastslår forskerne Terje Wessel og George Galster.

INNVANDRERE

Det er nå 50 år siden arbeidsinnvandringene begynte for alvor fra Pakistan. I dag utgjør innvandrere rundt 15 prosent av befolkningen. Men nå er polakkene den desidert største innvandrergruppen.

Sliter i arbeidslivet

Innvandrerne er en mangfoldig gruppe mennesker. Menn med chilensk bakgrunn tjener for eksempel bare 60 prosent av det indiske menn gjør, ifølge SSB.

I 2020 arbeidet 43,8 prosent av de afrikanske kvinnene, mens gjennomsnittet for innvandrerkvinner var 58,2 prosent og 63,8 prosent for etnisk norske kvinner.

Arbeidsledigheten blant innvandrere var før pandemien dobbelt så høy som generelt i befolkningen. De forskjellene har blitt større fordi mange innvandrere jobbet i bransjer som ble hardt rammet av koronakrisen.

Ser vi på utdanning, er det like mange norskfødte med innvandrerforeldre som tar høyere utdanning som nordmenn uten innvandrerbakgrunn i aldersgruppen 25 til 39 år. Andelen som bare har fullført grunnskolen, er derimot høyere blant innvandrere enn etnisk norske.

Barnefattigdommen øker

Antallet barn som lever i lavinntektsfamilier, øker i det norske samfunnet. Ifølge Forskning.no har andelen fattige familier økt fra 4 til 10 prosent de siste 20 årene. Halvpartene av familiene har innvandrerbakgrunn.

DEMOKRATI

Ulikhet trekkes fram som en av de viktigste sakene i valgkampen. Men heller ikke når det gjelder valgdeltakelse er Norge et likestilt land.

Kvinnene er litt flinkere å bruke stemmeretten. Men den store forskjellen følger utdanningsnivået. De med høy utdanning og i stor grad god økonomi stemmer langt mer enn andre.

* Sosioøkonomisk betyr at noe har å gjøre både med sosiale forhold og økonomiske forhold, eller er knyttet til samspillet mellom det sosiale og det økonomiske. Da understreker man at man er opptatt både av sosial ulikhet og økonomisk ulikhet. Sosioøkonomisk status brukes ofte som synonym til (sosial) klasse, men oppfattes som et mer politisk nøytralt begrep enn klassebegrepet som er knyttet til marxistisk teori.

Kilde: Store norske leksikon

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy

Katrine Nordbø

Tora Marie Norberg

sym@lomedia.no

Mennesker med høy utdanning plukker oftere bær og sopp enn andre. En slik ulikhet kan virke artig og uskyldig. Men det dreier seg også om livskvalitet og helse. Ikke bare for deg, men også for dine barn og barnebarn. Ulikhet går ofte i arv, fordi velferdsstaten svikter. Årsakene er sammensatte og kompliserte. Denne gangen prøver vi ikke å forklare hvorfor det er slik. Vi vil bare vise deg det ulike Norge, på godt og vondt.

Forskjell på folk: 17 historier om ulikhet i Norge

Inndelt i klasser

Mange vil være uenige i at Norge er et klassesamfunn. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo har like fullt laget en inndeling som Aftenposten publiserte sammen med artikkelen «– Fattige velger ikke å ha lite penger» i mars 2019.

UTDANNING

Alt i livet ditt ser ut til å dreie seg om utdanning hvis du leser statistikkene. Og det hele starter med foreldrene dine og hvor flinke de var på «skolebenken».

Statistikkene viser nemlig at utdanningsnivået til foreldrene dine påvirker om du klarer å fullføre videregående opplæring. Og uten videregående vil du slite i arbeidslivet.

Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier statistikken

Påvirker karakterer

Men forskjellene starter enda tidligere enn videregående. SSB-tallene viser at foreldre også påvirker barnas karakterer i ungdomsskolen.

Har foreldrene dine bare fullført grunnskolen, er snittkarakteren i matte 2,8. Med foreldre som har fire år eller mer på universitetet, øker karaktersnittet til 4,4.

