Ole Palmstrøm
serina@lomedia.no
Da Kyrre Ødegaard sa opp den siste jobben sin, trodde han at han hadde mange andre jobbmuligheter innen salg og finans. Dette viste seg å være feil.
– Det er akkurat som at man bare skal ha unge mellom 25 og 30 år, forteller Kyrre om arbeidsmarkedet.
51-åringen skjønte at han plutselig ble sett på som gammel. Arbeidserfaringen hans ble heller ikke verdsatt.
Han begynte å søke på stillinger som han følte seg overkvalifisert for, og registrerte seg som arbeidssøkende hos Nav.
– Det var tøft å innse at jeg ikke var så attraktiv som jeg trodde, innrømmer Kyrre.
For Kyrre Ødegaard er det blitt viktig å ha en meningsfull jobb.
Ole Palmstrøm
Blir helserekrutt
En dag dukker det opp en reklamevideo på Facebook som fanger Kyrres interesse. Annonsen handler om et prosjekt som tilbyr arbeidssøkere en enklere vei til fagbrev som helsefagarbeider.
Menn i Helse
Utdanningsløpet Menn i Helse kan gjennomføres på to og et halvt år.
Opplegget blander teori og praksis allerede fra start, slik at rekruttene tidlig skal få kjenne på om rollen er noe for dem eller ikke.
Deltakerne, som kalles helserekrutter, veksler mellom å få penger fra Nav og lønn fra kommunen.
Kyrre er nysgjerrig på om prosjektet kan være noe for ham, og spør en deltaker. Rådet han får er: Om du har et omsorgshjerte, så må du kjøre på.
Nå er han en av Menn i helses helserekrutter, og har praksis ved Nordseterhjemmet i Oslo. Han angrer ikke på valget.
– Det har nok vært sunt for meg å bytte jobb. Her er det ikke noe pengejag, og det er ganske deilig, faktisk.
• Meninger: Menn i helse gir store samfunnsgevinster
Foreldrenes død ga nytt perspektiv
18 år gamle Kyrre ville vært overrasket. Før tenkte han på helsefagarbeidere som «dem nederst på helse-rangstigen». Den unge Kyrre var mer motivert av penger enn av omsorg.
Med tiden endret verdiene hans seg. Da foreldrene hans skulle dø, fikk han en større respekt for ansatte i helsesektoren.
– Den omsorgen og kjærligheten de hadde – ikke bare for moren eller faren min, men også for meg – den rører meg.
Berit Donsoig (89) og Kjell Storøy (88) er beboere ved Nordseterhjemmet.
Ole Palmstrøm
Kyrre har blanke øyne når han forteller om en hendelse som tok sted etter farens død:
– Det var ei ansatt som var til stede på sykehuset da faren min gikk bort, som jeg møtte i Frognerparken noen uker eller måneder senere. Da løp vi en runde sammen.
Noen av de eldre som Kyrre jobber med i praksisplassen på Nordseterhjemmet, kan minne om foreldrene. For ham er det en ærefull oppgave å tilby omsorg til både seniorene og deres pårørende.
• Mannsutvalgets rapport: – Skulle sett flere menn i både sykehus, sykehjem og hjemmetjenester
Stort behov for helsefagarbeidere
Norge kan mangle 24.000 helsefagarbeidere i 2040, ifølge SSB (Statistisk sentralbyrå). Dette jobber Menn i helse for å forebygge.
– Menn utenfor arbeidslivet er en ubenyttet ressurs i helsevesenet, mener Odd Sveli, som er fylkeskoordinator for prosjektet.
I statsbudsjettet for 2025 vil regjeringen styrke tiltaket med åtte millioner kroner. Truls Vasvik, som er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, er stolt av satsingen.
– Vi trenger flere som vil jobbe i helse- og omsorgssektoren, og vi trenger å få flere ut i jobb, fastslår Vasvik.
Ifølge Kyrre har responsen på karriereendringen hans vært utelukkende positiv.
– Jeg tror faktisk noen nesten er misunnelige på meg, forteller Kyrre.
Fra venstre: Fylkeskoordinator for Menn i helse Odd Sveli, helserekrutt Kyrre Ødegaard og stortingsrepresentant Truls Vasvik (Arbeiderpartiet).
Ole Palmstrøm
Berit Donsoig (89) og Kjell Storøy (88) er beboere ved Nordseterhjemmet.
