Ylva Seiff Berge
per.flakstad@fagbladet.no
Tariffoppgjøret for rundt 7500 ansatt i Den norske kirke og fellesrådene har en ramme på 2,8 prosent som det samme som frontfagene i industrien og de aller fleste andre oppgjør tidligere i år.
Alle ansatte i Den norske kirke, som sentralkirkelige organ og bispedømmer, får et tillegg på 1,7 prosent fra 1. mai 2018. Dette gjelder både stillinger som er innplassert i lønnsgrupper og de såkalte unormerte stillingene.
Ansatte i fellesråd og menighetsråd får sentrale tillegg av varierende størrelse fra 1. august 2018. Størrelsen på tilleggene er mellom 4500 og 6800 kroner, avhengig av lønnsgruppe og ansiennitetstrinn.
Se detaljene om lønnstilleggene her:
Utvalg skal se på lønnssystemene
I tillegg er partene enige om å sette ned et partssammensatt utvalg som skal se på lønnssystemene for de ulike arbeidstakergruppene.
– Dette var viktig for oss å få til, sier Fagforbundets forhandlingsleder Kai Nygård.
Etter at stat og kirke ble formelt skilt skal også de statsansatte, blant annet prestene, forhandle med Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelig enheter (KA). Dermed må to tariffavtaler og flere særavtales smeltes sammen så godt det lar seg gjøre. Dette har gjort årets forhandlinger og mekling ekstra komplisert.
Vanskelige forhandlinger
– Det har vært lange og komplekse forhandlinger med det vi opplevede som et angrep på den eksisterende tariffavtalen. Nå har vi i stedet kommet til en enighet som innebærer en god reallønnsutvikling for våre medlemmer og et godt grunnlag for videre arbeid med lønnssystemene, sier Kai Nygård til NTB.
Fagforbundet har rundt 1300 medlemmer som var omfattet av denne meklingen.
Brudd for kirkelige virksomheter
– Glad for at alle nå har samme avtale
– Det er grunn til å glede seg over at alle ansatte i kirken for første gang er omfattet av samme avtale, sier Marit Halvorsen Hougsnæs i KA.
– Med denne enigheten er vi kommet enda et skritt nærmere målet om et harmonisert avtaleverk for Den norske kirke, sier Marit Halvorsen Hougsnæs, administrerende direktør i KA i en pressemelding.
Rundt 7500 personer har Den norske kirke som arbeidsplass. 1200 prester og 400 administrativt ansatte hadde sitt ansettelsesforhold i staten fram til 1. januar i fjor da stat og kirke ble skilt. Disse medarbeiderne er i dag ansatt i Kirkerådet (rettssubjektet Den norske kirke) og har fram til nå hatt en egen tilleggsavtale ved siden av Hovedtariffavtalen.
Etter at partene ble enige i natt vil tilleggsavtalen bli avviklet. Dermed har de tidligere statsansatte felles tariffavtale med de rundt 5900 ansatte i de kirkelige fellesrådene.
Ansatte i Den norske kirke
Rundt 7500 personer har Den norske kirke som sin arbeidsplass.
5900 av disse er ansatt i et av de kirkelige fellesrådene, som forvalter arbeidsgiveransvaret på vegne alle menighetene/soknene i kommunen. Dette er kateketer, diakoner, kirkemusikere, trosopplærere, kirketjenere, kirkegårdsarbeidere og administrativt ansatte. Noen få medarbeidere er ansatt direkte i en av menighetene/soknene.
De resterende 1600 var statsansatte fram til 1. januar 2017. Disse er nå ansatt i rettssubjektet Den norske kirke. Rundt 1200 er prester, mens 400 er ansatt i Kirkerådets sekretariat og på bispedømmekontorene.
KA er arbeidsgiverorganisasjon for alle virksomheter i Den norske kirke og har partsforhold til 22 arbeidstakerorganisasjoner.
Kilde: Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige vikrsomheter (KA)
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø