KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagbladet.no

Etter 14 års ansettelse har helsefagarbeider Judith Melum (50) fått økt stillingen sin fra 50 til 70 prosent.

– Jeg er kjempeglad. Alt blir mer ryddig og forutsigbart nå, sier Melum som har jaktet vakter i mange år. Det skal hun fortsette med fordi hun gjerne vil sikre seg retten til full stilling.

Hun er en av 16 helsefagarbeidere, sykepleiere og vernepleiere i Midtre Gauldal som nylig fikk økt stillingene sine etter behandling i Tvistelønnsnemnda.

• Tvistelønnsnemndas flertall endret praksis: Nå tas også vakter utenfor ansattes kompetanseområde med i beregningsgrunnlaget

Fikk ikke svar

For nesten to år siden, i februar 2019, krevde Judith Melum økt stilling. Det gjorde hun fordi hun i et helt år hadde arbeidet 20 prosent mer enn den halve stillingen hennes skulle tilsi. Arbeidsmiljøloven har en såkalt merarbeidsbestemmelse som gir deltidsansatte rett til stilling som tilsvarer det de har arbeidet de siste tolv månedene.

Svaret fra Midtre Gauldal kommune drøyde. Først ni måneder senere, etter at hun hadde etterlyst respons kom et svar hun slett ikke var fornøyd med. Det gikk nemlig ut på at arbeidsgiver trengte mer tid.

I mai 2020, ytterligere seks måneder senere, sendte kommunen ut et skriv til alle som hadde meldt inn krav. De fikk beskjed om at ingen krav var avvist, men at de var satt på vent fordi kommunen var inne i en omstillingsprosess.

Det var da Judith Melum og kollegaen Nina Moe (41) løfta saken til Tvisteløsningsnemnda.

• Helsefagarbeidere tar færre vakter og går ned i lønn fordi de frykter å spre korona

Kommunen lover bot og bedring

Bodil Brå Alsvik, assisterende kommunedirektør i Midtre Gauldal, skriver i en e-post til Fagbladet at kommunen beklager at Judith Melum fikk for seint svar. Hun forklarer det med en stor omstillingsprosess.

Brå Alsvik avslutter e-posten med å love at heretter « … vil vi arbeide aktivt med å få på plass gode rutiner for behandling av slike krav, og vi vil følge de prinsipper og føringer som tvisteløsningsnemnda peker på at må gjelde når kommunen er i en omstillings- og nedbemanningsprosess.»

• Koronabonus til helsepersonell? Nei, ellers takk!

Ga seg ikke

– Vi syntes ikke det var riktig at vi måtte vente på grunn av omstillingsprosessen. Derfor tok vi kontakt med hovedtillitsvalgt, forteller Judith Melum.

I august ble de enige om å melde saken inn for Tvisteløsningsnemnda, og allerede i november fikk de nemndas medhold. Omstilling og innsparing blir altså ikke regnet som grunn nok til avslag. Dermed måtte kommunen gi seg og gi Judith Melum, Nina Moe og 14 andre ansatte økte stillinger.

Stort sprang

Mens Judith Melum gikk opp fra 50 til 70 i stillingsprosent, tok Nina Moe et enda lenger skritt mot full stilling. Hun gikk opp fra 27 prosent til 70 prosent.

– Det har vært en påkjenning å gå fra dag til dag uten å vite noe om arbeidsmengden dagen etter, sier Moe som har vært ansatt siden 2006.

– Denne økninga betyr veldig mye for forutsigbarheten i hverdagen, sier hun. Men hun syns også 70 prosent er litt lite og håper på minst 80 prosent etter hvert.

• Alenemor Lene (42) fikk ikke full jobb som helsefagarbeider: – Jeg hadde panikk

Fra 20 til 100 prosent

Mange kan takke Judith Melum og Nina Moe for at de ikke ga seg så lett.

Ifølge hovedtillitsvalgt Kari Stensås var det flere andre som fant fram sine gamle krav. Etter at Melum og Moe hadde vunnet fram med sine krav ga kommunen seg og innfridde alle gamle krav.

Det hele endte med at til sammen 16 ansatte i pleie og omsorg nå har fått økt stillingsprosent. Økningene tilsvarer nesten sju årsverk i en etat med om lag 180 årsverk.

– En har fått økt stillingen sin fra 14 til 86 prosent. En annen gikk opp fra 20 til 100 prosent, forteller Kari Stensås. To andre med små stillinger har også nå 100 prosent stilling.

Mange krav til Tvisteløsningsnemnda

Seniorrådgiver Helene Nødset Lang i Tvisteløsningsnemnda opplyser at de har mottatt totalt 847 krav om økt stilling siden 2015. Arbeidsmiljøloven har gitt rett til stillingsstørrelse tilsvarende faktisk arbeidstid siden 1. januar 2014.

Hittil er 562 saker ferdigbehandlet, og 227 arbeidstakere har fått medhold i nemnda.

Noen saker er trukket. Andre er avvist. Det vil si at medlemmene i nemnda har vært enige om at arbeidstakeren ikke har hatt grunnlag for å stille krav om økt stilling.

Ved utgangen av 2020 ligger 54 krav og venter på behandling i Tvisteløsningsnemnda. 25 av disse handler om merarbeidsbestemmelsen.

Ikke alle får medhold

Hittil har 245 arbeidstakere tapt saken sin i nemnda. Helene Nødset Lang sier det er flere grunner til at arbeidstaker ikke får medhold, men at de ikke har statistikk på dette.

– Jeg vil tro at den vanligste grunnen er at arbeidet ikke er utført jevnlig, sier hun.

Andre grunner kan være at arbeidstaker ikke har vært fast ansatt i hele beregningsperioden. I enkelte tilfeller har behovet for merarbeid falt bort, enten fordi flere er ansatt eller fordi arbeidsoppgaver ikke finnes lenger.

Nødset Lang sier at nemnda også har avvist krav fordi arbeidstakere ikke har vært kvalifisert for det merarbeidet han eller hun har utført.

– Da har de ikke fått utvidet stilling basert på merarbeidet, sier hun.

Etter april 2018 har nemndas flertall endret praksis og gitt langt flere medhold i at vakter utenfor deres kompetanse også skal tas med i beregningsgrunnlaget.