Høyere lønn

Det stopper ikke der. Karakterene påvirker også lønna. Var karakterene dine mellom 4 og 6 i 10. klasse, tjener du sannsynligvis over 100.000 kroner mer enn de som hadde en grunnskolekarakter på 2 eller lavere, ifølge en studie fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

PENSJON

Etter et langt arbeidsliv ser mange fram til å bli pensjonister. Hvor god økonomi du da får, avhenger av mange ting: Hvor lenge har du jobbet? Hva tjente du? Arbeidet du heltid eller deltid? Har du en god tjenestepensjonsordning eller har du spart opp penger til alderdommen på andre måter?

Hver enkelt av oss har en oppspart pensjonsformue som forteller mye om hvor god økonomi vi får som pensjonister, hvis vi orker å stå i jobb til 67 år.

Små prosent betyr mye

Undersøkelser viser at de som tjener dårlig i privat sektor, ofte er de som også har dårligst pensjonsordning. Loven om obligatorisk tjenestepensjon krever at alle arbeidsgivere må betale minst 2 prosent av brutto lønn, men de kan betale inn mer. Tjener du 500.000 kroner og arbeidsgiver holder seg til minstesatsen, vil du få en pensjonssaldo på drøye 700.000 kroner. Er du så heldig å få en sats på 7 prosent, øker beløpet til mer enn 2,1 millioner når du er 67 år og begynte i jobb som trettiåring, viser et regneeksempel fra Storebrand.

Fortsetter å jobbe

I dag har vi et pensjonssystem hvor det er økonomisk lønnsomt å jobbe så lenge du orker.

Orker ikke mer

Mange mennesker makter ikke å jobbe fram til pensjonsalderen.

PANDEMIEN

De mest utsatte menneskene i verden rammes alltid hardest av pandemier. Slik er det også denne gangen. Og Norge er ikke noe unntak.

Det er store sosiale forskjeller mellom hvem som blir smittet og ikke. Forskerne er usikre på årsaken. Noe kan forklares med trangboddhet og at du må være fysisk på jobb. Folkehelseinstituttet konkluderer likevel med at det i liten grad er sosiale ulikheter som er årsaken til høyere antall syke blant innvandrergrupper.

Lav inntekt

Folkehelseinstituttet fastslår at mennesker som bor i en husholdning med lav inntekt, er mer utsatt for smitte enn andre. Men her er det ikke tydelige forskjeller mellom etnisk norske og innvandrergrupper.

Det er også bred enighet om at konsekvensene av pandemien rammer sosialt skjevt, både i Norge og internasjonalt. Det gjelder ikke minst for barn og unge som bor i hjem preget av vold og rusmisbruk.

Oversikt: Dette fikk topplederne i lønn i Norges 100 største selskaper

Utsatte yrker

Lavtlønte yrker er hardest rammet av pandemien.

Mistet jobbene

Mange innvandrere mistet jobbene sine under pandemien. Rundt 30 prosent jobber i de mest utsatte næringene, ifølge tall fra SSB. Blant befolkningen ellers er andelen 13 prosent. Felles er lav lønn og lav utdanning.

Vaksine-skeptisk

Paradoksalt nok er også motstanden mot å ta vaksinen størst blant de med lavere utdanning.

KJØNN

På de aller fleste områdene i samfunnet er det forskjeller mellom kvinner og menn. Med unntak av levealder og høyere utdanning er det stort sett gutta som kommer best ut av det. Kvinnene bruker for eksempel 50 minutter mer på husholdsarbeid hver eneste dag.

Ledes av menn

Bare 37 prosent av ledere i arbeidslivet er kvinner. Ser vi på kvinneandelen i de 200 største norske selskapene målt ut fra omsetning, så er kjønnsgapet enda tydeligere.

Arbeidstid

Andelen kvinner og menn som er i jobb, har siden 2010 vært ganske stabil. I dag er tallene henholdsvis 64,5 og 69,7 prosent. Men det er store forskjeller når vi ser på andelen med heltid og deltid.