Ole Palmstrøm
Ole Palmstrøm
serina@lomedia.no
Da Kyrre Ødegaard sa opp den siste jobben sin, trodde han at han hadde mange andre jobbmuligheter innen salg og finans. Dette viste seg å være feil.
– Det er akkurat som at man bare skal ha unge mellom 25 og 30 år, forteller Kyrre om arbeidsmarkedet.
51-åringen skjønte at han plutselig ble sett på som gammel. Arbeidserfaringen hans ble heller ikke verdsatt.
Han begynte å søke på stillinger som han følte seg overkvalifisert for, og registrerte seg som arbeidssøkende hos Nav.
– Det var tøft å innse at jeg ikke var så attraktiv som jeg trodde, innrømmer Kyrre.
For Kyrre Ødegaard er det blitt viktig å ha en meningsfull jobb.
Ole Palmstrøm
Blir helserekrutt
En dag dukker det opp en reklamevideo på Facebook som fanger Kyrres interesse. Annonsen handler om et prosjekt som tilbyr arbeidssøkere en enklere vei til fagbrev som helsefagarbeider.
Menn i Helse
Utdanningsløpet Menn i Helse kan gjennomføres på to og et halvt år.
Opplegget blander teori og praksis allerede fra start, slik at rekruttene tidlig skal få kjenne på om rollen er noe for dem eller ikke.
Deltakerne, som kalles helserekrutter, veksler mellom å få penger fra Nav og lønn fra kommunen.
Kyrre er nysgjerrig på om prosjektet kan være noe for ham, og spør en deltaker. Rådet han får er: Om du har et omsorgshjerte, så må du kjøre på.
Nå er han en av Menn i helses helserekrutter, og har praksis ved Nordseterhjemmet i Oslo. Han angrer ikke på valget.
– Det har nok vært sunt for meg å bytte jobb. Her er det ikke noe pengejag, og det er ganske deilig, faktisk.
• Meninger: Menn i helse gir store samfunnsgevinster
Foreldrenes død ga nytt perspektiv
18 år gamle Kyrre ville vært overrasket. Før tenkte han på helsefagarbeidere som «dem nederst på helse-rangstigen». Den unge Kyrre var mer motivert av penger enn av omsorg.
Med tiden endret verdiene hans seg. Da foreldrene hans skulle dø, fikk han en større respekt for ansatte i helsesektoren.
– Den omsorgen og kjærligheten de hadde – ikke bare for moren eller faren min, men også for meg – den rører meg.
Berit Donsoig (89) og Kjell Storøy (88) er beboere ved Nordseterhjemmet.
Ole Palmstrøm
Kyrre har blanke øyne når han forteller om en hendelse som tok sted etter farens død:
– Det var ei ansatt som var til stede på sykehuset da faren min gikk bort, som jeg møtte i Frognerparken noen uker eller måneder senere. Da løp vi en runde sammen.
Noen av de eldre som Kyrre jobber med i praksisplassen på Nordseterhjemmet, kan minne om foreldrene. For ham er det en ærefull oppgave å tilby omsorg til både seniorene og deres pårørende.
• Mannsutvalgets rapport: – Skulle sett flere menn i både sykehus, sykehjem og hjemmetjenester
Stort behov for helsefagarbeidere
Norge kan mangle 24.000 helsefagarbeidere i 2040, ifølge SSB (Statistisk sentralbyrå). Dette jobber Menn i helse for å forebygge.
– Menn utenfor arbeidslivet er en ubenyttet ressurs i helsevesenet, mener Odd Sveli, som er fylkeskoordinator for prosjektet.
I statsbudsjettet for 2025 vil regjeringen styrke tiltaket med åtte millioner kroner. Truls Vasvik, som er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, er stolt av satsingen.
– Vi trenger flere som vil jobbe i helse- og omsorgssektoren, og vi trenger å få flere ut i jobb, fastslår Vasvik.
Ifølge Kyrre har responsen på karriereendringen hans vært utelukkende positiv.
– Jeg tror faktisk noen nesten er misunnelige på meg, forteller Kyrre.
Fra venstre: Fylkeskoordinator for Menn i helse Odd Sveli, helserekrutt Kyrre Ødegaard og stortingsrepresentant Truls Vasvik (Arbeiderpartiet).
Ole Palmstrøm