Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Oslofjorden er i en økologisk krise, melder forskere fra blant annet NIVA. Livet i fjorden, som strekker seg fra svenskegrensa til hovedstaden, har blitt sakte kvelt og erstattet av nye arter. Det skyldes i stor grad altfor høy tilførsel av nitrogen, hvor landbruk og avløp er verstingene.

• Derfor kveles livet i Oslofjorden

Blir ikke ferdig innen 2026

Oksygennivået var heller ikke til å skryte av i møterommet Kirsten Flagstad på den Norske Ballet og Opera mandag formiddag.

Mens representanter fra kommunene, fylkeskommunene, statsforvaltere og organisasjoner hastet ut til en lunsj i foajeen, ønsket klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) og landbruks- og matminister Sandra Borch velkommen til en kort brifing for pressen.

Det har gått halvannet år siden regjeringen lanserte en «helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv». Den første oppfølgingsrapporten, som Miljødirektoratet presenterte mandag, tyder på at regjeringen vil måtte utvide planperioden ut over 2026.

– Vi mener tiltaksgjennomføringa har fått et løft dette første året, spesielt innen avløp og landbruk. Men skal jeg være ærlig – vi blir ikke ferdig med alle tiltakene innen 2026. Vi blir i hvert fall ikke ferdig nok innen 2026 til å se en fjord som er bra igjen. Det er helt åpenbart, sier Lasse Bratli, fagdirektør i Miljødirektoratet.

SYSTEMFEIL: Lasse Bratli, fagdirektør i Miljødirektoratet, viser hvordan økosystemet i Oslofjorden er ute av balanse.

Bjørn A. Grimstad

Espen Barth Eide kaller det at det i mange tiår har blitt sluppet store mengder nitrogen rett ut i Oslofjorden, til tross for kunnskapen om at det er skadelig for livet der, en «unnlatelsessynd». På spørsmål fra Fagbladet om han synes det nå går fort nok nå, svarer han:

– Mye av dette burde jo ha skjedd for flere tiår siden, så det går definitivt ikke fort nok. Jeg føler det er en helt annen bevissthet rundt det enn det var bare for noen år siden, og at man faktisk må levere på dette. Det har vært altfor sent lenge, men nå skal vi få opp farten og det føler jeg ordførerne er med på, sier han.

• Dette er prisen for å rense fjorden for nitrogen

Forurenserne må betale

På tross av målet om en ren og rik fjord ser ut til å være mange år fram i tid, kom Barth Eide ikke med noen løfter om friske midler fra staten mandag.

– Selve nitrogenrensingen er et ansvar kommunene har, og det følger forurenser betaler- og selvkostprinsippet. Og det konkurrerer ikke med skole og eldreomsorg, da det er brukerbetalt.

Barth Eide sier hele regjeringen er enige om disse prinsippene. Det vil bety at så snart renseanleggene er oppgradert, vil regningen kunne havne hos forbrukerne.  

– Området rundt Oslofjorden er et attraktivt tilflyttingsområde hvor mange vil bo – det er flere jobber og flere statsinntekter. Det er mange oppsider ved det, men det betyr mer press og at flere går på do, sier han.

I forbindelse med regjeringens plan for å redde Oslofjorden ble det opprettet et oslofjordråd, som blant annet består av ordførere fra flere av kystkommunene.

De skal i ifølge Barth Eide ha gitt uttrykk for at tiltakene må bli så kostnadseffektive som mulig og at kravene fra staten må være så tydelige som mulig, slik at de kan formidles til innbyggerne.

Også jordbruket skal bidra

Landbruksminister Sandra Borch (Sp) forklarte hvordan også bøndene i disse kommunene må bidra. Det mest effektive tiltaket i jordbruket vil være å la være å pløye om høsten og heller la jordene overvintre med stubbene fra vekstene intakt. Da vil avrenningen ut i fjorden minske.

Det er 118 kommuner i nedbørsfeltet til Oslofjorden. Miljødirektoratet har pekt ut rundt 50 steder som må regne med å legge om til nitrogenrensing i årene som kommer.

BALANSERER: Miljøminister Espen Barth Eide prøver sammen med landbruksminister Sandra Borch å finne balansen på kanten av Operaen i Bjørvika i Oslo.

Bjørn A. Grimstad

Et foreløpig estimat fra det interkommunale selskapet Movar, som renser kloakk fra Mosseregionen, viser at det vil koste rundt en halv milliard å bygge et eget rensetrinn for nitrogen. Movar fikk i sommer, som det eneste hittil, krav om å bygge et slikt anlegg.

Movar har estimert at nitrogenrensing vil føre til økte vann- og avløpsgebyrer på 1017 kroner per år for hver husstand.

– Våre viktigste miljøreddere

Fagbladet snakket tidligere med tillitsvalgt på avløpsrenseanlegget ved Moss, Herman Halvorsrød, som sa var positiv til at han snart også skal rense nitrogen.

Også miljøministeren hauser opp de ansatte på renseanleggene.

– Jeg tenker at de som jobber på renseanlegg, er våre viktigste miljøreddere, så de er sikkert stolte av å være med på en redningsaksjon for Oslofjorden. Vi trenger den fagkunnskapen, for den er verdt veldig mye, sier Barth Eide til Fagbladet.

For å få fortgang i omleggingen til en mer miljøvennlig kommunal avløpsinfrastruktur, ga Miljødirektoratet i mai i år klar beskjed til statsforvalterne på Østlandet om at forskriftene skal følges. Så langt har ett av rundt 50 renseanlegg fått et endelig vedtak om å rense nitrogen fra avløpsvannet.

– Avløp har vært et sektorområde som det har vært litt for lite fokus på i mange år. Vi i staten mener vi har vært gode på å stille krav. Oppfølgingen i kommunene har vært litt så som så. Vi vet at i mange av anleggene rundt fjorden som ble bygd rundt 1990 er slitte og overbelasta, sier Lasse Bratli hos Miljødirektoratet.

Rapporten han presenterte mandag, viser at kommunene respons på regjeringens oslofjordplan har vært varierende. Nedbørsområdet strekker seg over hele Østlandet, fra Røros i nord, til svenskegrensa i øst og fylkesgrensa mot Agder i vest.  

Mange vassdrag små...

Årsaken er at små og store elver drar med seg nitrogenet som havner i Oslofjorden. Dermed er Glomma en stor forurensningskilde, på lik linje med kommunene som ligger ved fjorden.

– Slipper du en kilo nitrogen ut i Røros, finner du den kiloen igjen i Fredrikstad, dessverre. Det renses ikke naturlig ut, slik som fosfor, sier Bratli.

Miljødirektoratet har bedt kommunene om å foreslå tiltak for å nå målene, for så å rapportere framgangen.

Bare 72 prosent av kommunene har etter ett år foreslått tiltak og under halvparten har rapportert hvordan det har gått. Og jo lengre vekk fra Oslofjorden kommunen ligger, jo tausere har det blitt.

https://datawrapper.dwcdn.net/HKaDK/2/

Bare halvparten av kommunene i Innlandet har foreslått tiltak, mens 21 prosent har rapportert. Til sammenligning er tallene blant de 26 kystkommunene henholdsvis 96 og 84 prosent.   

Barth Eide oppfordrer kommunene til å komme i gang, også de som ligger mange mil fra fjorden.

– Det er synd at ikke alle kommuner responderer like effektivt og kraftig som de burde gjort. Samtidig har vi grunn til å tro at en del av de kommunene faktisk har gjort mye allerede. Jeg vil oppfordre alle til å rapportere slik de blir bedt om fra Miljødirektoratet, for vi trenger denne oversikten, sier han.