Svenske tilstander:
Kriminelle står bak private hjemmetjenester: Sender falske fakturaer og truer kommuneansatte
– Ikke vær naive, sier svenske gravejournalister
UTE AV KONTROLL: Frislippet i svensk hjemmetjeneste har ført til storsvindel. (Illustrasjonsfoto)
Sissel M. Rasmussen
Frislipp av private aktører i svensk hjemmetjeneste har ført til svindel i milliardklassen.
hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no
De svenske journalistene Karl Martinsson og Mira Klingberg Hjort avslørte hvordan kommersielle aktører innen hjemmetjenesten til sammen klarte å lure til seg en halv milliard i fortjeneste.
Private aktører som sender kommunen regninger for falske hjemmebesøk og tapper dem for millioner. Kriminelle som skaffer ansatte falsk legitimasjon og autorisasjon og tvinger dem til å jobbe langt utover lovens grenser.
Hvordan ble det slik i Sverige, og hva er hva er forfatternes råd til norske politikere og kommuner?
I 2021 kom de svenske journalistene Karl Martinsson og Mira Klingberg Hjort med boka «Hjemmetjenestemafiaen»(*1), og i januar i år besøkte de Fagforbundet og NTLs «svart økonomi»-konferanse i Oslo.
AVSLØRTE: De svenske journalistene Mira Klingberg Hjort og Karl Martinsson la fram sine avsløringer om kriminelle i hjemmetjenesten i Sverige, på Fagforbundet og NTLs konferanse om svart økonomi i januar 2025. De jobber i henholdsvis Kommunal Arbetaren og Arbetet, som tilsvarer Fagbladet og Frifagbevegelse i Sverige, og har sammen skrevet boka «Hemtänstemaffian».
Alf Ragnar Olsen
• Les mer om velferdskriminaliteten i Sverige: Svensk krimekspert: – Går utover pasientene
En halv milliard rett i lomma
Etter å ha skrevet flere nyhetssaker om juks og kriminalitet i hjemmetjenesten, bestemte de svenske journalistene seg for å undersøke hvor ille det faktisk sto til med selskapene som hadde blitt tatt i juks og kastet ut av kommunene.
Tusenvis av avtaler
• I Sverige er det veldig mange private aktører i hjemmetjenesten og i andre deler av velferden. For å ta ett eksempel:
• Ifølge den svenske foreningen for kommuneøkonomer hadde Region Stockholm i fjor 2000 aktive avtaler med omtrent 1000 ulike private helse- og omsorgsbedrifter, som betyr at det utbetales milliardbeløp til private aktører hvert år.
• Overgangen fra offentlig til privat drift startet på 1990-tallet, da nabolandet vårt gradvis åpent for private kommersielle aktører i velferden. Det førte etter hvert til at svært mange privatpersoner opprettet kommersielle selskaper som leverte hjemmetjeneste til kommunene.
• I 2009 innførte Sverige en lov som gjorde det enkelt for kommunene å innføre fritt brukervalg og fri etableringsrett innen for eksempel hjemmetjeneste.
• Det var også valgfritt å innføre loven. Noen kommuner innførte aldri fritt brukervalg.
• Først ti år senere innførte de en regel om at disse leverandørene måtte ha godkjennelse av en tilsynsmyndighet før de fikk drive hjemmetjeneste.
– Mange kommuner fikk veldig mange hjemmetjenesteleverandører fordi hvem som helst kunne etablere seg, sier journalist Mira Klingberg Hjort.
At det skjulte seg kriminelle bak flere av de kommersielle aktørene, fikk Sverige for alvor erfare i 2013. Avsløringer om kriminelle nettverk bak hjemmetjenesteselskaper i kommunen Södertälje endte som en av Sveriges dyreste og lengste rettssaker. Til slutt ble 32 personer som hadde drevet med privat hjemmetjeneste tiltalt for grovt bedrageri overfor kommunen. I årene som kom dukket sakene om kriminalitet opp i flere kommuner på løpende bånd.
