Leif Martin Kirknes

redaksjonen@fagbladet.no

Ord som «kvalitet» og «kompetanse» brukes omtrent like hyppig når Arbeiderpartiet og dets «hovedmotstander» Høyre omtaler barnehager. Så når Arbeiderpartiets Tonje Brenna også erkjenner behovet for private barnehager, hva er egentlig forskjellen på de to partiene?

Høyres barnehagepolitiske talsperson Kari-Anne Jønnes mener partiene har en ulik oppfatning av hva som er likebehandling mellom private og kommunale barnehager. Det kommer blant annet fram når Brenna mener det er bra å ta grep som gjør at det ikke lønner seg å være en del av en kjede,ifølge Jønnes. 

– Mitt ønske fra Arbeiderpartiet er større fokus på kvalitet og innhold, og mindre på hvem som driver. Et tydelig fokus framover på at vi trenger alle barnehager, og å sørge for like og rettferdige vilkår, i tråd med hvordan barnehagesektoren ser ut i dag.

– Byråkrati

Hun forteller at det for Høyre er viktig å sikre foreldrene valgfrihet og å sørge for likebehandling av alle barnehager, uavhengig av om de er i offentlig eller privat eie.

– Det viktigste er at barna har en god og trygg barnehage som skaper gode oppvekstvilkår. Barna skal ha det like godt i private barnehager og offentlige barnehager, og det er kvalitet og innhold som er det viktige, sier hun.

• Vil teste ut seks timers arbeidsdag for barnehageansatte – uten redusert lønn

Høyre mener barnehageforliket, der et bredt flertall på Stortinget ble enige om å la private bistå med å gi full barnehagedekning, gjennom de siste 20 år har bevist at de private barnehagene er en veldig verdifull og helt nødvendig del av det norske barnehagetilbudet.

– Det har ikke Tonje Brenna sagt seg uenig i?

– De sier at de ikke er imot private barnehager, men vi har ulik vinkling til hvordan vi skal sikre åpenhet om økonomien i barnehagene, samtidig som vi sørger for at pengene vi bruker i barnehagehage skal brukes på barna, og ikke byråkrati, sier Jønnes.

Forstår ikke iver

Hun tror lovendringene som Støre-regjeringen har lagt fram, vil være blir fordyrende. Det skyldes nye krav til styrearbeid og formelle selskapsstrukturer, samt det Høyre oppfatter som unødvendig rapportering – og mer byråkrati.

Samtidig er hun enig i at regelverket som fulgte av barnehagereformen, trenger en oppdatering. Imidlertid er Høyre opptatt av at endringene skal gjøre at det «fortsatt er mulig å drive barnehage på en god måte, uavhengig av hvem som eier den». Alt i alt har dagens system fungert bra, og med god tilfredshet blant foreldrene, påpeker hun.

– Det er derfor vi ikke forstår iveren etter å endre og komme med store lovendringer som gjør det vanskeligere å drive gode barnehager.

– Hvordan vanskeligere, mener du?

– Hvis man for eksempel skal endre i driftsgrunnlaget i private barnehager, så vil det gjøre det vanskeligere for private barnehager å ha en forutsigbar og trygg drift, som igjen vil gå utover kvaliteten i tilbudet til barna. Når vi vet hvor viktige barnehager er for å gi unger med ulik bakgrunn like muligheter og den sosiale utjevningen, må det være det viktigste, sier Jønnes.

Ulike meninger

Jønnes mener det å gå med overskudd er en del av sunn forretningsdrift. Overskudd kan også reinvesteres i for eksempel kunnskap for de ansatte, bygninger og lekeapparater, alt til glede for barna.

Barnehagesektoren er mangfoldig, og mange små, frittstående og ideelle barnehager sliter med å gå i pluss, påpeker Jønnes, mens andre barnehager drar nytte av stordriftsfordeler som del av en kjede.

• Hva slags forelder er du? Se hva de ansatte i barnehagen sier om deg

– Disse har et noe større overskudd. Men at barnehager eller sunne bedrifter går med overskudd, er et tegn på god drift. Vi mener det er grunnleggende feil at du ikke kan gå med overskudd, sier hun, og påpeker at også kommunale barnehager har stordriftsfordeler.

– Det har vel kommet fram noen eksempler på mulig utidig bruk av overskudd?

– Da er mitt spørsmål om det er noe Arbeiderpartiet mener kjennetegner hele sektoren, og om man skal straffe en hel sektor for noen uheldige hendelser. 

Åpenhet

Jønnes erkjenner at Ap og Høyre har ulikt syn rundt hvorvidt det er greit for investorer å gå inn i barnehagesektoren. Men hun mener også Høyre har prioritert åpenhet om private barnehagers økonomi.

– Ap og Høyre har noe ulikt syn på hvordan barnehagesektoren skal innrettes framover. Men vi har vært enige i lang tid om at vi ønsker også mer åpen åpenhet og transparens i barnehagesektoren, sier Jønnes.

Et av tiltakene Solberg-regjeringen innførte, var å samle tilsynet med private barnehager i en sentral enhet plassert i Molde. Tidligere hadde den enkelte kommune ansvaret.

– Samtidig er det ikke sånn at profitt er noe som kjennetegner barnehagesektoren. Norsk barnehagemonitor viser at omtrent 1/3 av private barnehager går med underskudd og Velferdstjenesteutvalget fant heller ingen tegn på «superprofitt» innen barnehagesektoren, sier hun.

Velferdstjenesteutvalget, som leverte sin rapport 2020, konkluderte med at lønnsomheten i private barnehager var noe større enn den «burde være» gitt risikonivået. De konkluderte med at de ikke hadde gjort omfattende funn av såkalt «superprofitt», men for ordens skyld kunne de heller ikke fastslå at slikt ikke fantes.

«Flertallet utelukker ikke at det realiseres meravkastning utover normalavkastning (superprofitt) i de ulike velferdssektorene, men mener for at det ikke er mulig å anslå størrelsen på denne presist nok ved å anvende standardmetoder for beregning av superprofitt på eksisterende regnskapsdata uten omfattende justeringer.», het det i rapporten.

– Tonje Brenna mener private barnehagekjeder innebærer mindre mangfold, grunnet oppkjøp og dermed færre frittstående. Hva enker du om den påstanden?

– Jeg mener det er en grov forenkling. Det er stort mangfold både internt i de ulike kjedene og mellom kjedene. Barnehagekjedene er også drivere av kvalitet og systematikk. Det handler ikke om enten eller, det handler om rettferdige vilkår for videre drift av et stort mangfold av barnehager.