PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Tirsdag før påskehelga sendte arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen ut en pressemelding der han opplyste at regjeringen endrer yrkesskadereglene i folketrygden, slik at helsepersonell som smittes av koronaviruset på jobb sikres gode økonomiske rettigheter. Reglene trer i kraft straks og vil gjelde fra 1. mars.

• Krever særskilt koronaforsikring for helsepersonell

Koronasmitte og covid-19 var tidligere ikke omfattet av listen over de sykdommer som kunne godkjennes som yrkessykdom og gi rett til yrkesskadeerstatning. Nå er sykdommen oppført på listen. De nye reglene vil også gjelde for yrkesskadeforsikringsloven.

Fagforbundet fornøyd

– Dette har vi vært med å få på plass. Det er åpenbart at de som nå står i førstelinjen i forsvaret vårt mot denne sykdommen skal være trygge på at også de blir tatt vare på. Det skulle bare mangle, sier Iren Luther, leder i Yrkesseksjon helse og sosial, til Fagforbundets hjemmeside.

Fagforbundet organiserer mange yrkesgrupper som nå møter denne smitten som en del av sin arbeidshverdag. Derfor har dette vært viktig å få på plass for forbundet.

Fagforbundets pensjonsekspert, Steinar Fuglevaag, er også fornøyd med ordningen.

– Dette er en veldig viktig beslutning som sikrer at ansatte som får varige skader eller i verste fall dør etter smitte på jobb, omfattes av yrkesskadedekningen både etter folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven, sier han.

– Det var riktig å få ryddet opp i dette. Regelendringen ivaretar ansattes rettigheter på en tilfredsstillende måte, mener Fuglevaag.

• Krever smittevern-løft for sykehjem og hjemmetjeneste: – De er redde for eget liv

Vet lite om ettervirkninger

De nye reglene omfatter i første rekke ansatte i helsevesenet. Samtidig er også meningen at regelendringene skal gjelde andre yrker der de ansatte jobber i miljøer med stor sykdoms- eller smittefare, eller der hvor ansatte lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av koronaviruset.

– Vi vet ennå lite om ettervirkningen av koronaviruset Derfor er det viktig å få på plass gode sikkerhetsordninger for de som i spesielt stor grad utsettes for smitten. Med de nye reglene vil de som smittes på jobb og som får alvorlige komplikasjoner, kunne få full erstatning for et eventuelt økonomisk tap, sier Røe Isaksen i pressemeldingen.

• Fagbladets spesialside om covid-19

Mange studier, men mest mot behandling og vaksine

Foreløpig er finnes det lite kunnskap om ettervirkningene av covid-19.

Ifølge databasen til Verdens Helseorganisasjon, WHO, pågår det for tiden er omtrent 400 kliniske legemiddelstudier med behandlingsindikasjon covid-19. Flere legemiddelfirmaer har også gjennomgått sine forskningsbiblioteker for å lete etter stoffer som muligens kan ha en effekt mot covid-19.

Men alt dette er først og fremst innrettet mot behandling og vaksine.

Kroniske hjertepasienter

Ved Akershus universitetssykehuset planlegges en studie som skal kartlegge senskader hos koronapasienter, ifølge NRK.

Forskerne vil kontrollere både dem som har ligget i respirator, og dem som ikke har det. De skal ta røntgenbilder og måle lungekapasitet.

Legene undres nå om de har undervurdert koronavirusets langtidsvirkninger – når selv de uten pusteproblemer opplever hjertesvikt.

Hjertet svekkes når lungene ikke klarer å ta opp nok oksygen. I verste fall svikter det helt.

Selv om hjertet kan gjenvinne mye av sin styrke med medisiner og endret livsstil, tror forskerne at viruset vil skape mange kroniske hjertepasienter.

Helsearbeidere kan få psykiske ettervirkninger

Ifølge det vitenskapelige tidsskriftet Science viser studier at alvorlig lungebetennelse kan gi blant annet akutt lungesviktsyndrom, som er en alvorlig komplikasjon ved både lungebetennelse og covid-19. Det kan føre til arrdannelser som kan gi langvarige pusteproblemer. De fleste med lungesviktsyndom vil imidlertid etter hvert få tilbake lungefunksjonen.

Etter langvarig lungebetennelse er det også sett økt risiko for blant annet hjerte- og nyresykdom hos mennesker med underliggende kroniske sykdommer.

I tillegg kan mennesker som har fått intensivbehandling, uansett sykdom, oppleve fysiske, kognitive og mentale helseproblemer i ettertid.

Ifølge en litteraturgjennomgang av undersøkelser om psykisk helse ved pandemier som Forsknings- og innovasjonsavdelingen, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus har gjort i forbindelse med covid-19, er helsepersonell med omfattende og vedvarende eksponering for pasienter med smitte en av gruppene som har økt risiko for psykiske plager i etterkant av en pandemi som covid-19.