Friske år

Kvinner lever i gjennomsnitt tre år lengre enn menn. Men det betyr ikke at de er friskere. Tvert imot har mennene flere leveår med god helse, og forskjellene øker.

En annen konsekvens av dårligere helse blant kvinner er at også andelen uføre kvinner er høyere enn blant mennene. I fjor var 8,5 prosent av mennene uføre, mens kvinneandelen var 12,5 prosent.

Likelønn

I 2020 hadde heltidsarbeidende kvinner en gjennomsnittlig månedslønn som utgjør 87,7 prosent av hva en mann ville tjent.

Ser vi på gjennomsnittlig bruttoinntekt, framstår forskjellene langt større. I 2019 tjente kvinner i gjennomsnitt 397.500 kroner, mens gutta hadde en inntekt på 567.500 kroner, ifølge SSB.

Og det er flere kvinner som jobber i lavlønnsyrker enn menn.

Les også: Sjekk ditt yrke: Hvor mye mer tjener menn enn kvinner?

Her sliter guttene

Men på en del områder sliter gutta mer enn jentene. Se bare her:

• Det er flere jenter enn gutter som tar høyere utdanning.

• Flere gutter dropper ut av skolen.

• Menn er mer utsatt for å dø i ulykker.

• Menn har dobbelt så høy risiko for å dø av selvmord.

• I fengslene er det stort sett menn.

• Kreften som rammer flest i Norge, er prostatakreft.

• Menn har langt høyere gjeld enn kvinner.

HELSE

Ulikhet dreper. Mennesker med høyere utdanning lever lenger enn de med lite utdanning. Ressurssterke får også bedre hjelp av leger og på sykehus.

Ett eksempel er brystkreft hos kvinner. Ifølge Kreftregisteret har de fleste kvinner som får brystkreft, høy utdanning. Men de fleste som dør av brystkreft, er kvinner med lav utdanning. Forskning på lungekreft viser at de med høy inntekt og utdanning har langt større sjanse for å bli operert enn de fra lavere sosiale klasser. Og har du høy utdanning, får du langt flere konsultasjoner på sykehus enn kreftsyke med lav utdanning. Den samme tendensen er det for sykdommer som hjerteinfarkt.

Her er noen andre eksempler hentet fra Den norske legeforening:

• Det er opptil åtte års forskjell i levealder mellom enkelte bydeler i Oslo.

• Unge fra hjem med såkalt lav sosioøkonomisk* status opplever at de har dårligere helse, og de bruker oftere smertestillende enn unge fra hjem med høy sosioøkonomisk status.

• Lav utdanning og lav inntekt henger sammen med høyere risiko for muskel- og skjelettplager, KOLS, hjerteinfarkt, type 2 diabetes, kronisk smerte, fedme, angst og depresjon.

• Sliter du med psykisk sykdom lever du 10 til 20 år kortere enn friske.

• Andelen røykere er fire ganger høyere blant mennesker med bare grunnskole enn blant dem som har avsluttet en utdanning på universitet eller høyskoler.

• Og norske leger engasjerer seg mer overfor pasienter med høy sosioøkonomisk status enn de med lavere.

Levealder og jobben

Hvor du jobber betyr mye for hvor lenge du trolig kommer til å leve. Men står du utenfor arbeidslivet, er framtida mørkest, ifølge tallene på forventet levealder for menn fra NOA, Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø:

Barna psykisk utsatt

Hvor ressurssterke foreldrene dine er, kan påvirke deg hele livet. Barn av foreldre med aller lavest inntekt har tre til fire ganger så høy sannsynlighet for å bli diagnostisert med psykiske lidelser, sammenliknet med barn med de aller rikeste foreldrene, viser en studie fra Folkehelseinstituttet. ADHD er den diagnosen hvor klasseskillet er størst, deretter kommer angst og depresjon blant barn og unge.

Vondt i tennene

Blant medlemmene av LO-forbund er tannhelse en av de høyest prioriterte politiske sakene. En undersøkelse Opinion utførte for FriFagbevegelse høsten 2018 viste at hver tredje spurte hadde unngått å gå til tannlegen på grunn av dårlig økonomi.