Åtte av ti svensker mener velferdskriminalitet er en trussel mot samfunnet
Martinsson og Klingberg Hjort undersøker i boka 66 private hjemmetjenesteselskaper som har blitt tatt for svindel i perioden 2013–2020.
De fant ut at disse selskapene hadde klart å ta ut en halv milliard svenske kroner i fortjeneste. Pengene var betaling de hadde mottatt av kommunene – i mange tilfeller for hjemmetjenester de aldri hadde levert. Flere av selskapene som ble avslørt, fikk fortsette i andre kommuner.
Registrerte hjemmebesøk fra kontoret
Ett av selskapene de undersøkte var hjemmetjenesteselskapet Freja assistanstjänst. I 2016 hadde selskapet en fortjeneste på 22 prosent, og samme år tok eieren ut åtte millioner kroner i utbytte.
Hjemmetjenestebesøkene hadde ikke blitt registrert hos brukeren, men fra sjefens kontor
• Les også: En ansatt i Posten svindlet til seg 3,2 millioner.
Hvordan kan et selskap som leverer hjemmetjenester for kommunen tjene så mye penger? Det kom for en dag i 2019.
Stockholm kommune oppdaget at hjemmetjenestebesøkene ikke hadde blitt registrert hos brukeren, men fra sjefens kontor. Sjefen hadde logget besøkene manuelt før fakturaene ble sendt til kommunen. Det dreide seg i tillegg om brudd på arbeidsmiljøloven, og brukerne som ikke hadde fått tjenester utført slik det var bestilt. Kommunen sa opp avtalen umiddelbart.
Andre eksempler fra boka er hvordan kommuneansatte som mistenker at eldre ikke egentlig får besøk av hjemmetjenesten de betaler for, skjuler seg i buskene for å spionere på om det faktisk dukker noen opp. De ble vitne til svindelen i sanntid. Ingen kommer eller går fra boligen de spionerer på, samtidig som selskapet registrerer at besøket er utført.
Hjemmehjelp er praktisk hjelp i hjemmet. I Sverige har kommuner avslørt at flere av de kommersielle hjemmetjenesteselskaper systematisk tok betalt for hjemmebesøk de ikke leverte. Illustrasjonsfoto.
Bjørn A. Grimstad
Havnet bakpå
– I Norge står vi overfor et stortingsvalg der høyresiden vil åpne opp for enda flere kommersielle private aktører, ser dere noen åpenbare fallgruver norske kommuner kan havne i, hvis markedet for kommersielle aktører åpnes mer opp?
– I Sverige har det blitt innført forsøk på å kontrollere situasjonen steg etter steg, så det kan være lurt å se til Sverige. Da loven om valgfrihet ble innført for ti år siden, snakket man ikke om risikoen for svindel i det hele tatt. Først ti år senere innførte man tilsynsplikten, sier journalist Karl Martinsson.
– Når man utformer et system der private aktører drifter tjenester for det offentlige og får betalt for det, må man ha i bakhodet at det finnes dem som vil svindle til seg penger. Man må jobbe med hvordan man skal hindre de mulighetene. Ikke vær naive, for å si det helt enkelt, sier journalist Mira Klingberg Hjort.
• Les også: Slik stjeler kriminelle sjefer lønna fra ansatte
Ideologiske skyttergraver
De to mener venstre- og høyresidens ideologiske syn på velferdstjenester sto i veien for en diskusjon om hvordan man skulle forhindre kriminelle fra å utnytte systemet.
– Det har vært ideologiske skyttergraver fra begge sider. Venstresiden snakket om profitt i velferden fra et moralsk perspektiv, samtidig som høyresiden snakket om valgfrihet fra et ideologisk perspektiv. Hvordan de rent praktisk skulle løse problemene som kunne oppstå ved å innføre et valgfrihetssystem, var det mindre snakk om, sier Martinsson.
De to understreker at de som journalister ikke tar stilling til om de er for eller imot private velferdstjenester.
– Hva slags mulighet har ansatte i norske kommuner til å forhindre denne typen kriminalitet?
