OLA TØMMERÅS

ola tommeras@fagbladet.no

Torsdag klokka 12 gikk startskuddet for oppgjøret som bestemmer lønna til nesten en halv million arbeidstakere. Det vil si for enhver som jobber i en stilling høyt eller lavt i en kommune.

Innen sju dager og netter skal partene – LO kommune med Fagforbundets leder Mette Nord, Unio kommune med forbundsleder Geir Røssvoll, Akademikerne med Norsk Lektorlags leder Tonje Leborg og Trond Ellefsen fra YS kommune – komme fram til en fordeling av ei ramme som i år er på 4,4 prosent. Hvem skal prioriteres? Hva er viktigst? Fristen går ut natt til 1. mai.

• Norges største lønnsoppgjør: Lavlønte må opp

Det var smil, latter og løs snipp da de fire forhandlingslederne møtte Tor Arne Gangsøe fra KS (Norske kommuners interesse- og arbeidsgiverorganisasjon), men enige er de ikke, forbundslederne som organiserer de mange ansatte i norske kommuner.

• Statsoppgjøret: Akademikerne snakker allerede om streikefare

Lavtlønte eller akademisk kompetanse

Utfordringen er den samme som for to år siden.

• LO kommunes Mette Nord står beinhardt på at kommunenes lavtlønte må prioriteres.

• Unio kommunes Geir Røsvoll er tindrende klar på at lønna må opp i stillinger for høyt utdannede i kommunene.

• Akademikernes Tonje Leborg vil ha lokale oppgjør med fleksibilitet for å sikre lønn for høyt utdannede.

• YS forhandlingsleder Trond Ellefsen vil ha lønn på linje med privat sektor.

• All fokus på lønn. Dropper arbeidstid som tema

Rammes hardest

Ved forhandlingsstart står Mette Nord fast på sitt syn på lavtløntes utfordringer i dag.

– De som tjener minst rammes hardest av høye priser og krevende rente, sier hun.

Geir Røsvoll som forhandler for Unio kommune – det vil si for universitets- og høyskoleutdannede i kommunene – er også tindrende klar på hva som er viktigst, og det er ikke å heve lønna til lavtlønte. Tvert imot.

– Vi har et alvorlig lønnsgap mellom kommuner og private for de med høyere utdanning. Det gjør det vanskelig å konkurrere om høyt utdannede. Og dem trenger vi, sier han.

Det var de samme frontene ved hovedoppgjøret for to år siden. Da fikk Unio gjennomslag for å utrede lønnsmodellen til kommuneansatte med høyere utdanning. Utvalget skal konkludere neste år.

LØNNSGAP: Også lavtlønte i kommunen opplever et lønnsgap overfor det private, parerer Mette Nord.

Ola Tømmerås

Samme lønnsgap for alle

– Hvordan skal dere løse denne motsetningen?

Mette Nord parerer Unios bekymring for lønnsgapet mellom høyt utdannede i privat og offentlig sektor på spørsmålet fra Fagbladet.

– Lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor finner vi gjennom hele lønnssystemet, også for de med lave lønninger, sier hun.

– Men jeg tror vi skal komme fram til gode løsninger, legger hun til.

– Fra vår side er vi nødt til å peke på utfordringene som faktisk er der, er svaret fra Geir Røssvold.

– Realiteten er at hvis man ikke klarer å gjøre noe med lønnsgapet, så vil det forsterke de utfordringene vi har med å få de menneskene vi vil ha inn i skoleverket. Vi trenger de beste folkene i skole og i sykepleieryrket, sier Røssvold.

Vil fordele alt lokalt

Akademikernes Tonje Leborg er i likhet med Røssvold opptatt av lønna til dem med høy utdanning.

– Våre medlemmer kan tjene 200–300.000 mer ved å skifte til privat sektor. Samtidig er det et skrikende behov for akademisk kompetanse i kommunene. Det er mangel på teknologer, jurister og psykologer blant annet. Det er viktig at kommunene kan bruke lønn på en smart måte for å rekruttere og beholde høyt utdannede, sier Leborg. Hennes oppskrift er lokale oppgjør.

– Vi krever at alle økonomiske midler settes av til lokale oppgjør. Kommunene trenger fleksibilitet.

Trond Ellefsen fra YS er også opptatt av å tette lønnsgapet mellom offentlige og private ansatte.

– Norge går bra. Likevel har de offentlige ansatte lite å rutte med. Vi krever ei lønn på linje med privat sektor, sier han.