OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Hun hadde to jobber, én på det da Stendi-drevne Kantarellenhjemmet, og en i hjemmetjenesten. Ofte vakter sju dager i uka, noen ganger alle månedens 30 dager. Slik tjente hun nok til husleia.

Dette er ikke et vagt minne fra gamle dager. Det er bare to år siden helsefagarbeider Kamela Faeqis arbeidsplass Kantarellenhjemmet ble tilbakeført til kommunal drift, som et av de siste under det forrige byrådet i Oslo.

Gikk opp 140.000 kroner

Helsefagarbeider Kamela Faeqi har jobbet ti år ved sykehjemmet Kantarellenhjemmet i Oslo. I løpet av disse årene har hun hatt fire arbeidsgivere: Først Oslo kommune som satt sykehjemmet på kontrakt til Aleris, som ble kjøpt av Stendi, og så kommunen igjen.

Da Oslo kommune ble arbeidsgiver igjen, gikk lønna hennes opp med hele 140.000 kroner. Mange helsefagarbeidere hadde tilsvarende lønnshopp, de fleste mer enn 40.000.

Det demonstrerer tydelig hvor mye de hadde sakket akterut etter åtte år med kommersiell arbeidsgiver. Nå kan det være i ferd med å skje igjen.

Alvor bak latteren

– Jeg trodde det var en feil da jeg fikk den første lønna etter at kommunen var tilbake som arbeidsgiver. Jeg turte ikke å bruke pengene før jeg hadde gått til sjefen og spurt om det var korrekt, sier Kamela Faeqi med en liten latter. Nesten tolv tusen mer i måneden før skatt er enormt mye på en hardt presset helsefagarbeiderlønn.

TRODDE LØNNA VAR FEIL: Kamela Faeqi turde ikke bruke pengene før hun hadde forsikret seg om at lønna fra kommunen var riktig.

Ola Tømmerås

Bak latteren ligger det et dypt alvor. Arbeidsplassen er igjen på anbud. Første forsøk gikk på et mageplask i september. Det var kun én kvalifisert interessent.

I oktober satt byråden likevel anbudet ut på nytt, nå med ytterligere hundre millioner kroner i potten til den kommersielle aktør som vil drive sykehjemmet.

– Vi må etablere et marked. Vi gjør dette for kvalitet. Ikke for å spare penger, forklarte helsebyråd i Oslo, Saliba Andreas Korkunc om pengebruken.

– Ideologiske skylapper å tvinge en runde til, mener forrige byråd Marthe Scharning Lund (Ap).

Fredag var hun på besøk til Kantarellenhjemmet sammen med Siri Follerås fra Fagforbundet pleie og omsorg i Oslo og hovedtillitsvalgt i Sykehjemsetaten, Edita Khawaja.

Anklaget for pengesløsing

Faeqi frykter at det blir full revers til tidligere tiders tilstand, som er bare to år unna. Det nåværende Høyre-byrådet har anklaget det forrige for å sløse med penger da de tok sykehjemmene tilbake i offentlig regi.

– Vi brukte gjennomsnittlig ti millioner for hvert sykehjem vi tok tilbake til kommunen. Totalt 80 millioner kroner. Det var hovedsakelig for å få de ansatte fra disse sykehjemmene opp på samme lønnsnivå som kollegene, sier tidligere helsebyråd i Oslo, Marthe Scharning Lund (Ap).

– Jeg blir provosert når jeg hører dem kalle det sløsing, sier Scharning Lund.

Endelig mulig å betale husleia

– Hvordan opplevde du overgangen for to år siden?

– Jeg kunne kjøpe mobil til barna mine. Vi reiste på ferie. Jeg kunne endelig gå inn i en hundre prosent stilling og likevel klare å betale husleia. Før var det en kamp om å jobbe nok ekstravakter til å komme i mål, og det var for lite betalt i denne jobben til å være her på full tid, forklarer Kamela Faeqi.

Derfor jobbet hun 50 prosent som mange andre kolleger på det Stendi-drevne sykehjemmet, og 70 til 80 prosent med vakter i bedre betalt hjemmetjeneste.

– Noen ganger ble det vakter 30 dager i måneden. Nå jobber jeg bare annenhver helg og har masse fritid, tid til barna og penger til husleie uten å måtte bekymre meg for den, sier hun.

Tåkelegging av byråden

Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc har garantert at lønna ikke skal endres ved virksomhetsovertakelse til ny arbeidsgiver, men innrømmer også at den garantien bare gjelder fram til neste tariffperiode. Det vil si mindre enn to år etter at en eventuell ny kommersiell aktør overtar.

– Det er tåkelegging å snakke om at lønna beholdes ved virksomhetsoverdragelse. Det er regulert av norsk lov, og den forventer jeg at byråden overholder. Det er lønnsutviklingen videre i anbudsperioden som rammer de ansatte, påpeker Siri Follerås fra Fagforbundet.

Marthe Scharning Lund fortsetter. Her vil opposisjonen si mye etter de siste ukenes debatt og anbudshåndtering.

– Dette dreier seg ikke bare om å behandle de som gjør en tjeneste for det offentlige anstendig, men om kvalitet på tjenesten. Det gir ikke bedre tjeneste å basere seg på at folk i helsevesenet skal ha to jobber. Vi trenger å rekruttere. Det må være verdens dårligste rekrutteringskampanje å sette sykehjemmene ut på anbud igjen, sier hun.

Jeg gjør en bedre jobb i dag

Tilbake til dem som står midt i usikkerhet og anbudskjør mens de ivaretar byens eldre:

– Hvordan opplever du å gå på jobb i dag?

Kamela Faeqi trekker pusten og snakker med tyngde og overbevisning, for dette kan høres veldig politisk korrekt ut:

– Jeg gjør en bedre jobb i dag. Jeg er mer til stede. Jeg har det trygt og stabilt og jeg slipper å ha jakten på vakter og økonomi i bakhodet mens jeg tar meg av beboerne. Jeg kan være fullt og helt for dem når jeg er på jobb, sier Faeqi og legger til at sparekravet er et helt annet i dag.

– Kommunen er også kjent for å vende på krona?

– Ja, men det vi opplevde mens sykehjemmet var på anbud, er noe helt annet. Kravene til billigste produkter, innsparing på mat. Ja, på alt, var vesentlig sterkere før, mener Faeqi.

De er fortvilet. Noen gråter

Som plasstillitsvalgt har hun daglig kontakt med kolleger som har tusen spørsmål om rettigheter, lønn og pensjon når anbud banker på døra.

– Mange er fortvilet, noen gråter på jobb. De frykter hva som kan komme. Det er tungt, sier hun.