* To av tre skattytere får lavere skatt. Denne gruppen har en gjennomsnittlig bruttoinntekt på om lag 480.000 kroner og får om lag 1.500 kroner lavere skatt. 20 prosent av skattyterne får om lag uendret skatt, mens 13 prosent får økt skatt. Blant dem som får økt skatt, er gjennomsnittlig skjerpelse om lag 12.300 kroner. Denne gruppen har om lag 990.000 kroner i gjennomsnittlig bruttoinntekt.
* Kutt i elavgiften på 2,9 milliarder kroner.
* Marginalskatt på utbytte øker fra 46,7 til 49,5 prosent. Til sammen skal økningen gi nesten 2,6 milliarder kroner i ekstra inntekter til staten.
* Husbanken får 2 milliarder kroner mer til startlån for nye boligkjøpere. Totalt blir lånerammen 21 milliarder kroner.
* Kommunene får 2,5 milliarder kroner ekstra i frie inntekter.
* Det gjøres en omfordeling av kommunenes inntekter på 1,2 milliarder kroner som settes av som tilskudd ut fra hvor mange skoler kommunene har. Målet er å redde skoler som trues av nedleggelse.
* Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk heves fra 189.000 til 220.000. Det bevilges 2,2 milliarder kroner til ordningen.
* 1,1 milliarder kroner ekstra settes av til klimatiltak. Blant annet økes bevilgningene til Enova med 300 millioner kroner, hvor 100 millioner er satt av til ladestasjoner for elbil, og fornybar energi med 400 millioner kroner, som går over bistandsbudsjettet.
* 1 milliard kroner settes av til ytterligere kutt i ferjeprisene. I tillegg skal det bli gratis å reise med ferje til små øyer og kystsamfunn. Det settes av 30 millioner kroner til dette.
* Maksprisen i barnehagene reduseres fra 3.315 kroner til 3.050 kroner per måned. Det vil årlig koste staten 690 millioner kroner.
* 500 millioner kroner settes av til å sørge for at ingen skal miste arbeidsavklaringspenger over nyttår. Det varsles også regelendringer innen sommeren.
* Pendlerordningen styrkes med 500 millioner kroner.
* Fagforeningsfradraget dobles fra 3.850 til 7.700 kroner i løpet av to år. Halvparten av økningen foreslås allerede i høst. Dette utgjør 425 millioner kroner i budsjettet for 2022.
* Bistandsbudsjettet omprioriteres slik at 500 millioner kroner ekstra går til matsikkerhet og småbønder i sørlige deler av verden.
* Det settes av 136 millioner kroner til 1.000 flere tiltaksplasser i Nav og 175 millioner til varig styrking av Nav.
* Støre-regjeringen reverserer et kutt foreslått av Solberg-regjeringen og bevilger 300 millioner kroner til toppfinansiering av ressurskrevende tjenester for personer med ekstra bistandsbehov.
* Tilskuddet til sykehusene skal økes med ytterligere 350 millioner kroner neste år. Det kommer på toppen av 350 millioner kroner som den forrige regjeringen foreslo. Totalt vil altså sykehusene få 700 millioner kroner mer neste år enn i år.
* Investeringsstøtten i jordbruket økes med 200 millioner kroner.
* Politiet får 200 millioner ekstra for å øke bemanningen og lokal tilstedeværelse.
* 150 millioner kroner settes av for å gi full momskompensasjon innen kultur og idrett.
* Kulturbudsjettet styrkes med 100 millioner kroner, hvorav 59 millioner kroner går til å styrke kunstnerøkonomien.
* I et første steg for å fase ut det kommersielle barnevernet bevilger regjeringen 100 millioner kroner ekstra til offentlige barnevernsinstitusjoner.
* Nær 100 millioner kroner øremerkes til desentralisert utdanning, herunder lærerskolen på Nesna.
* Det såkalte finnmarksfradraget økes med 16 prosent til 18.100 kroner. Det gir 31 millioner kroner mindre i inntekter til staten.