– Det handler om å være mistenksom. Se etter om et selskap tar ut mye i fortjeneste. Det skal ikke være mulig i hjemmetjenesten. Nesten alle penger inn i selskapet er erstatningen man får av kommunen for å drive hjemmetjeneste. Se på økonomien, se etter store tall, og om noe virker mistenkelig. Anta at det finnes dem som vil svindle deg, sier Klingberg Hjort, og legger til:
– Hvis det finnes muligheter for å få utbetalinger fra velferdssystemet, kommer kriminelle til å benytte seg av det. Det handler om hvilken risiko man er forberedt på å ta, om man synes det er verdt det.
Velferdskriminalitet, hva er det?
Denne svindelen som rammer hjemmetjenesten, kalles velferdskriminalitet og har fått stor oppmerksomhet i Sverige de siste årene.
Siden rettssaken i Södertälje i 2013 har debattene rast, og det er blitt skrevet flere offentlige rapporter om temaet. I tillegg er det nå nasjonale råd og kommunale grupper som jobber mot velferdskriminalitet.
Åtte av ti svensker i et utvalg svarte i en Pwc-undersøkelse fra i fjor at velferdskriminalitet er en trussel mot samfunnet. Mange svarte at kriminaliteten må slås ned på, samtidig som de hadde liten tiltro til kommunenes arbeid.
Infiltrasjon, trusler og forfølgelse
I en rapport fra 2022 fra det svenske kriminalitetsforebyggende rådet (Brå) skriver de at det er vanskelig å definere velferdskriminalitet, fordi det er vanskelig å definere hva som er velferd.
Brå velger å avgrense det til offentlige utbetalinger som skulle ha gått til innbyggernes velferd, men som i stedet havner i lomma på firmaet som skal utføre jobben. Her er eksempler:
• Kriminelle som skjuler seg bak bedrifter eller foreninger, og av og til er de også tilknyttet organiserte kriminelle.
• Enkeltpersoner som lurer til seg penger fra Nav eller Lånekassen.
• Kriminelle som infiltrerer kommuner og andre myndigheter for å få informasjon som kan være nyttige for sin kriminelle virksomhet.
• Trusler mot og forfølgelse av ansatte i kommunen.
Ingen behandling eller overbehandling
En svensk rapport om velferdskriminalitet fra i fjor forklarer at metodene de kriminelle bruker ofte går utover pasientsikkerheten. Metodene er i hovedsak knyttet til hvordan de får betalt:
• Fast utbetaling: I Sverige kan private aktører drive helsehus for regionene og kommunene, og hvis en kriminell aktør står bak dette helsehuset, kan de velge å droppe arbeidsoppgaver for å spare penger hvis de uansett får en fast betaling av kommunen. Det kan for eksempel dreie seg om undersøkelser av pasienter eller prøver som skal sendes til analyse.
• Betalt per tjeneste: Hvis de får betalt per tjeneste de utfører, kan de utføre unødvendig mange undersøkelser og behandlinger for å få ekstra betalt av kommunen eller regionen.
Innen tannhelse (*2) har de sett eksempler at det uføres omfattende behandlinger på mennesker som er i livets siste fase. De skriver også at kommuner og regioner ofte oppdager velferdskriminalitet nettopp fordi de er i gang med å undersøke dårlig helsetilbud eller pasientsikkerhet.
Tannhelsen i Sverige er også et populært mål for velferdskriminelle.
colourbox.com
Tappes for milliarder
Det finnes i dag flere ansatte i svenske kommuner som jobber med å avdekke og stoppe velferdskriminalitet. Greger Lilliebladh er en av dem, og er intervjuet i boka. Han sitter med Excel-ark for å gjennomgå økonomien til de private hjemmetjenesteselskapene, og mener det er mistenkelig hvis et selskap har over 10 prosent i fortjeneste.
Han mener at fordi den totale omsetningen av hjemmetjenesten i Sverige er på mange milliarder, så spiller det liten rolle hvor mange prosent som går med til svindel. Summen blir uansett et tresifret milliontall.