FRITIDA

Hvordan vi bruker fritida påvirkes også av inntekt og utdanning. Også for barn er det store forskjeller blant hvem som deltar i organiserte fritidsaktiviteter.

Rike barn sporter

Tre av fire barn som kommer fra de mest ressurssterke familiene, deltar regelmessig i organiserte fritidsaktiviteter. Blant barna som vokser opp i de minst ressurssterke familiene, er det bare to av fire som er aktive. Men disse barna bruker fritidsklubbene i større grad enn andre, viser en ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Forskningen avdekker også at forskjellene mellom barn og unge har økt siden 2000 og fram til i dag.

Hvis vi deler familiene inn i fem like store sosioøkonomiske klasser fra høy til lav, og ser på hvem som deltar i idrettslag, er prosentandelen slik:

Ulik bruk av kultur

Hvordan vi bruker de forskjellige kulturtilbudene rundt oss varierer også ut fra utdanningsnivå. Rundt 60 prosent av de med høyere utdanning har besøkt et museum det siste året. Blant de av oss som bare har videregående eller ungdomsskole, er prosentandelen cirka 30.

Tilsvarende ulikhet er det for konserter, teater, ballett og besøk på kunstutstillinger. Når det gjelder opera, er forskjellen hele fem ganger. Blant de med høyest utdanning har 20 prosent vært på en operakonsert, mens det samme gjelder bare 4 prosent av de med lavest utdanning, ifølge SSB.

Jakt og bær

Andelen personer som har vært på en jakttur de siste 12 månedene, viser også en liten forskjell mellom utdanningsnivå. Blant dem som bare har grunnskole svarer 6 prosent at de har gått på jakt, mens 8 prosent av de med høyeste utdanning svarer det samme. Ser vi på sopp- eller bærtur er forskjellene langt tydeligere. 37 prosent av de høyest utdannede har sanket sopp eller bær, mens 23 prosent av dem med bare grunnskole var i skogen og plukket i løpet av de siste 12 månedene.

Hytteliv for de privilegerte

Hytteforbud satte i gang sterke følelser og en hissig debatt under pandemien. Påsken 2021 fikk folk igjen lov til å dra på hyttene fordi de sårt trengte en pustepause. Men de menneskene som hadde det tøffest under nedstengningen av landet, hadde ingen hytter å dra til hvis vi ser på SSBs gjennomsnittstall. Hytteeiere er nemlig godt voksne mennesker, med bra inntekt og god utdanning, skriver NRK. SSB-tall fra 2013 illustrerer dette. Da var gjennomsnittsinntekt etter skatt 543.000 kroner for en norsk husholdning, mens de som kjøpte hytter det året, hadde en samlet inntekt på 995.000 kroner etter skatt.

De som har hytter, eier også større privatboliger enn andre. Det var med andre ord de som i minst grad trengte ferie fra pandemien, som dro og drar på hytta.

Og når de kjører til hytta, bruker mange en elbil. Det er de rikeste i Norge som oftest velger elektrisk når de kjøper ny bil, ifølge SSB. Blant de 10 prosent rikeste ble det kjøpt nesten 17.000 elektriske biler i 2019, mens de 10 prosent som tjente minst i samme periode, kjøpte til sammen 300 biler.

GEOGRAFI

Det er godt kjent at det er store klasseforskjeller mellom øst og vest i Oslo. Men hvor du bor i Norge kan også bety mye for deg. Det er store ulikheter i vårt langstrakte land.

Oslogryta skolert

Utdanningsnivået varierer geografisk.

Ulik levealder

Utdanning og inntekt påvirker hvor lenge nordmenn lever. Men det er også geografiske forskjeller. Ser vi på kommunene, kan det være opptil 12 års forskjell i forventet levealder mellom menn og 10 år for kvinner. I Oslo er det for menn opptil 8 års forskjell i forventet levealder mellom bydelene.

