Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Denne våren rundet Fagforbundet den etterlengtede milepælen 400.000 medlemmer. Men går man bak tallene, viser det seg at en stadig større andel av medlemmene ikke er yrkesaktive.

Fagforbundet er faktisk det forbundet i LO med nest færrest fullt betalende medlemmer, etter andel av totalt antall medlemmer. Det viser LOs tall fra andre kvartal av 2022.

Nest lavest andel jobbende i LO

58 prosent av Fagforbundets medlemmer betaler full kontingent. Bare Norsk Jernbaneforbund har en lavere andel yrkesaktive medlemmer i LO.

Til sammenligning har Fellesforbundet 66 prosent, Fellesorganisasjonen (FO) 76 prosent, og Norsk Arbeidsmandsforbund 78 prosent yrkesaktive og dermed fullt betalende medlemmer.

Se hele oversikten her:

https://datawrapper.dwcdn.net/Ll4It/4/

Skal bli billigere for yrkesaktive

Det fører til flere problemer for Fagforbundet. For det er de yrkesaktive medlemmene som gir kontingentinntekter nok til at regnestykket går i pluss. De ikke yrkesaktive medlemmene betyr enn så lenge flere utgifter enn inntekter.

Dessuten er det de yrkesaktive medlemmene som gir Fagforbundet makt i tariffoppgjørene og frikjøpte tillitsvalgte.

Fagforbundets landsstyre har derfor foreslått å sette ned kontingenten for yrkesaktive medlemmer. Saken skal behandles av landsmøtet mandag 17. oktober.

• Derfor er det lønnsomt å være LO-medlem

Håpet er at lavere kontingent vil lokke til seg flere jobbende medlemmer og dermed styrke Fagforbundets tariffmakt.

Her kan du regne ut din egen kontingent:

Men det er verdt å merke seg at det er andelen av totalt antall medlemmer som synker. Ikke antall yrkesaktive medlemmer.

I løpet av de ti siste årene har nemlig antall yrkesaktive medlemmer i Fagforbundet økt fra rett over 208.000 til over 232.000. Det utgjør en økning på 11,5 prosent.

Grafikken under viser at Fagforbundet har vokst i antall medlemmer, år for år.

Postkom-innrykk

Søylene viser endringen i medlemstallet for hvert av de siste ti årene og utgjør summen av både ut- og innmeldinger hvert år. I alle år, bortsett fra i 2013, har både antall yrkesaktive og ikke yrkesaktive økt. Men økningen er størst blant ikke yrkesaktive.

https://datawrapper.dwcdn.net/AF88A/4/

Et byks i medlemsveksten skjedde i begynnelsen av 2021. Da ble Postkoms 16.765 medlemmer registrert som medlemmer i Fagforbundet, etter sammenslåingen året før. Av disse var rundt halvparten, 7.903 medlemmer, yrkesaktive, viser Fagforbundets årsberetning for 2020.

Uten denne sammenslåingen ville Fagforbundets medlemmer utgjort en stadig mindre andel av antall folk i jobb i Norge.

Ifølge SSB var det i august i år drøyt 2,85 millioner sysselsatte, altså mennesker i jobb, i Norge.

Fagforbundet organiserer i år 8,15 prosent av disse. Det er 0,15 prosentpoeng flere enn for ti år siden. Uten sammenslåingen med Postkom ville dette prosenttallet vært lavere nå enn da: Det ville falt fra 8,0 til 7,9 prosent.

Grafikken under viser hvordan Fagforbundets medlemsmasse har økt fra januar 2012 til januar i år. Økningen er størst i det blå, øverste laget. Det er de ikke yrkesaktive medlemmene.

https://datawrapper.dwcdn.net/UuzYo/5/

Flere studenter – færre lærlinger og elever

Fagforbundet har vervet mange elever, lærlinger og studenter de siste ti årene. Men de siste par årene har suksessen vært størst blant studentene, mens antall lærlinger og elever har gått ned.

Det på tross av at elever og lærlinger får gratis medlemskap. Studenter betaler 250 kroner i halvåret for medlemskap, noe som inkluderer LO Favørs innboforsikring.

https://datawrapper.dwcdn.net/yCEs1/3/

De eldste øker mest

Det er likevel pensjonistmedlemmene som utgjør størstedelen av de ikke yrkesaktive i Fagforbundet.

Det er også denne gruppen som øker mest.

Det er ikke mulig å melde seg inn i Fagforbundet som pensjonist. Det betyr at økningen kommer bare fra yrkesaktive som tar med seg medlemskapet inn i pensjonistenes rekker.

Det gir en dobbel effekt: For hvert medlem som pensjonerer seg, mister Fagforbundet en yrkesaktiv og får en ikke yrkesaktiv.

https://datawrapper.dwcdn.net/pCXGK/3/

I snitt har det kommet til rundt 5000 flere pensjonistmedlemmer i hvert av de siste fem årene.

Pensjonistene teller i dag rundt 114.000 av totalt 170.000 av ikke yrkesaktive. I andel utgjør pensjonistene hele 28,5 prosent av alle medlemmene i Fagforbundet.

Fagforbundet forventer at økningen vil fortsette, med om lag 6000 flere pensjonister i året i lang tid framover. Samtidig er også antall studentmedlemmer forventet å øke.

Hvis det ikke gjøres noen drastiske grep for å endre utviklingen, vil det være flere ikke yrkesaktive enn yrkesaktive i Fagforbundet allerede om åtte år, i 2030. Det viser en utredning en arbeidsgruppe nedsatt av Fagforbundet har gjort. Deres jobb er å foreslå en ny innretning på kontingenten.

Arbeidsgruppen er bekymret for den langsiktige effekten denne utviklingen vil få på økonomien i Fagforbundet:

«Dagens finansieringsmodell medfører at en stadig mindre andel yrkesaktive bærer kostnadene for en stadig voksende andel av medlemmer som, helt eller delvis, har fritak fra kontingent», skriver de i utredningen.

Vil at pensjonister skal betale mer

På bakgrunn av arbeidsgruppens utredning og forbundsstyrets innstilling har landsstyret foreslått at kontingentene for pensjonistene skal økes fra 950 til 1500 kroner. Om dette forslaget blir vedtatt på landsmøtet, vil pensjonistmedlemskapet bli basert på selvkost.

Altså at de betaler det medlemskapet og forsikring fører til av utgifter for Fagforbundet.

Bortsett fra elevene og lærlingene har alle medlemmene i Fagforbundet obligatorisk innboforsikring. Prisen for denne, som beløper seg til 876 kroner i året, bakes inn i årsprisen til de yrkesaktive medlemmene.

Pensjonistene, derimot, har fått innboforsikringen gratis. I 2019 brukte Fagforbundet 61,7 millioner kroner på å betale denne forsikringen for pensjonistene.

Forslaget om å øke pensjonistenes kontingent fra 950 til 1500 kroner skal dekke inn denne kostnaden. Det vil føre til at pensjonistene betaler sin egen forsikring og at Fagforbundets kostnader går i null.

Det har skapt rabalder i Fagforbundet Det er spådd heftig diskusjon om forslaget under landsmøtet.

• Kronikk: Har lederne i Fagforbundet glemt grasrota?

• – Et nederlag for solidariteten