Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

Siden 2010 har det vært et krav om at alle som søker på både faste- og deltidsstillinger som helsefagarbeider i Oslo, skal ha norsk på B2-nivå, altså høyere mellomnivå.

– Dette er gjort for at pasientsikkerheten skal ivaretas, forteller leder for Sykehjemsetaten Helge Jagmann.

Alle sykepleiere og leger må ha C1, det nest høyeste nivået, hvis de skal jobbe i Oslo kommune. Sistnevnte er strengere enn de nasjonale kravene som ble stilt for helsepersonell, inkludert utdannede sykepleiere, utenfor EU i 2017. I kravet ligger det blant annet at du må være på språknivå B2 for å få jobb i Norge.

– Det er bra at myndighetene har begynt å stille visse krav til helsepersonell for å få norsk autorisasjon. Men det er synd at de har lagt seg lavere enn oss, sier Jagmann.

Han understreker at Sykehjemsetaten har samme språkkrav til de ulike stillingskategoriene i etaten uansett etnisk bakgrunn.

Tar grep mot dårlig norsk i eldreomsorgen: – Det kan bli litt klabb og babb innimellom

– Kan ikke tvinge

Ikke alle ansatte som ble ansatt før kravene i Oslo ble innført, er på et høyt nok språknivå.

– Vi har lenge tilbudt språkkurs, men det er fortsatt flere som ikke har gode nok ferdigheter. Vi kan ikke tvinge folk til å bli bedre i norsk. Derfor må vi gi dem egen motivasjon til å gjennomføre kurs, sier Jagmann.

Lokkemidlene er at de kan gjennomføre det gratis i arbeidstiden, at de får fordeler ved å ha bedre norskferdigheter både på og utenfor arbeidsplassen og at med norsk på B2-nivå kan du ta høyere utdanning.

– Strengt

Kompetanse Norge, et direktorat underlagt Kunnskapsdepartementet, har ansvaret for norskprøven for voksne innvandrere.

Espen Brynsrud, avdelingsleder i Kompetanse Norge, synes det virker strengt å sette B2 som et generelt krav til helsefagarbeidere.

STRENGT: På samme måte som at nyutdannede har mye faglig å lære i starten av den nye jobben, har mange innvandrere behov for å lære ord og begreper knyttet til arbeidssted og oppgaver, sier avdelingsleder i Kompetanse Norge, Espen Brynsrud. Han mener B2 kravet for helsefagarbeidere i Oslo er for strengt.

Terje Heiestad

– Det er positivt at arbeidsgivere etterspør norskkunnskaper og prøvebevis, men det er samtidig viktig at kravene som blir stilt er relevante og ikke for høye sammenlignet med oppgavene den ansatte skal utføre.

Brynsrud er også opptatt av at språkkravene ikke er diskriminerende, særlig fordi arbeidslivet er en viktig opplæringsarena og fordi helse- og omsorgsfag generelt er en viktig arena for minoritetsspråklige arbeidstakere generelt.

– Norskprøven måler ikke kunnskapen i spesielle fagspråk eller sjargonger. På samme måte som at nyutdannede har mye faglig å lære i starten av den nye jobben, har mange innvandrere behov for å lære ord og begreper knyttet til arbeidssted og oppgaver. Vi må ikke stille høyere krav til innvandrere enn vi ville gjort til norsktalende søkere

– Barnevernsansatte med bakgrunn fra høyere utdanning kan bidra til å skape en språklig barriere med foreldre

Forsvarlig språkkrav

Sykehjemsetaten i Oslo er tidligere klaget inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet for brudd på likestillings- og diskrimineringsloven fordi etaten stilte språkkrav. Nemda konkluderte derimot med at det ikke er diskriminering å stille språkkrav til medarbeidere.

– Vi ser en økende tendens i arbeidslivet til at arbeidsgivere stiller krav om nivå B2 i alle delferdigheter selv om arbeidet som skal utføres, ikke krever akademiske ferdigheter. Dette er tilfellet for assistenter, helsefagarbeidere, renholdsarbeidere eller buss- og taxisjåfører.

– Språkkravene arbeidsgivere stiller, må ikke være i strid med diskrimineringslovens forbud mot indirekte diskriminering på grunn av språk. Det er viktig at språkkrav som stilles, er forsvarlige i forhold til det yrket som skal utøves, men likevel ikke er for høye slik at personer som kunne fungert fint i yrket, blir utestengt, legger Brynsrud til.

Dette er språkkravene i helse- og omsorgssektoren