NTB OG PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Til sammen brukte disse kommunene 535,3 millioner kroner på innleie i fjor, viser en oversikt fra Sykepleierforbundet. I 2019 lå summen på 238 millioner kroner.

Av Norges fem største kommunene er det bare Stavanger som har redusert innleiebruken.

Grunnbemanning og oppgavedeling

– Vi har tidligere sett rapporter og tall som samsvarer godt med det sykepleierforbundet presenterer. Derfor er ikke dette resultatet overraskende, sier Iren Luther som er leder for Fagforbundets Yrkesseksjon helse.

Ifølge henne melder mange av Fagforbundets sykepleiermedlemmer at de mangler kolleger, og at de ofte ikke er mange nok på jobb til å rekke over alle oppgavene de har på vaktene.

IKKE NOK: Flere sykepleiere sier at det ikke er nok folk på jobb.

Gorm Kallestad / NTB

– Dette forteller meg at den generelle grunnbemanningen i helsesektoren er for liten, og da snakker jeg ikke bare om sykepleiere, men hele sektoren under ett.

– I tillegg er det viktig at en gruppe som sykepleierne får anledning til å konsentrere seg om sine oppgaver og ikke må bruke tid på mye annet som kan utføres av andre grupper helsearbeidere. Her mener jeg at arbeidet med oppgavedeling er svært viktig, sier Luther.

Økonomiske prioriteringer

– Vikarene bufrer for et offentlig helsevesen som ikke fungerer godt nok, sier sykepleierforbundets leder Lill Sverresdatter Larsen.

Hun mener kommunene har stabilisert seg på et høyt innleienivå, samtidig som de gjør «lite og ingenting» for å rekruttere og beholde faste sykepleiere.

– Mitt inntrykk er at mange kommuner jobbet godt i samarbeid med organisasjonene for å øke rekruttering og beholde sykepleiere og annet helsepersonell. Men dette er varierer veldig fra kommune til kommune. Derfor stiller jeg meg litt undrende til denne kommentaren, sier Iren Luther.

BUFFER: Lill Sverresdatter Larsen sier vikarene er en buffer i det offentlige helsevesenet som ikke fungerer godt nok.

Jo Straube

Hun er også opptatt av situasjonen med lav grunnbemanning ikke bare er kommunenes ansvar. Mange av dem har trang økonomi, og sliter med å sette av nok penger til alle lovpålagte oppgaver som skal utføres.

– Samtidig handler dette også om kommunenes økonomiske prioriteringer. Det er ikke mer enn en uke siden jeg snakket med et av sykepleiermedlemmene våre som klaget over at hennes kommune hadde satt av penger til nytt kulturhus, samtidig som den ikke hadde penger å bruke på heltidstiltak, og at grunnbemanningen var lav.

– Med de utfordringene som eldreomsorgen står overfor, er det viktig at kommunene prioriterer dette området, sier Luther.

– Sammensatt problemstilling

– Vikarene som blir leid inn, er jo faktisk sykepleiere. I stedet for arbeidsbetingelsene i det offentlige, velger stadig flere dyktige folk å jobbe som innleide. Det sier sitt om lønnen, belastningen og mangel på fleksibilitet med tanke på arbeidstid i kommunal sektor. Det er der problemet ligger, sier Sverresdatter Larsen.

Luther på sin side sier at det er viktig at alle som jobbe med helse og omsorg har en anstendig lønn.

– Samtidig handler dette ikke bare om lønn, men blant annet om arbeidsbetingelser som gjør at belastningen i jobben oppleves som overkommelig. Og da er vi tilbake til grunnbemanning og oppgavedeling.

– I tillegg er boligprisene – særlig i de store byene – blitt så høye at mange sliter selv om de er i full jobb. Dette er med andre ord en ganske omfattende og sammensatt problemstilling, sier Iren Luther.

Tre milliarder

Statistikken er samlet inn av Burson, som har laget lignende oversikter for Sykepleierforbundet siden 2012.

I 2023 brukte kommunene nesten 3 milliarder kroner på å leie inn sykepleiervikarer fra private vikarbyråer, mens helseforetakene – det vil si sykehusene – brukte nærmere 956 millioner kroner.