Her er hovedpunktene i statsbudsjettet for 2022:
* To av tre skattytere får lavere skatt. Denne gruppen har en gjennomsnittlig bruttoinntekt på om lag 480.000 kroner og får om lag 1.500 kroner lavere skatt. 20 prosent av skattyterne får om lag uendret skatt, mens 13 prosent får økt skatt. Blant dem som får økt skatt, er gjennomsnittlig skjerpelse om lag 12.300 kroner. Denne gruppen har om lag 990.000 kroner i gjennomsnittlig bruttoinntekt.
* Kutt i elavgiften på 2,9 milliarder kroner.
* Marginalskatt på utbytte øker fra 46,7 til 49,5 prosent. Til sammen skal økningen gi nesten 2,6 milliarder kroner i ekstra inntekter til staten.
* Husbanken får 2 milliarder kroner mer til startlån for nye boligkjøpere. Totalt blir lånerammen 21 milliarder kroner.
* Kommunene får 2,5 milliarder kroner ekstra i frie inntekter.
* Det gjøres en omfordeling av kommunenes inntekter på 1,2 milliarder kroner som settes av som tilskudd ut fra hvor mange skoler kommunene har. Målet er å redde skoler som trues av nedleggelse.
* Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk heves fra 189.000 til 220.000. Det bevilges 2,2 milliarder kroner til ordningen.
* 1,1 milliarder kroner ekstra settes av til klimatiltak. Blant annet økes bevilgningene til Enova med 300 millioner kroner, hvor 100 millioner er satt av til ladestasjoner for elbil, og fornybar energi med 400 millioner kroner, som går over bistandsbudsjettet.
* 1 milliard kroner settes av til ytterligere kutt i ferjeprisene. I tillegg skal det bli gratis å reise med ferje til små øyer og kystsamfunn. Det settes av 30 millioner kroner til dette.
* Maksprisen i barnehagene reduseres fra 3.315 kroner til 3.050 kroner per måned. Det vil årlig koste staten 690 millioner kroner.
* 500 millioner kroner settes av til å sørge for at ingen skal miste arbeidsavklaringspenger over nyttår. Det varsles også regelendringer innen sommeren.
* Pendlerordningen styrkes med 500 millioner kroner.
* Fagforeningsfradraget dobles fra 3.850 til 7.700 kroner i løpet av to år. Halvparten av økningen foreslås allerede i høst. Dette utgjør 425 millioner kroner i budsjettet for 2022.
* Bistandsbudsjettet omprioriteres slik at 500 millioner kroner ekstra går til matsikkerhet og småbønder i sørlige deler av verden.
* Det settes av 136 millioner kroner til 1.000 flere tiltaksplasser i Nav og 175 millioner til varig styrking av Nav.
* Støre-regjeringen reverserer et kutt foreslått av Solberg-regjeringen og bevilger 300 millioner kroner til toppfinansiering av ressurskrevende tjenester for personer med ekstra bistandsbehov.
* Tilskuddet til sykehusene skal økes med ytterligere 350 millioner kroner neste år. Det kommer på toppen av 350 millioner kroner som den forrige regjeringen foreslo. Totalt vil altså sykehusene få 700 millioner kroner mer neste år enn i år.
* Investeringsstøtten i jordbruket økes med 200 millioner kroner.
* Politiet får 200 millioner ekstra for å øke bemanningen og lokal tilstedeværelse.
* 150 millioner kroner settes av for å gi full momskompensasjon innen kultur og idrett.
* Kulturbudsjettet styrkes med 100 millioner kroner, hvorav 59 millioner kroner går til å styrke kunstnerøkonomien.
* I et første steg for å fase ut det kommersielle barnevernet bevilger regjeringen 100 millioner kroner ekstra til offentlige barnevernsinstitusjoner.
* Nær 100 millioner kroner øremerkes til desentralisert utdanning, herunder lærerskolen på Nesna.
* Det såkalte finnmarksfradraget økes med 16 prosent til 18.100 kroner. Det gir 31 millioner kroner mindre i inntekter til staten.
