Klageorgan: Forventer at 30 kommuner må legge pensjon ut på anbud hvert år
KLP DOMINERER: «Det fremstår som en utbredt forståelse blant de norske kommunene at disse tjenestene ikke trenger å settes ut på anbud,» skriver Esa.
Cornelius Poppe / NTB
Hvis det hadde vært et fungerende marked for offentlig tjenestepensjon i Norge i dag, ville man sett rundt 30 anbudskonkurranser i året, anslår Esa.
berit.baumberger@fagbladet.no
Per i dag er man svært langt unna dette tallet.
Torsdag ble det kjent at Esa – som skal passe på at EØS-land som Norge følger lover og regler – har kommet med en foreløpig vurdering:
De mener reglene for offentlige anskaffelser kan være brutt hos en rekke kommuner som bruker pensjonsleverandøren KLP. De mener også at det er en «utbredt» manglende konkurranse i markedet for offentlig tjenestepensjon i Norge i dag.
Uttalelsen Esa kommer med nå, stemmer med de juridiske vurderingene Vestland gjorde om pensjonen i det nye fylket.
Terje Søviknes (Frp)
LES OGSÅ: Ny rapport: Sjekk resultatene til din pensjonskasse
Brev til Norge
Giganten KLP er den dominerende aktøren, som leverer pensjon til mer enn 900.000 personer. Tidligere har både DnB og Storebrand tilbudt en slik offentlig tjenestepensjon. De trakk seg imidlertid ut av markedet, før Storebrand gjorde comeback i 2020.
Det var nettopp Storebrand – KLPs argeste konkurrent – som i 2022 klaget Norge inn for Esa.
Denne uka kom altså en slags foreløpig vurdering, i form av et 57 sider langt brev til Norge: Storebrand får medhold i at regelverket for offentlige anskaffelser kan ha vært brutt ved innkjøp av tjenestepensjon.
Men hva betyr det i praksis?
Bare én konkurranse i 2022
Esa mener avtaler om offentlig tjenestepensjon ikke kan vare i mer enn ti år før de må legges ut på anbud. Hvis det hadde vært et fritt marked for tjenestepensjon i Norge i dag, anslår Esa at man ville hatt rundt 30 anbudskonkurranser hvert år.
«Det faktiske antallet konkurranser er betydelig lavere», skriver Esa.
I 2022 ble det for eksempel bare gjennomført én anbudskonkurranse.
Fagbladet har tidligere skrevet at Storebrand forventer flere anbud framover, som en følge av at Kommune-Norge ble farget blåere:
– Det politiske skiftet i fjor høst gjør også at vi ser at flere kommuner vil planlegge anbud. Vi forventer at ti eller flere kommuner melder seg på i løpet av året, sa Jon Hippe, leder for offentlig sektor i Storebrand til Fagbladet da.
– Strukturelt problem
Men dette er altså initiativ som kommer fra politikerne. Esa konkluderer med at «problemet» er mer strukturelt:
«Det fremstår som en utbredt forståelse blant de norske kommunene at disse tjenestene ikke trenger å settes ut på anbud», skriver Esa.
– Dette er et veldig tidlig skritt i en undersøkelse. Mye kan endre seg gjennom dialogen vi har med myndighetene nå, og fram mot eventuelle neste skritt, skriver kommunikasjonssjef Jarle Hetland i Esa til Fagbladet.
FØLGER SAKEN: Terje Søviknes (Frp) er ikke overrasket over Esas foreløpige konklusjon.
Jan-Erik Østlie
– Konkurranse er bra
Terje Søviknes (Frp) er ordfører i Bjørnafjorden kommune, som nylig har gått fra KLP til Storebrand. Han var også gruppeleder for Frp i Vestland fylkeskommune da de ble slått sammen.
– Konkurranse er bra, og den uttalelsen som kommer fra Esa nå, stemmer med de juridiske vurderinger Vestland fikk gjort om pensjonen i det nye fylket. Da var konklusjonen at dette er en tjeneste man burde konkurranseutsette, sier Søviknes.
Det gjorde Vestland, og også de endte opp med Storebrand.
– God dialog
Norge må svare klageorganet innen 15. juni i år.
Fagbladet har bedt om et intervju med Kommunaldepartementet, men de svarer i e-post:
– Det er ikke fattet noen konklusjoner ennå. Norske myndigheter vil svare på brevet, og vi har god dialog med ESA om sakens kompliserte rettslige og faktiske spørsmål, skriver departementets informasjonsavdeling.
Esa oppsummerer Norges holdepunkter i sin gjennomgang. De skriver at Norge mener KLP-kontraktene ikke faller inn under EØS-reglene av fire grunner. Blant annet handler det om at flere av kontraktene er inngått før Norge gikk inn i EØS, tjenestene er såkalt «ikke-økonomiske», og kontraktene er å regne som interne innenfor offentlig sektor, mener staten. KLP er eid av kommuner, helseforetak og bedrifter som har offentlig tjenestepensjon i selskapet.
PS: En god del kommuner i Norge, som Oslo, Bergen og Trondheim, har sine helt egne pensjonskasser. De er ikke berørt av denne saken, nettopp fordi de ordner med pensjonen sin selv.