I en rapport fra 2022 fra det svenske kriminalitetsforebyggende rådet (Brå) kommer det fram at svenske kommuner kjøpte tjenester for 104 milliarder fra private aktører i 2020. Det tilsvarer 15 prosent av kommunenes utgifter, og hoveddelen går til helse og omsorg. Det er store variasjoner: I noen kommuner kjøper de 2 prosent av tjenestene sine fra private, i andre er det 44 prosent. I tillegg kommer de svenske regionene, som kjøpte inn private tjenester for 52 millioner samme år.
«Minuttstyring»
Journalistene forteller at flere kommuner har valgt å gå bort fra loven om valgfrihet, så de kan bestemme hvor mange kommersielle aktører de vil gi tillatelse til, slik at kontrollen av hjemmetjenesten skal bli mer håndterlig.
Samtidig peker de på at mer kontroll også har en bakside. I Sverige har de fått en debatt om det de kaller «minuttstyring» av hjemmetjenesten.
– Det er blitt veldig detaljerte krav til hva du skal rekke å gjøre på et hjemmebesøk, og til hvordan du skal dokumentere hvilke oppgaver du har utført til ulike tidspunkt. Det skaper stress, og begrepet minuttstyring brukes som en motsats til en tillitsbasert helse- og omsorgstjeneste, sier journalist Karl Martinsson.
De forteller at det i Sverige pågår diskusjoner om hva det er man faktisk har mulighet til å kontrollere.
– Kommunene ber de private aktørene dokumentere at de har rutiner, men tradisjonelt foregår det få kontroller av om disse rutinene faktisk følges. Det svaret får man ikke gjennom minuttstyring og massevis av regler for hvordan hjemmetjenesten skal utføres, sier han.
Svindelen blir mer avansert
Selv om alle private aktører i velferden i Sverige siden 2019 har måttet ha godkjenning, fungerer ikke denne ordningen alltid som den skal.
Tilsynsmyndigheten mener de ikke har nok finansiering og ressurser til å granske de private aktørene, og flere aktører får fortsette på tross av varsler om fusk. Det har også vært eksempler på at aktører mister tillatelsen i en kommune og etablerer seg på nytt i en annen.
I Brå-rapporten fra 2022 skriver de at det er vanskelig for kommunene å rettsforfølge personene som står bak de kriminelle selskapene.
En rapport fra 2024 om Välfärdsbrottslighet innom hälso- och sjukvård och Tandvård kommer det fram at det stor forskjell på hvordan regionene og kommunene jobber med velferdskriminalitet. Alle de kartla, drev et internt kontrollarbeid for å følge opp kontrakter og granske fakturaer, men utover dette var forskjellene store. Det kan skyldes ressurser, men også vurderingen av hvor stor risiko det er for kriminalitet, skriver de.
Dette forteller kommuner som jobber aktivt og strukturert med velferdskriminalitet, ifølge rapporten:
• Problemet øker
• Svindelen blir mer avansert
• De oppdager koblinger til organiserte kriminelle.
Samtidig finnes det kommuner som ikke har oppdaget noe.
Kilde: Välfärdsbrottslighet innom hälso- och sjukvård och Tandvård
og Välfärdsbrott mot kommuner och regioner. Brå Rapport
Vil varsle hverandre
Et offentlig utvalg i Sverige har vurdert hvordan kommuner og regioner skal kunne varsle hverandre om kriminelle aktører. De la fram sine forslag i fjor høst.
De foreslår blant annet en lovbestemmelse som åpner opp for at taushetsplikten kan brytes for å gjøre det lettere å dele informasjon mellom kommuner, regioner og andre myndigheter. SKR, som er KS' svenske søsterorganisasjon, skrev i en pressemelding like før nyttår de er positive til lovforslaget, men at det fortsatt er flere svakheter ved forslaget.
– Vi må kunne slå ned på velferdskriminaliteten. En økt informasjonsutveksling er en viktig del av det, og regjeringen må fortsette arbeidet i bred front med lovendringer og andre tiltak innen for eksempel offentlige anskaffelser, skriver øverste leder i SKR, Anders Henriksson i pressemeldingen.
*1 Den originale tittelen på boka er «Hemtjänstmaffian».
*2 Tannhelse er i større grad betalt av det offentlige enn i Norge.