Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

Fagbladet har tidligere skrevet om Anne Kallset, som sitter igjen med minstesats for uføre etter 40 år i arbeidslivet.

Årsaken til at Kallset får så lav uføretrygd, er at hun i flere år har mottatt 40 prosent uførepensjon fra KLP, framfor å søke NAV om 50 prosent uføregrad. Etter å nylig ha blitt 80 prosent ufør, får hun uføretrygd fra NAV kun beregnet ut fra sin 60 prosent stilling. Uføreytelsen fra pensjonskassen er ikke med i beregningsgrunnlaget, og Kallset får dermed NAVs minstesats for uføre, selv om hun har vært i arbeidslivet i 40 år, og jobbet full stilling i 35 av dem.

Vil vurdere endringer

Saken har skapt mye engasjement, og Kallset er ikke den eneste som synes reglene er urimelige.

Stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø (SV), Per Olaf Lundteigen (Sp), Mímir Kristjánsson (Rødt) og Dagfinn Olsen (Frp) har alle reagert på reglene som rammer Anne Kallset og andre offentlig ansatte som får uføreytelser fra offentlige pensjonskasser.

Kirsti Bergstø og Dagfinn Olsen har stilt skriftlige spørsmål til arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik.

– Når jeg blir gjort kjent med regelverk som noen mener skaper urimelig resultat, vil jeg naturligvis vurdere om det er behov for endringer i regelverket, skriver Tajik i sitt svar.

Men Kallset kan foreløpig ikke belage seg på en umiddelbar økning i uføretrygden, ettersom statsråden tar en rekke forbehold.

– Denne problemstillingen krever at mange motstridende hensyn må vurderes opp mot hverandre, og det er for tidlig å si noe om utfallet av en slik vurdering, skriver hun i svaret.

– Virker ikke som hun forstår alvoret

Anne Kallset håper Tajik vil vurdere saken grundig, og at hun vil gjøre det raskt.

– Det virker som om hun kanskje skal se på det etter hvert. Men jeg vet ikke om hun forstår alvoret i dette for oss som har jobbet og stått på i et helt arbeidsliv, for så å ende på minstesatsen for uføre på grunn av dette regelverket, sier Kallset.

NAVs minstesats for uføre er i dag 242 590 kroner om man er hundre prosent ufør og bor med samboer eller ektefelle.

HÅPER PÅ HANDLING: Anne Kallset håper Hadeia Tajik mener det hun sier om at hun skal vurdere behovet for å endre reglene.

Ole Martin Wold

Hun mener mange strekker seg langt for å kunne jobbe så mye som mulig, slik politikerne ønsker.

– Det gjør dette ekstra urimelig. Det er når man først forsøker å ha så liten uføregrad som mulig, og så innser at helsa ikke tåler det og man må bli over 50 prosent ufør at man blir straffet økonomisk. Mens om man hadde gått for høyest mulig uføregrad med en gang, hadde man blitt spart for dette. Det henger ikke på greip, sier Kallset.

Fagforbundet vil følge opp

Pål Skarsbak, leder for lov- og avtaleverksavdelingen i Fagforbundet, synes svaret fra Tajik er interessant.

– Jeg oppfatter at Tajik langt på vei erkjenner at dette er et problem, og at hun vil vurdere å gjøre endringer i regelverket. Vi kommer selvsagt til å følge opp dette med departementet, sier han til Fagbladet.

Ber Frp feie for egen dør

I svaret til Frps stortingsrepresentant Dagfinn Olsen skriver Hadia Tajik at da Solberg-regjeringen, som Frp var en del av, innførte overgangsregler som skulle ivareta de som hadde fått innvilget uførepensjon før 2015, var regjeringen tydelige på at nye mottakere ikke skulle skjermes for effektene av et lavt beregningsgrunnlag i folketrygden.

– Altså de effektene som Anne Kallset nå opplever. Representant Olsen skriver at for Frp er det helt åpenbart at arbeidstakere ikke skal tape på å prøve å stå lengst mulig og så mye som mulig i jobb. Jeg vil minne ham om at Frp var en del av regjeringen Solberg da overgangsreglene ble innført, og da det ble vurdert at nye tilfeller ikke skulle skjermes, skriver Tajik videre.

Les hele svaret fra Hadia Tajik her:

Hovudregelen er at inntektsevna må vera varig nedsett med minst 50 prosent for å få uføretrygd frå folketrygda. I ny uføre¬pensjon frå offentleg tenestepensjon er vilkåret at inntektsevna er nedsett med minst 20 prosent.

Regjeringa vil at alle som kan og vil jobba, skal få moglegheit til det. I Hurdals¬plattforma er regjeringa òg tydeleg på at vi vil auka bruken av ordningar som gjer det lettare å kombinera trygd og arbeid. Eg vil understreka at dei som har ein uføregrad under 50 prosent ikkje taper økonomisk på å nytte restarbeidsevna si. Dei vil alltid komma betre ut ved å nytte restarbeidsevna si framfor å ikkje jobba. At enkelte ville ha komme betre ut på sikt ved å få fastsett ein for høg uføregrad kan sjølvsagt vera uheldig. Samtidig må vi ha tillit til at den arbeidsevnevurderinga som skjer er riktig. Eg synest ikkje vi skal innretta systemet med den trua at arbeidsevnevurderinga skjer på feil premissar.

Dersom inngangsvilkåra i folketrygda og tenestepensjonsordningane framleis skal vera forskjellige, er spørsmålet om tenestepensjonsordninga bør kompensera for lågt utreknings-grunnlag i folketrygda. Under regjeringa Solberg vart det innført overgangsreglar som varetek dei som vart uføre før 2015, då nye uføreytingar frå folketrygda og frå offentlege tenestepensjonsordningar vart innførte. Når overgangsreglane vart innførte var den dåverande regjeringa tydelege på at nye mottakarar ikkje skulle skjermast for effektane av eit lågt utrekningsgrunnlag i folketrygda.

Når eg blir gjort kjent med regelverk som nokon meiner skapar urimeleg resultat, vil eg naturlegvis vurdera om det er behov for endringar i regelverket. Denne problemstillinga krev at mange motstridande omsyn må vurderast opp mot kvarandre og det er for tidleg å seie noko om utfallet av ei slik vurdering.