Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Kristelig Folkeparti kan knuse Arbeiderpartiet sitt håp om å få kastet kommersielle aktørerer ut av bransjen.

Onsdag denne uken leverte Arbeiderpartiet et forslag til Stortinget om at barnevernstjenester kun skal drives og eies av det offentlige og ideelle aktører. Men for å få flertall er de avhengig av å få med seg KrF. Det håpet ser nå ut til å svinne.

I en epost til Fagbladet meddeler stortingsrepresentant for KrF, Geir Jørgen Bekkevold, at de ikke kommer til å støtte Ap sitt forslag.

– KrF ser at det er utfordringer knyttet til noen av de kommersielle aktørene i barnevernet, men vi tror ikke at et forbud mot kommersielle aktører vil være mest tjenlig for barna og familiene, sier han.

Ap åpner for å forby innleie i helsesektoren

– Vi sier nei

Bekkevold er medlem av familie- og kulturkomitéen på Stortinget. Han opplyser at KrF jobber for kvalitetssikring av barnevernet, både offentlige, ideelle og private tjenester. Han forteller at han avventer regjeringens egen gjennomgang av hvordan offentlige midler går til blant annet barnevernstjenestene.

– Dette vil gi oss et klarere bilde av hvordan vi kan nettopp sikre at offentlige midler går til å styrke kvaliteten i barnevernstjenestene. Vi kommer altså ikke til å støtte forslaget fra Arbeiderpartiet, sier han.

Kriminelle går fra byggebransjen til barnevern

Lysbakken har likevel trua

SV er ett av partiene som lenge har kjempet mot profitt i barnevernet og andre velferdsområder. Partileder Audun Lysbakken tror ikke slaget er tapt, tross det kontante avslaget fra KrF-politikeren.

– Det å skrote barnevern på anbud vil føre til mer trygghet for barna. Jeg synes det er rart om KrF ikke vil si ja til dette, sier han.

Senest i fjor høst fremmet SV et forslag for Stortinget om å begrense profitt innen barnevernet. Også da håpet mange på flertall på tinget. Men forslaget om at offentlige milliarder kommer barna til gode, istedenfor å gå til profitt for kommersielle barnevernsaktører, ble stemt ned. Da var det KrF som vippet avgjørelsen over på borgerlig side.

Åge hadde levende fluelarver i sårene før han døde

– Bør lytte på sine egne

Men Stortinget gikk enstemmig inn for at regjeringen skal granske pengestrømmene i offentlig finansiserte velferdstjenester. Samtidig skal de se på hvordan ansatte i private foretak får like arbeidsvilkår som i det offentlige (se faktaboks). Mindre enn tre måneder senere foreslår Ap altså på nytt at kommersielle aktører skal ut av barnevernet. Denne gangen tror Lysbakken at vektleggingen av ideelle organisasjoner, deriblant de kristne, vil være loddet som vipper KrF til stemme for et profittforbud.

– Jeg tror dette forslaget har sterk støtte blant barnevernsansatte og de kristne ideelle aktørene. Hvis KrF sier nei, vil det i så fall vende ryggen til mange som de ofte pleier å høre på, sier SV-lederen.

Kommunene blir fritt marked

Håper å få Ap med på laget

Lysbakken betegner Aps forslag som en snuoperasjon sammenlignet med tidligere politikk. Nå håper han å få Norges største parti med på flere kamper om velferdsprofitt.

– Vi brukte dessverre mye av valgkampen på å være uenig om dette. Når vi sa at vi vil fjerne all profitt fra barnevernet, sa Ap at de ikke vil støtte det. Jeg håper dette betyr at de vil stå sammen med oss for å få profitten ut av hele velferdsstaten, sier Lysbakken.

– Vil miste fleksibilitet

Tone Wilhelmsen Trøen, stortingsrepresentant for Høyre og leder Stortingets familie- og kulturkomité, mener Arbeiderpartiets forslag ikke er riktig vei å gå for å få bukt med problemene i bransjen.

– Det finnes utfordringer og risiko ved bruk av private, som både staten og kommunene skal være oppmerksomme på. Men å gå så langt som Arbeiderpartiet her gjør blir å skjære alle over en kam. Det vil fjerne en helt nødvendig del av hele tilbudet, skriver hun i en epost.

Hun peker på at det er det offentlige som har det hele og fulle ansvaret, selv om de kjøper tjenester fra private og ideelle. Videre peker hun på at de bidrar med spesialekompetanse, fleksibilitet og kvalitet.

– Jeg har tillit til de vurderingene som har blitt gjort i kommunene som har valgt å kjøpe disse tjenestene, om at det faktisk er et behov for dem, sier hun.