Ulikhet i kommunene

Bruker vi den såkalte Gini-koeffisienten for å måle ulikhetene i de enkelte kommunene, kan vi lage en oversikt over hvilke kommuner som har høyest og lavest ulikhet. 0 betyr at likheten er fullstendig. Mens 1 innebærer at all inntekt er samlet hos bare én person. Norge har en Gini-koeffisient på 0,252.

De fem kommunene med høyest Gini-koeffisient, og dermed størst økonomisk ulikhet, er:

BOLIG

Nordmenn plasserer store deler av formuen sin i bolig; og ni av ti eier en bolig i løpet av livet.

Forskjellene mellom dem som er godt etablert på boligmarkedet og dem som står utenfor, er store.

Men verdien av den samme boligen kan også variere enormt, både internt i en kommune og over hele landet.

Snittverdien for alle typer norske boliger i 2019 var 3,5 millioner kroner. Ser vi på eneboliger var verdien i Oslo 12 millioner kroner, mens den bare var 2,3 millioner kroner i Finnmark.

Bolig og helse

Bomiljøet påvirker helsa til barn og voksne. Faktorer som støy, forurensing, inneklima i boligen og tilgangen til hage og grøntområder, følger ofte husholdningenes økonomiske ressurser. Rike bor bedre og sunnere enn fattige.

Besteforeldrene viktige

Forskning viser at boligen dine besteforeldre eide, eller ikke eide, har stor betydning for barnebarnas økonomi og mulighet til å eie egen bolig. Har du besteforeldre som eide en stor bolig i Oslo i 1960, utgjorde det en verdi på en millioner kroner for et barnebarn i 2014, skriver NRK. Sjansen er også mye større for at barnebarna eier bolig.

«Eiendomsformue forsterker varige ulikheter i sosialøkonomisk status gjennom generasjoner», fastslår forskerne Terje Wessel og George Galster.

INNVANDRERE

Det er nå 50 år siden arbeidsinnvandringene begynte for alvor fra Pakistan. I dag utgjør innvandrere rundt 15 prosent av befolkningen. Men nå er polakkene den desidert største innvandrergruppen.

Sliter i arbeidslivet

Innvandrerne er en mangfoldig gruppe mennesker. Menn med chilensk bakgrunn tjener for eksempel bare 60 prosent av det indiske menn gjør, ifølge SSB.

I 2020 arbeidet 43,8 prosent av de afrikanske kvinnene, mens gjennomsnittet for innvandrerkvinner var 58,2 prosent og 63,8 prosent for etnisk norske kvinner.

Arbeidsledigheten blant innvandrere var før pandemien dobbelt så høy som generelt i befolkningen. De forskjellene har blitt større fordi mange innvandrere jobbet i bransjer som ble hardt rammet av koronakrisen.

Ser vi på utdanning, er det like mange norskfødte med innvandrerforeldre som tar høyere utdanning som nordmenn uten innvandrerbakgrunn i aldersgruppen 25 til 39 år. Andelen som bare har fullført grunnskolen, er derimot høyere blant innvandrere enn etnisk norske.

Barnefattigdommen øker

Antallet barn som lever i lavinntektsfamilier, øker i det norske samfunnet. Ifølge Forskning.no har andelen fattige familier økt fra 4 til 10 prosent de siste 20 årene. Halvpartene av familiene har innvandrerbakgrunn.

DEMOKRATI

Ulikhet trekkes fram som en av de viktigste sakene i valgkampen. Men heller ikke når det gjelder valgdeltakelse er Norge et likestilt land.

Kvinnene er litt flinkere å bruke stemmeretten. Men den store forskjellen følger utdanningsnivået. De med høy utdanning og i stor grad god økonomi stemmer langt mer enn andre.

* Sosioøkonomisk betyr at noe har å gjøre både med sosiale forhold og økonomiske forhold, eller er knyttet til samspillet mellom det sosiale og det økonomiske. Da understreker man at man er opptatt både av sosial ulikhet og økonomisk ulikhet. Sosioøkonomisk status brukes ofte som synonym til (sosial) klasse, men oppfattes som et mer politisk nøytralt begrep enn klassebegrepet som er knyttet til marxistisk teori.

Kilde: Store norske leksikon