Kulturarbeidere splittet over nye lokaler: – En tragedie at vi havnet her

INGEBORG V. RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Siden 1909 har alle de ansatte ved Den Nationale Scene i Bergen holdt hus i art nouveau-bygget på Engen i Bergen sentrum. Men rommene var små og bygget for en annen tid. I midten av desember begynte derfor en ny tid for store deler av arbeidet bak den nasjonale scenen. Fra da av er kulturarbeiderne på plass i Simonsviken på Laksevåg utenfor Bergen sentrum.

SJEKK UT: Den interaktive presentasjonen «De usynlige kulturarbeiderne»

Ansatte på malersal, snekker, smie, konstruktør, maskeverksted, rekvisittmaker, møbeltapetserer, prøvesal, kostyme, økonomi, salg, marked og kommunikasjon kan nå boltre seg på 6000 kvadratmeter. De gamle verkstedlokalene
i sentrum er frigjort til prøvesaler.

Lukten av nytt treverk

Innenfor dørene i det nye verkstedet lukter det helt nytt. I snekkerverkstedet er det akkurat nå en litt roligere periode, mens de venter på å starte med kulissene til «En handelsreisendes død» og «De må føde oss eller pule oss for å elske oss». Begge med premiere i mai.

– Vi har vært i full produksjon siden vi flyttet inn i august. Det eneste vi mangler er å få satt opp noen småskap og slikt. Det har blitt et skikkelig flott verksted, sier Andreas Søderlund.

TRE GANGER SÅ STOR PLASS: Andres Søderlund er er leder på snekkeravdelingen og stortrives med at ingen dag på jobb er lik. I det nye verkstedet jobber de med flere scenografier av gangen.

Kathrine Geard

Sammen med Mikolaj Dolata er han i gang med å reparere en stol. De fire snekkerne har 450 kvadratmeter å jobbe på. Før hadde de 150. De trives med jobben.

– Ingen dag er lik. Det er gøy. Her i det nye verkstedet kan vi jobbe mer effektivt med flere scenografier av gangen, sier Søderlund.

Gjenvinning i smia

Rett innenfor døra på kortveggen hos snekkerne holder smia til. For en moderne smed er åpen ovn og ambolt erstattet med aluminiumsprofiler, noe stål og et moderne sveiseapparat (NB: Akkurat dette skiftet skjedde en god stund før de flyttet fra Bergen sentrum, red.anm.).

{s1}

– Aluminium er stabilt og holdbart og lett å gjenvinne. Slik blir det mindre svinn. Vi jobber med gjenbruk og tenker grønt her på verkstedet, forteller Lars Brokeland.

Han og medsmed Richard Burton er i gang med en plattform til «En handelsreisendes død».

ET EGET ROM: Richard Burton er smed og i full gang med å lage en plattform til stykket «En handelsreisendes død».

Kathrine Geard

– Vi lager skjelettet her som snekkerne senere skal kle inn, forklarer Brokeland.

Han kommer fra industrien og har alltid ønsket å jobbe med kultur.

– En tragedie

Noen av de ansatte er helt nye og husker ikke de gamle verkstedene på teateret. Andre har tilbragt 20–30 år på Engen før de måtte flytte.

• Slik skal kulturarbeidere lære av hverandre

Mens smedene og snekkerne er storfornøyde, savner teatermaler Villa Drønen sitt ærverdige gamle arbeidssted, hvor hun begynte i 1989. Hun synes pulsen forsvinner når de er så langt unna skuespillerne og musikken.

– Jeg synes det er en tragedie at vi havnet her. Jeg trivdes godt i det fineste huset i den fineste byen. Når de er på besøk her i huset, da koser jeg meg, sier Drønen.

NOEN TRIVES - ANDRE IKKE: Teatermaler Villa Drønen (i midten) savner sitt gamle arbeidssted hvor hun begynte i 1989. Hun synes pulsen forsvinner når de er så langt unna skuespillerne. Kollegaene Bjørn Are Evjen, teatermaler og designer og Vasylyna Kharchevka, dekorasjonskonsulent og scenograf, ser ikke like mørkt på det og liker de nye lokalene.

Kathrine Geard

Kollegaene, teatermaler og designer Bjørn Are Evjen og dekorasjonskonsulent og scenograf Vasylyna Kharchevka ser ikke like mørkt på det.

– Her er det stort og fint og alt er lagt til rette for oss. Jeg er positiv. Det er tungt å flytte, men jeg ser mange muligheter. Det er spennende å starte på scratch, sier Kharchevka.

De tre jobber med graffitien til stykket «De må føde oss eller pule oss for å elske oss». Det krever en løsning som kan vaskes vekk etterpå.

– Akkurat nå tester vi ut hvordan denne tusjen og bakgrunnen reagerer sammen. Må vi bestille dyr folie fra utlandet, eller holder det å bruke tusjene fra Panduro, sier Evjen.

Nyinnflyttet kostymeavdeling

Bak de nøye sorterte trådsnellene ligger det timevis med arbeid. Vibeke Sebak er kostymesyer og Elin Haraldsø er tilskjærer. På et verksted med stor plass skal mye sorteres og organiseres for at alt bli helt tipp topp.

SNELLENES TUR: Bak de nøye sorterte trådsnellene har tilskjærer Elin Haraldsø kostymesyer Vibeke Sebak brukt timevis ed arbeid. Kostymeavdelingen var de siste som kom flyttende til det nye verkstedet. Det har vært en lang og vanskelig prosess å akseptere at kostymeavdelingen skulle ut av teateret på Engen for dem begge to.

Kathrine Geard

– Det har vært noen hektiske måneder. Vi var de siste som kom flyttende hit sammen med tusenvis på tusenvis med kostymer, sier Sebak.

De har brukt mest tid på det nye kostymelageret. Ikke bare måtte alt pakkes ned og sorteres inn i et nytt system: Alle kostymer måtte fryses så ingen insekter ble med inn i det nye lageret.

{s2}

– Vi har et enormt kostymelager. Den eldste kjolen er fra 1860. Vi har klær fra alle tidsepoker. Vi er veldig stolte av lageret vårt i kjelleren, forteller hun.

Nå er de i full gang med produksjonene til de første forestillingene hvor alt lages på nytt sted.

• Ragnhild (27) er medlem nummer 400.000 i Fagforbundet

– Det har vært en lang og vanskelig prosess å akseptere at kostymeavdelingen skulle ut av teateret på Engen. Nå håper vi at vi får et godt teatermiljø her ute også, sier Haraldsø.

Alt på et sted

Hatter i alle farger og fasonger henger i taket i kjelleren hvor kostymene har fått plass. Kostymesyer Linn Therese Michelsen viser fram de mange kostymene. Hun forteller at de har sortert samtidig som de hadde produksjon.

Kathrine Geard

Det er fjerde gang hun er med å på skifte lager. Tidligere har det vært mye bæring i trapper og tunge løft fra loft i tillegg til henting av kostymer fra lager utenfor teateret. Mange av klærne har heller ikke alltid fått den gode omsorgen de fortjener.

Michelsen er fornøyd. Det er lettere å finne fram til riktig kostyme når de kan se hva de faktisk har.

– Den aller største forskjellen er at vi har alt på et sted. Vi kan sette sammen hatt, uniform, støvler og skjorter fra ett sted og ikke fire.