Hennika Lillo-Stenberg

Hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

– Våg å være litt vanskelig, og våg å stille enda flere spørsmål. Hvis du møter på mye motstand, betyr det at du leter på rett sted, sier den svenske eksperten på velferdskriminalitet Linnéa Graaf til Fagbladet.

Graaf har jobbet med å avdekke velferdskriminalitet i helse- og omsorgssektoren, særlig innenfor hjemmetjenesten, i mer enn ti år.

• En ansatt i Posten svindlet til seg 3,2 millioner.

Hun mener alle som jobber i kommunen kan bidra til å stanse velferdskriminalitet. Graaf peker særlig på de som på ulike måter påvirker utbetalinger eller innvilgende vedtak, eller de som utarbeider avtaler og har kontakt med private aktører.

– Men det gjelder også saksbehandlere, ledere på ulike nivåer, økonomer eller analytikere hvis kommunen har det, sier hun.

Avslør dem før politiet

– Det er en vanlig misforståelse å tro at velferdskriminalitet blir løst av politiet som i en heftig krimserie, men det beste er om kommunalt ansatte sørger for at pengene ikke betales ut til å begynne med, da slipper jo politiet å kobles på. Som kommunalt ansatt har man en kjempestor mulighet til å bli en hverdagshelt!

Velferdskriminalitet, altså at organiserte kriminelle svindler kommunen og statens velferdstjenester gjennom blant å opptre som private aktører, er blitt avslørt i stor skala i Sverige.

Graaf fortalte i foredraget sitt at hun i starten møtte på motstand da hun ville undersøke leger som hadde utført feilaktige utbetalinger, fordi man tvilte på at leger drev med kriminalitet. Arbeidet hennes avslørte svindel for hundretalls millioner.

Jo Straube

De kriminelle er til stede i hjemmetjenesten, tannhelsetjenesten, skoler, barnevern og blant fastleger, for å nevne noe. Metodene er kreative og mange; utnyttelser av refusjonsordninger og lønnstyveri er noen av dem.

Debatten om velferdskriminalitet har også kommet til Norge de siste årene. Den var tema under årets konferanse om svart økonomi i regi av Fagforbundet og NTL.

• Brenna: – Det er fortsatt behov for en betydelig innsats for å hindre at mennesker blir utnyttet på jobb.

– Det er bare et tidsspørsmål før neste sjokkbølge skyller innover Norge. Er politikerne våre forberedt? skrev Fagforbundets leder Mette Nord i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv i forbindelse med konferansen.

Kastet koronatester i søpla

Svenske Graaf var en av foredragsholderne.

Hun er utdannet økonom, og jobbet i Region Stockholm(*1), før hun startet for seg selv i fjor.

I Region Stockholm avdekket hun hvordan kriminelle opprettet private helse- og omsorgsselskaper, og svindlet kommunene for beløp i hundremillionerklassen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) deltok også på konferansen om svart økonomi.

Jo Straube

Ifølge den svenske foreningen for kommuneøkonomer hadde Region Stockholm i fjor 2000 aktive avtaler med omtrent 1000 ulike private helse- og omsorgsbedrifter, som betyr at det utbetales milliardbeløper til private aktører hvert år.

Ett av eksemplene hun fortalte om, skjedde under pandemien. Private selskaper fikk i oppdrag av kommunen å utføre koronatester, som blant annet skulle brukes til å godkjenne om folk kunne få reise utenlands.

Selskapet Doktorgruppen, ble siktet av politiet for mistanke om å ha latt være å analysere testene, og gitt omtrent 35.000 svensker grønt lys for å reise på feilaktig grunnlag.

Legen bak selskapet skal ha tjent titalls millioner, og klarte å forlate landet før politiet fikk tak i ham, som har ført til at etterforskningen ble lagt på is, skriver svt.se.

Ifølge Graaf sto personene bak Doktorgruppen, også bak et privat selskap som drev et helsesenter for Region Stockholm før de startet med koronatesting.

– Det er bare ett eksempel på hvordan de samme aktørene kan drive flere ting samtidig.

• Lønnstyveri: Slik stjeler kriminelle sjefer lønna fra ansatte.

Truer pasientsikkerheten

– Det handler om pasientsikkerhet, sier Graaf.

– Når vi skulle forklare hvorfor det er viktig å kontrollere økonomien til de private aktørene, nyttet det ikke å bare snakke om kriminalitet. Det var først når vi begynte å snakke om pasientsikkerheten at vi fikk gjennomslag. Denne kriminaliteten går utover pasientene, som får mindre og dårligere omsorg. Det gjelder å lykkes i å forklare dette for kommunen, sier hun.

Hun råder også ansatte i kommunen som skal ettergå private aktører til å være gode på å samarbeide.

– Man må ta hverandre til hjelp, for dette er ikke noe man kan løse helt alene. Ofte kan man ha bruk for ulik kompetanse for å forstå hva det er man ser på. Det er sjelden at jeg har løst disse sakene helt alene. Vi har samlet ulike eksperter rundt et bord for å forstå hva det mistenkte selskapet har gjort, og på hvilken måte de kan ha klart å utnytte systemet. Når man jobber tverrfaglig dukker nøkkelen til å forstå problemet opp, og til slutt forstår man hvordan kriminaliteten har foregått.

• Aleksandra er useriøse arbeidsgiveres verste fiende.

– Hva er ditt råd til ansatte som møter på en ledelse som ikke er så interessert i å bruke tid på å avdekke velferdskriminalitet i kommunen?

– Da får man gå til sjefens sjef. Det er viktig at de som bestemmer får vite om det mistenkelige man har observert. En enkelt sjef skal ikke kunne forhindre et godt arbeid. Man må prøve å belyse problemstillingen fra flere sider, og forklare hvorfor dette er viktig.

*1 En svensk region tilsvarer en norsk fylkeskommune. De er på samme nivå i strukturen, men har litt ulike oppgaver.